Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Sel

Banner kommunebilder 2017 - Sel

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.09.2017

Økonomi og økonomistyring
Planlegging
Barn og unge
Helseforebyggende arbeid
Helse- og omsorgstjenester

Sosiale tjenester
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det grønne skiftet
Miljø
Landbruk

Økonomi og økonomistyring

 

  • Kommunen har hatt gode netto driftsresultat de siste årene (se overordna del). I årsbudsjettet for 2017 er netto driftsresultat 0, og budsjettet er saldert med bruk av disposisjonsfond. I økonomiplanperioden 2018-2020 er netto driftsresultat så vidt positivt. Dette er lavere enn anbefalt nivå. Kommunens eget mål er at korrigert netto driftsresultat skal være 1,75 prosent av driftsinntektene. Målet nås ikke i økonomiplanperioden. For å bedre netto driftsresultat er det nødvendig med effektivisering av driften. For å redusere driftsutgiftene er det behov for å vurdere både struktur og nivå på tjenestetilbudet.

  • Kommunen har disposisjonsfond på 10,1 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2016  (se overordna del). Kommunen har som mål å avsette premieavviket på pensjon til fond hvert år. Dette bidrar til at likviditeten er god.  Det er god økonomistyring at inntektene fra premieavviket ikke disponeres til løpende drift. Kommunens mål er at disposisjonsfondet skal utgjøre minst ti prosent av driftsinntektene. Målet er oppfylt i økonomiplanperioden.

  • Kommunen har moderat netto lånegjeld  (se overordna del). Kommunen har som mål at netto lånegjeld skal være maks 70 prosent av driftsinntektene. Med vedtatte investeringer vil lånegjelda utgjøre 91 prosent av driftsinntektene i 2020. Dette er langt over både anbefalt nivå og eget mål. Det er viktig at kommunen får frigjort driftsmidler til egenfinansiering av investeringer og at investeringsnivået vurderes for å holde lånegjelda på et akseptabelt nivå framover.
  • Kommunen har en viss økonomisk handlefrihet, og det virker som det er fokus på de økonomiske målene. Etter Fylkesmannens mening bidrar det til god økonomistyring. God økonomistyring krever også kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen. Målene vedrørende netto driftsresultat og lånegjeld er under press i økonomiplanperioden. Det er derfor viktig å ha fokus på effektivisering av driften og investeringsnivået framover.      
  • I hvilken grad fungerer de økonomiske målene som styringsinstrument?
  • Hvordan arbeider kommunen med å effektivisere driften?

 

Planlegging 

 

  • Fylkesmannens kommuneplankart (se overordna del) viser hvordan Sel ligger an med kommuneplanarbeidet. Kommunen vedtok arealdelen til kommuneplanen i 2016, etter en omfattende og konstruktiv planprosess, der blant annet intensjoner i regional plan for Rondane-Sølnkletten er godt fulgt opp. Samfunnsdelen er fra 2005, men kommunen har kommet langt med en godt forankra revisjonsprosess. Vi oppfordrer kommunen til å ikke vente for lenge med å starte revisjon av arealdelen etter at samfunnsdelen er vedtatt.
  • Kommunen har vedtatt 17 reguleringsplaner de siste sju årene. Fylkesmannens reguleringsplanstatistikk (se overordna del) viser at andelen reguleringsplaner møtt med innsigelse fra Fylkesmannen er lav. Dette er bra.
  • Sel kommune oversender et relativt lavt antall dispensasjonssaker til regionale myndigheter for uttalelse. Dette kan enten tyde på at kommunen følger vedtatt plan i stor grad eller behandler en del dispensasjonssaker uten høring av regional planmyndighet.  
  • Otta er i Regional plan for attraktive byer og tettsteder fastsatt som regionsenter. Ut fra regional planbestemmelse skal kommunen avklare sentrumsavgrensing og gi bestemmelser om blant annet varehandelsetablering gjennom videre kommune- eller reguleringsplanarbeid. Inntil føringene fra regional plan er innarbeidet i, gjelder regional planbestemmelse.
  • Kommunen har gjennomført en god prosess om videre byutvikling på Otta med bred medvirkning, bygget på overordna utviklingsstrategier av «Otta som by- og regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen». Resultat fra fortettingsanalyser med videre ble i liten grad lagt til grunn for den reviderte arealdelen. Fylkesmannen oppfatter at kommunen ønsker en videre byutvikling på Otta i tråd med statlige føringer på areal- og transportområdet, og oppfordrer til å ta dette inn i pågående reguleringsplanarbeid samt ved neste revisjon av arealdelen.

