Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Østre Toten

Logo Østre Toten

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.09.2017
Økonomi og økonomistyring
Planlegging
Barn og unge
Helseforebyggende arbeid
Helse- og omsorgstjenester

Sosiale tjenester
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det grønne skiftet
Miljøvern
Landbruk

Økonomi og økonomistyring 

 

  • Kommunen har hatt lavt netto driftsresultat i mange år. De to siste årene har det vært på et bra nivå (se overordna del). Kommunen innførte eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2014. I årsbudsjettet for 2017 er netto driftsresultat planlagt på et bra nivå.  I økonomiplanperioden 2018-2020 er netto driftsresultat noe lavere enn anbefalt nivå. For å opprettholde en sunn driftsøkonomi er det kontinuerlig behov for å ha fokus på tilpasning mellom løpende utgifter og løpende inntekter. For å kunne gjennomføre ønskede investeringer er det behov for å frigjøre driftsmidler til dekning av renter og avdrag på nye låneopptak.  

  • Kommunen har lavt disposisjonsfond (se overordna del). Det er forutsatt avsetning til disposisjonsfond i økonomiplanperioden, men det vil fortsatt være lavt. Ved utgangen av 2016 utgjorde fondet 3,2 prosent av driftsinntektene. Med lavt disposisjonsfond vil kommuneøkonomien være sårbar for uforutsette endringer i inntekter eller utgifter.  Med lavt disposisjonsfond er også høyt premieavvik på pensjon en likviditetsmessig utfordring for kommunen. Det er viktig at det kan frigjøres driftsmidler hvert år, slik at disposisjonsfondet kan bygges ytterligere opp.

  • Kommunen har moderat netto lånegjeld (se overordna del). Med vedtatte investeringer i økonomiplanperioden vil lånegjelda øke kraftig i økonomiplanperioden, og vil komme over anbefalt nivå.  Det er svært viktig at kommunen får frigjort driftsmidler til egenfinansiering av investeringer og at investeringsnivået vurderes i forhold til utviklingen i lånegjeld.

  • Kommunen har en viss økonomisk handlefrihet, men de løpende utgiftene er noe høye i forhold til de løpende inntektene. Med lavt disposisjonsfond er det heller ikke særlig rom for å takle uforutsette hendelser. Med så høy lånegjeld som kommunen planlegger de nærmeste årene, vil en forholdsvis stor del av driftsinntektene gå til dekning av renter og avdrag. For å holde fokus på den langsiktige økonomiske utviklingen anbefaler Fylkesmannen at kommunen vedtar mål for de viktigste økonomiske nøkkeltallene. Dette vil kunne bidra til god økonomistyring framover. Det bidrar også til at administrasjon og politikere har samme virkelighetsoppfatning, og kan samarbeide om å få til en god økonomisk utvikling framover.  God økonomistyring krever også kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen.   
          

Dialogpunkter

  • Har kommunen vurdert å innføre økonomiske måltall?
  • I hvor stor grad fungerer økonomiplanen som styringsinstrument?


Planlegging
 

  • Fylkesmannens kommuneplankart (se overordna del) viser hvordan Østre Toten ligger an med kommuneplanarbeidet. Kommunen har en oppdatert samfunnsdel fra 2016. Oppstart av revisjon for både samfunnsdel og arealdel ble varslet i 2015, men utkast til arealdel er enda ikke sendt på høring. Gjeldende arealdel er fra 2008 og kommunen må prioritere revisjonsarbeidet høyt. Dette samsvarer med kommunens planstrategi der det framgår at det er et påtrengende behov for å komme videre med arealplanrevisjonen.
  • Kommunen har vedtatt 36 reguleringsplaner de siste sju årene, jf. Fylkesmannens reguleringsplanstatistikk (se overordna del). Oversikten viser at andelen planer møtt med innsigelse fra Fylkesmannen er høy, kommunen har en utfordring med å følge opp nasjonal politikk innenfor våre fagområder.
  • Østre Toten oversender en del dispensasjonssaker til regionale myndigheter for uttalelse. Kommunen bør gjennomgå sin dispensasjonspraksis med tanke på å unngå at den undergraver kommunens overordnede planer.
  • Lena er i Regional plan for attraktive byer og tettsteder fastsatt som områdesenter. Ut fra regional planbestemmelse skal kommunen avklare sentrumsavgrensing og gi bestemmelser om varehandelsetablering gjennom videre kommune- eller reguleringsplanarbeid. Inntil dette er gjort, gjelder regional planbestemmelse.
  • Østre Toten kommune har tettsteder som er omgitt av svært gode jordbruksarealer og må blant annet derfor legge til rette for høy arealutnyttelse og fortetting med kvalitet. Fylkesmannen forutsetter at dette blir vektlagt i all arealplanlegging og særlig i pågående arealdelrevisjon.