Dialogpunkter

  • Kan kommunen legge til rette for jevnlig revisjon av kommuneplanen framover?
  • Hvordan kan kommunen følge opp regionsenterprosjektet og regional plan for attraktive byer og tettsteder i de tre pågående prosessene med revisjon av reguleringsplaner for Otta?
  • Hvordan kan kommunen videreutvikle planlagt hyttebyggingen på vestsida av dalen, og samordne med utbygging blant annet på Lemonsjøen/Vågå?

 

Barn og unge

 

Grunnskole

  • Resultatene fra nasjonale prøver i Sel varierer en god del fra år til år. Det er viktig at skoleeier holder fokus på andelen elever på de laveste mestringsnivåene. Her er det til dels store forskjeller mellom skolene.
  • Når det gjelder grunnskolepoeng har det vært en negativ utvikling over flere år. Resultatene for skoleåret 2016/17 er bedre, og ligger over gjennomsnittet i Oppland.
  • Skoleåret 2016/17 var det færre elever fra Sel som fullførte første året på videregående skole med bestått (81 prosent) enn året før, og færre enn gjennomsnittet for Oppland (86 prosent).
  • Andelen elever med spesialundervisning i Sel ligger omtrent på gjennomsnittet for Oppland, men andelen er høy sammenliknet med de andre kommunene i regionen. Det viser tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). Fylkesmannen ser det som positivt at en stor del av spesialundervisninga skjer i klasserommet, her har det vært en sterk dreining de siste årene. Relativt mange av elevene får spesialundervisning 1-5 timer i uka.
  • GSI-tall viser at over 35 prosent av lærerne i Sel, som underviser i matematikk, norsk og engelsk, ikke tilfredsstiller de nye kompetansekravene (en lærer som underviser i eksempelvis norsk og engelsk, og som mangler formell kompetanse i begge fag, telles her to ganger). Mest kritisk er det i engelsk på barnetrinnet.
  • Fylkesmannen opplever at Sel, sammen med de andre kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, jobber aktivt og godt med blant annet skolebasert kompetanseutvikling gjennom 6K.

 

Barnehage

  • Sel hatt en positiv utvikling med flere ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene. Andelen assistenter uten fagbrev, målt i andel årsverk, er relativt lav sammenliknet med andre kommuner i Oppland. Det viser tall fra BASIL.
  • Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det skal være minimum en pedagogisk leder per ni barn under tre år, og minimum en pedagogisk leder per 18 barn for barn over tre år. Tall fra BASIL viser at én av barnehagene i Sel oppfyller ikke pedagognormen.
  • Sel har færre barn per voksen i barnehagen enn gjennomsnittet Oppland.
  • Sel samarbeider med de andre kommunene i Nord-Gudbrandsdalen om kompetanseutvikling.
  • Sel har ikke barnehagefaglig kompetanse ansatt i sin administrasjon. Fylkesmannen har liten kjennskap til aktiviteten ut mot barnehagene, men registrerer at kommunen som barnehagemyndighet fører jevnlig tilsyn med egne barnehager.

 

Barnevern

  • Fristbrudd: I følge kommunes rapportering mottok de i første halvår 2017 totalt 47 meldinger. Kommunen sluttførte totalt 41 undersøkelser og hadde fristbrudd i 4,9 prosent av sakene.
  • Akuttberedskap: Sel har et samarbeid med Vågå, hvor Sel er vertskommune. De rapporterte i 2017 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet at de ikke har en formalisert akuttberedskap, og at de har planer om å opprette dette i løpet av året.
  • Tilsyn: Det siste året har Sel kommune ikke hatt hendelsesbaserte tilsynssaker.

 

Dialogpunkter

  • Hvordan arbeider kommunen for å forebygge mobbing?
  • Hvordan vurderer kommunen sin egen praksis rundt spesialundervisning, og hvordan jobber kommunen med inkluderende og tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen?
  • Ett av målene med ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (se overordna del) er at utviklingstiltak i større grad blir differensierte etter kommunenes behov. Hvordan vurderer kommunen sitt behov for kompetanseutvikling med bakgrunn i eksempelvis nye kompetansekrav, læringsresultater og læringsmiljø?
  • Hva forventer kommunen at Fylkesmannen bidrar med i utviklingen av skole- og barnehage?
  • Fristbrudd: Hva gjør kommunen for å forhindre fristbrudd i barnevernet?
  • Akuttberedskap: Hvordan sikrer kommunen at de har barnevernsfaglig kompetanse tilstrekkelig tilgjengelig til enhver tid, nå og framover?