Dialogpunkter

  • Revisjon av arealdelen – hvordan prioritere dette arbeidet?
  • Hvordan kan kommunen sammen med regionale myndigheter redusere antall
  • innsigelser?
  • Hva kan gjøres for å oppnå konsentrert utbygging med kvalitet i Lena og tettstedene?
  • Ser kommunen mulighet for å bedre dispensasjonspraksisen?

  

Barn og unge

 

Grunnskole

  • Resultatene på nasjonale prøver viser at Østre Toten ligger noe over gjennomsnittet i Oppland når det gjelder elever på de laveste mestringsnivåene. Det gjelder særlig på ungdomstrinnet.
  • Grunnskolepoengene i Østre Toten har ligget stabilt rundt gjennomsnittet i Oppland over flere år. Det har vært en jevn positiv utvikling de siste fem årene.
  • Østre Toten kommune har hatt en målsetting om å redusere mobbetallene. I elevundersøkelsen gjennomført høsten 2016 ligger kommunen under gjennomsnittet for Oppland både på 7. og 10. trinn. Fra våren 2016 til våren 2018 deltar kommunen med to skoler og to barnehager i Udir-satsingen Læringsmiljøprosjektet. Deltakerne jobber med temaer som læringsmiljø, forebygging, avdekking og håndtering av mobbing, samt regelverk, ledelse og organisasjonsutvikling.
  • Østre Toten har over flere år hatt en relativt stor andel elever med spesialundervisning. Andelen har gått ned de siste fire årene. Samtidig viser tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) at over 70 prosent av elevene med enkeltvedtak får spesialundervisning 2-5 timer i uka. 
  • Ifølge tall fra GSI er det mer enn 40 prosent av lærerne i Østre Toten, som undervise i norsk, matematikk og engelsk, som ikke tilfredsstiller de nye kompetansekravene (en lærer som underviser i eksempelvis norsk og engelsk, og som mangler formell kompetanse i begge fag, telles her to ganger). Mest kritisk er det i norsk og matematikk på ungdomstrinnet og matematikk og engelsk på barnetrinnet. På rapporteringstidspunktet var det i tillegg ansatt sju lærere som ikke oppfylte kravene til tilsetting i undervisningsstilling. Kommunen har en egen kompetanseplan for grunnskolen og ser ut til å ha en bevisst bruk av videreutdanning for å dekke kompetansebehovet. Kommunen deltar blant annet i den regionale videreutdanningsordningen i engelsk.
  • Fylkesmannens vurdering er at Østre Toten har god skolefaglig kompetanse i egen administrasjon.

Barnehage

  • Andelen ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene i Østre Toten ligger litt over gjennomsnittet i fylket, målt i andel årsverk. Kommunen har fortsatt mange assistenter uten fagbrev. Det viser tall fra BASIL.
  • Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det skal være minimum en pedagogisk leder per ni barn under tre år, og minimum en pedagogisk leder per 18 barn for barn over tre år. Én barnehage i Østre Toten oppfyller pedagognormen med dispensasjon, én barnehage oppfyller ikke pedagognormen.
  • Østre Toten har flere barn per voksen i barnehagen enn gjennomsnittet i landet.            
  • Vi opplever at barnehagene i Østre Toten får tett oppfølging, og at det er etablert gode møtepunkter for samarbeid og diskusjon. Kommunen driver systematisk og målrettet med kompetanseutvikling, både veiledning for nyutdannede, fagbrev og annen kursing. Kommunen samarbeider godt med de andre kommunene i SØVN-regionen om felles kompetanseheving.

Barnevern

  • Fristbrudd: Ifølge kommunes rapportering ble det første halvår 2017 mottatt totalt 115 meldinger. Kommunen sluttførte totalt 75 undersøkelser og hadde fristbrudd i fire prosent av sakene.
  • Akuttberedskap: I 2017 rapporterte Østre Toten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet at kommunen ikke har en formalisert akuttberedskap, men at det er planer om å opprette dette i løpet av året. Fylkesmannen er kjent med at Østre Toten, sammen med Vestre Toten, Nordre og Søndre Land, vil knytte seg til den interkommunale barnevernvakta som er driftet av Gjøvik kommune. Denne tjenesten er tilgjengelig hele døgnet alle dager i året.
  • Tilsyn: Det siste året har Østre Toten kommune hatt to hendelsesbaserte tilsynssaker, hvor vi konkluderte med at det ikke var gjennomført en forsvarlig undersøkelse og at kommunen ikke hadde overholdt lovpålagte frister.