 

Forebyggende arbeid

 

  • Overvekt hos unge: Andelen med overvekt og fedme i kommunen er på 25 prosent, mot 24 prosent i Oppland og 22 prosent på landsbasis. Data er hentet fra nettbasert egenerklæring for gutter og jenter (17 år) i forbindelse med sesjon.
  • Røyking hos gravide: 12 prosent av gravide i Sel oppga at de røykte i starten av svangerskapet, mot 12prosent i Oppland og 9,1prosent på landsbasis, i perioden 2011-2015.
  • Vaksine mot influensa: Andelen over 65 år som har fått influensavaksine sesongen 2015/2016 i Sel er på 23 prosent, mot 21 prosent i Oppland og 24 prosent på landsbasis.
  • Vaksine mot meslinger: 96 prosent av de som er 9 år i Sel er vaksinert etter barnevaksinasjonsprogrammet, mot 94,5 prosent i Oppland og 94,8 prosent i Norge.
  • Bruk av antibiotika: Antibiotikabruken i kommunen er lavere enn i landet som helhet, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept per 1000 innbyggere.

Statistikken er hentet fra Folkehelseprofil

 

Dialogpunkter

  • Overvekt hos unge: Har kommunen en strategi for å forebygge overvekt hos barn og unge, som del av sitt tverrsektorielle folkehelsearbeid etter folkehelseloven?
  • Røyking hos gravide: Har kommunen en strategi for å redusere andel røykende blant unge?
  • Vaksine mot influensa: Hvordan få til en høyere influensavaksinasjondekning i kommunen, hva tenker kommunen om dette?

 

Helse- og omsorgstjenester


Kjernejournal i legevakt

På Nord-Gudbrandsdal legevakt er det fra 2016 til februar 2017 gjort totalt 29 oppslag i kjernejournal. I henhold til Direktoratet for e-helse sine måltall og kategorisering av legevaktens størrelse bør Nord-Gudbrandsdal legevakt i snitt gjøre 4 oppslag per uke.

Eldreomsorg i sykehjem

  • Fylkesmannen mottok 1 vedtak om tvungen somatisk helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra kommunen i perioden 1. januar -30.august.2017.
  • 54 prosent av beboerne på langtidsopphold ble vurdert av tannhelsepersonell i 2016 (tilsvarende tall er 37 prosent på landsbasis og 39 prosent i Oppland).
  • Kommunen hadde 0,82 legetimer per beboer per uke (landsgjennomsnittet er 0,55 og i Oppland 0,65) i 2016

Rehabilitering

  • 83,9 prosent av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i hjemmet har en virksom individuell plan, mot 13,6 prosent på landsbasis og 38,9 prosent i Oppland. Individuell plan er viktig for å sikre god brukermedvirkning.
    Ulikheter mellom kommuner på dette området kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP, og ulik forståelse av når det er hensiktsmessig med IP. Underrapportering skjer når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikkee blir overført riktig til IPLOS-registeret

Rus og psykisk helse

  • Kommunen har fem stillinger i psykisk helse- og rusarbeid for voksne, dette utgjør 11 årsverk per 10 000 innbyggere.
  • Kommunen har 1 stilling i psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge, dette utgjør ni årsverk per 10 000 innbyggere.

Tilskudd i 2017

  • Sel har søkt og fått tildelt tilskudd til kompetanseheving og innovasjon 
  • Sel har ikke søkt tilskudd til seksuell helse.
  • Sel har ikke søkt tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud.
  • Nord-Gudbrandsdal, med Sel som søker, er tildelt tilskudd til kommunalt rusarbeid og tilskudd til Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å øke søknad om stillingsprosent til den interkommunale ruskoordinatorstillingen og FACT-team.

 

Dialogpunkter

  • Kjernejournal i legevakt: Ut fra legevaktens størrelse forventes langt flere oppslag i kjernejournal i perioden. Hva vil kommunen gjøre for å øke bruken av kjernejournal?
  • Tvungen somatisk helsehjelp: Vi har ikke kunnskap om årsaken til at det er så få vedtak i Sel sjukeheim, men  erfaring tilsier at det er mangelfull kompetanse om regelverket, også hos ledere.
  • Rus/psykisk helse: Sel har betydelig færre stillinger en landsgjennomsnittet innenfor rus/psykisk helse. Det gjelder både arbeid med barn og unge og voksne med Hva tenker kommunen om dette?

 

Sosiale tjenester

  • Kvalifiseringsprogrammet: Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at kommunen har 5,5 KVP-deltakere i snitt 1. tertial 2017, og dette er 1,5 deltaker mindre enn forventet.
  • Unge mottakere av sosialhjelp: I 2016 var det 45 sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år i Sel. Ifølge Kostra var gjennomsnittlig stønadslengde for denne aldersgruppen 3,2 måneder i 2016.
  • Økonomisk rådgivning: Det ble i 2016 gitt økonomisk rådgivning i åtte saker til personer som ikke samtidig mottok sosialhjelp. Det er ikke registrert tall på sosialhjelpsmottakere som samtidig mottok tjenesten opplysning, råd og veiledning i samme tidsrom. Ifølge Kostra har kommunen 0,3 årsverk knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning.
  • Økonomisk sosialhjelp til personer med forsørgeransvar til barn under 18år: Det var 136 barn som ble forsørget av forelder/foreldre som mottok sosialhjelp av kommunen i 2016. Av disse var det 42 barn som ble forsørget av foreldre som mottok sosialhjelp i mer enn seks måneder og 19 barn som ble forsørget av foreldre som mottok sosialhjelp i mer enn ti måneder.

Dialogpunkter

  • Kvalifiseringsprogrammet: Kan årsaken til nedgangen i antall deltakere være ressurssituasjon ved kontoret?
  • Unge mottakere av sosialhjelp: Hvordan praktiseres aktivitetsplikten overfor unge mottakere av sosialhjelp, slik at de så raskt som mulig skal bli selvhjulpne?
  • Økonomisk rådgivning: Hva skyldes det lave tallet på tjenesten? Fattes det skriftlig vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17?
  • Økonomisk sosialhjelp til personer med forsørgeransvar til barn under 18år: Hvordan blir barns behov tatt hensyn til ved vurdering av forsørgers rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven? Hvordan identifiserer, kartlegger og følger NAV opp barn som har behov for andre kommunale tjenester?

 

Samfunnssikkerhet og beredskap

 

  • Helhetlig ROS-analyse ( § 2 Forskrift om kommunal beredskapsplikt):Kommunen har gjennomført helhetlig ROS-analyse i samarbeid med Skjåk, Lom, Vågå, Dovre og Lesja kommune, som ble utarbeidet i 2015 og vedtatt i 2016.
    Analysen svarer ut spørsmålene i DSBs undersøkelse på en tilfredsstillende måte med unntagelse av risikovurderinger utenfor kommunen, som kan virke negativt på kommunen og vurderinger av framtidig risiko og sårbarhet.
  • Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ( § 3 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har utarbeidet mål og oppfølgingsplan for samfunnssikkerhet og beredskap, som  er forankret i kommunestyret.
  • Beredskapsplan ( § 4 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen reviderte sin overordnede beredskapsplan sist i 2016. Det er tilfredsstillende, da kravet om revisjon er minimum en gang hvert år. Det er usikkerhet knyttet til om overordnet beredskapsplan er utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS og om det er foretatt nødvending samordning med politi, kraft, tele, storulykke og skole. Dette er vesentlige forhold som må avklares i planen.
  • Øvelser og opplæring ( § 7 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har gjennomført opplæring av kriseledelse, krisestab og kommunikasjonsansvarlig. Kommunen har deltatt i/gjennomført over fire øvelser de siste årene og dette er godt innenfor kravet om øving annethvert år.

Dialogpunkter

  • Overordnet beredskapsplan: I kommuneundersøkelsen svarte kommunen at de er usikre på om overordnet beredskapsplan er utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS og om det er foretatt nødvendig samordning med ulike beredskapsaktører. Dette er vesentlige avklaringer som må gjøres. Hvordan vil  kommunen planlegge for å få dette avklart og evt. rettet opp i planen?

 

Det grønne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslipp

  • Sel har en klimaplan (tiltaksdel) fra 2011 koblet til felles regional plan for Nord-Gudbrandsdal. I planstrategien for 2016-2019, står det at planen er under revidering og at den skal vedtas første halvår 2017. Framdriften er forsinket og vi oppfordrer kommunen til om å følge opp revisjonsarbeidet.
  • Kommunen oppfordres til å innarbeide interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Sel har ikke ansatte som jobber spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte begrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommuner – både i utarbeidelse av klimaplan og ev. samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).

Dialogpunkter

  • Hvordan følger Sel kommune opp arbeidet med å redusere klimagassutslipp?
  • Hvordan få til en best mulig revisjon av energi- og klimaplan?

 

Miljøvern

 

  • Sel har ingen egen stilling for å koordinere kommunens arbeid på miljøområdet. Arbeidet på miljøområdet er i dag spredt på flere ansatte. Kommunen har nytilsatt skogbrukssjef som også er tiltenkt en koordinerende oppgave på miljøområdet. Dette er positivt. Fylkesmannen håper dette vil heve innsatsen og fokuset på miljøområdet, selv om det er en begrenset stillingsressurs som avsettes til formålet.
  • Fylkesmannen oppfordrer Sel kommune til å vurdere om de bør etablere en stilling som miljørådgiver, gjerne i samarbeid med nabokommuner.

Naturforvaltning

  • Sel kommune har et stort antall hytter inn mot villreinens leveområder i Rondane. Det er derfor positivt at kommunen i kommuneplanens arealdel (2015-2025) legger opp til et nøkternt antall nye hytter. Kommunen oppfordres til å bidra aktivt til å få flyttet parkeringsplassen fra Spranget ned til Mysusæter. Det er framover også viktig å være oppmerksom på et økende press på villreinen fra arrangementer i villreinens leveområder.
  • Heidal (med seterområder) er definert som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, og kommunen bør være oppmerksom på bevaring av verdiene knyttet til slåttemarker, naturbeitemarker, hagemarker og andre skjøtsels- og kulturbetinga naturtyper her. Det åpne kulturlandskapet er særegent for dette området, og hensynet til arealbruken er viktig å ivareta.
  • Sel bør ha særlig fokus på naturverdiene knyttet til Lågen og Otta.
  • De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunen må framover vurdere hvordan planen skal følges opp i egen kommune.

Forurensning

  • Otta renseanlegg fungerer meget godt og kommunen arbeider med å gjennomføre tiltak på ledningsnettet i henhold til VA-planen.
  • Det er viktig at kommunen har en tett oppfølging av separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves. Ut fra det vi kjenner til, så gjennomfører ikke Sel kommune systematisk tilsyn med separate avløpsanlegg. Dette bør kommunen få på plass, gjerne gjennom et regionalt samarbeid.

 

Landbruk

 

Kapittelet om landbruk er likt for Vågå og Sel sidan desse har felles landbruksforvaltning (administrativt vertskommune-samarbeid).

  • Landbruksforvaltninga hadde 5,1 årsverk i 2016. Fylkesmannen meiner det er positivt at kommunane samarbeider. Ein har dermed ei stor nok forvaltning til å sikre kompetanse, spesialisere medarbeidarar, drifte prosjekt med meir.

Matproduksjon

  • Vågå er ei middels stor jordbrukskommune i Opplandssamanheng med 78 millionar kroner i verdiskaping i 2014 (Østlandsforskning). Sel er i jordbrukssamanheng noko mindre, 48 millionar kroner i verdiskaping. Mjølkeproduksjonen står etter måten sterkt i Vågå, men begge kommunar har hatt nærare 50 prosent nedgang i tal mjølkeprodusentar de siste ti åra. Vågå har betydeleg sauekjøtproduksjon.
  • Vågå og Sel har felles landbruksplan gjeldande frå 2013 til 2017. Det er positivt at begge kommunane har vedteke planen og gått inn for dei tre hovudmålsettingane: produksjons-auke, rekruttering og omdømebygging.
  • Fylkesmannen har forventningar til at det BU-støtta prosjektet «Fjellandbruk er framtid - Matproduksjon på norske fornybare ressursar frå Sel og Vågå» i 2017 vil gje resultat. Hensikta med dette prosjektet, og eit tilsvarande prosjekt i 2016 som vart støtta med Fjellandbruksmiddel, er ei målretta oppfølging av Landbruksplanen for Sel og Vågå (2013-2017).
  • Det er og viktig å bruke andre ordningar som kan bidra til å nå produksjonsmåla. Kommunane kan til dømes nytte ordninga med statleg tilskot til drenering betre. Grøfting er ein viktig føresetnad for å oppnå god agronomi og auka avling.

Beitebruk i utmark

  • I Vågå blir det sleppt om lag 1 700 storfe (mjølkekyr/ammekyr og ungdyr) og 15 000 sauer i utmarka, og i Sel blir det sleppt om lag 680 storfe og 6 000 sauer.
  • Vågå og Sel var tidleg ute med omorganisering av beitelag som underavdeling av avløysarlag. Vågå avløysarlag administrerer/organiserer 11 tidlegare beitelag i Vågå og seks beiteområde i Sel. Berre Høvringen beitelag i Sel er ikkje med i denne organiseringa.
  • Prosentdelen av storfe som er med i beitelaga er 56 prosent i Vågå og 27 prosent i Sel.

Landbruksareal

  • Kommunen er planstyresmakt etter plan- og bygningslova og gjer vedtak etter jord- og konsesjonslova. I handsaming av nasjonal jordvernstrategi vedtok Stortinget i desember 2015 ei tydeleg innstramming i jordvernmålet. Dette er presisert med nye føresegner i plan- og bygningslova der jordvernet skal spesielt vektleggjast ved dispensasjonsvurderingar. Innan 2020 skal det ikkje omdisponerast meir enn 4 000 daa dyrka jord/år i Noreg. For Oppland blir dette om lag 200 daa/år.
  • For å redusere utbyggingspresset på jordbruksareala er det viktig å leggje opp til effektiv arealutnytting. I følgje KOSTRA-rapportering vart det i 2016 ikkje omdisponert dyrka areal i Sel og berre 2 daa i Vågå. Det er positivt at omdisponeringa i desse kommunane er låg
  • Samstundes vart det i 2016 godkjent nydyrking av 40 daa i Sel og 133 daa i Vågå.

Næringsutvikling

  • Landbruksplanen for desse to kommunane tek til orde for fleire gode tiltak innan bygdenæringane. Det følgjer lite kommunale midlar med planen.
  • Det BU-støtta prosjektet «Fjellandbruk er framtid - Matproduksjon på norske fornybare ressursar frå Sel og Vågå» har gjennomført fleire gode tiltak innan rådgiving og mobilisering.
  • Fylkesmannen oppmodar til samhandling med resten av kommunens fyrstelineteneste for næringsutvikling.

Skogbruk

  • Det har vore ein svak nedgang i hogsten frå 2015 til 2016, og ligg no på 31 000 m3 til saman i dei to kommunane. Størst er nedgangen i Vågå. Det vart hogd for 3,9 millionar kroner i Vågå og 5,1 millionar kroner i Sel i 2016.
  • For auka verdiskaping i skogbruket og for skogeigars økonomi er det viktig at kommunane stimulerer skogeigarane til å bruke  skogfond med skattefordel.
  • Fylkesmannen er oppteken av at kommunane kontrollerer og følgjer opp foryngelsesplikta som skogeigarane har.

Forvaltning av statlege inntekts- og velferdspolitiske tiltak og kontroll

  • I statlege produksjonstilskot vart det for året 2016 utbetalt i alt 46 millionar kroner til Vågå fordelte på 176 føretak (nedgang på fire føretak frå 2015), og 31,9 millionar kroner til Sel fordelte på 152 føretak (nedgang på ti føretak frå 2015). Samstundes vart det utbetalt om lag 1,9 millionar kroner til Vågå i velferdstiltak og 180 743 kroner til Sel i velferdstiltak. Landbruksforvaltninga er vedtaksmyndigheit for søknader om produksjonstilskot og skal kontrollere desse.
  • Gjennom mellom anna forvaltningskontroller og behandling av klagesaker og dispensasjonssaker ser Fylkesmannen at det er varierande kvalitet i saksbehandlinga med klare forbetringsområder.

 Dialogpunkt

  • Det blir utbetalt mykje midlar i statlege tilskot, med kommunen som vedtaks- og kontrollmyndigheit. Det er viktig at kommunen sikrar god kvalitet i kontrollarbeidet.
  • Kva vil kommunen gjere for å forbetre rutinane i forbindelse med tilskotsforvaltning?
  • Tilskot til drenering er ikkje brukt fullt ut, kva for planer har kommunen for å oppmode til større bruk av ordninga?
  • Korleis følgjer kommunen opp plikta skogeigarane har til forynging etter hogst?