Dialogpunkter

  • Hvilken praksis har kommunen rundt oppfølging av resultatene på de nasjonale prøvene?
  • Hvordan vurderer kommunen sin egen praksis rundt spesialundervisning, og hvordan jobber kommunen med inkluderende og tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen?
  • Ett av målene med ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (se overordnet del) er at utviklingstiltak i større grad blir differensierte etter kommunenes behov. Hvordan vurderer kommunen sitt behov for kompetanseutvikling med bakgrunn i eksempelvis nye kompetansekrav, læringsresultater og læringsmiljø?
  • Hva forventer kommunen at Fylkesmannen bidrar med i utviklingen av skole- og barnehage?
  • Fristbrudd: Hva gjør kommunen for å forhindre fristbrudd i barnevernet?
  • Akuttberedskap: Hvordan sikrer kommunen at de har barnevernsfaglig kompetanse tilstrekkelig tilgjengelig til enhver tid, nå og framover?
  • Tilsyn: Hvordan implementerer kommunen funn på barnevernsområdet i sitt videre arbeid?

 

Helseforebyggende arbeid

  • Overvekt hos unge: Andelen med overvekt og fedme i kommunen er på 21 prosent, mot 24 % i Oppland og 22 prosent på landsbasis. Data hentet fra nettbasert egenerklæring for gutter og jenter (17 år) i forbindelse med sesjon.
  • Røyking hos gravide: 14 prosent av gravide i Østre Toten oppga at de røykte i starten av svangerskapet, mot 12 prosent i Oppland og 9,1 prosent på landsbasis, i perioden 2011-2015. Kommunen ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet.
  • Vaksine mot influensa: Andelen over 65 år som har fått influensavaksine sesongen 2015/2016 i Østre Toten er på 27 prosent, mot 21 prosent i Oppland og 24 prosent på landsbasis.
  • Vaksine mot meslinger: 93,9 prosent av de som er ni år i Østre Toten er vaksinert etter barnevaksinasjonsprogrammet, mot 94,5 prosent i Oppland og 94,8 prosent i Norge.
  • Bruk av antibiotika: Antibiotikabruken i kommunen er høyere enn i landet som helhet, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept per 1000 innbyggere.

Statistikk er hentet fra Folkehelseprofil.

Dialogpunkter

  • Overvekt hos unge: Har kommunen en strategi for å forebygge overvekt hos barn og unge, som del av sitt tverrsektorielle folkehelsearbeid etter folkehelseloven?
  • Røyking hos gravide: Har kommunen en strategi for å redusere andel røykende blant unge?
  • Vaksine mot influensa: Hvordan få til en høyere influensavaksinasjonsdekning i kommunen, hva tenker kommunen rundt dette?
  • Vaksine mot meslinger: Hvordan få til en høyere barnevaksinasjonsdekning i kommunen, hva tenker kommunen rundt dette? Er de reelle tallene for vaksinasjonsdekningen i kommunen høyere enn det statistikken viser?
  • Bruk av antibiotika: Har kommunen sikret at kommuneoverlege, fastleger og andre er kjent med informasjonen og bedt om en vurdering med eventuelle tiltak for å endre praksis?

 

Helse- og omsorgstjenester

 

Eldreomsorg i sykehjem

  • Fylkesmannen mottok fem vedtak om tvungen somatisk helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra kommunen i perioden 1. januar - 30. august.2017.
  • 67prosent av beboerne på langtidsopphold ble vurdert av tannhelsepersonell i 2016 (tilsvarende tall er 37 prosent på landsbasis og 39 prosent i Oppland).
  • Kommunen hadde 1,04 legetimer per beboer per uke (landsgjennomsnittet er 0,55 og i Oppland 0,65) i 2016.

Rehabilitering

  • Ingen brukere med behov for habilitering og rehabilitering i hjemmet har en virksom individuell plan, mot 13,6 prosent på landsbasis og 38,9 prosent i Oppland (Kostra-tall for 2016). Individuell plan er viktig for å sikre god brukermedvirkning.
    Ulikheter mellom kommuner på dette området kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP, og ulik forståelse av når det er hensiktsmessig med IP. Underrapportering skjer når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikkee blir overført riktig til IPLOS-registeret

Rus og psykisk helse

  • Kommunen har 19 stillinger i psykisk helse- og rusarbeid for voksne, dette utgjør 16 årsverk per 10 000 innbyggere.
  • Kommunen har 11 stillinger i psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge, dette utgjør 39 årsverk per 10 000 innbyggere.

Tilskudd i 2017

  • Østre Toten har søkt og fått tildelt tilskudd til kompetanseheving og innovasjon.
  • Østre Toten har ikke søkt tilskudd til seksuell helse.
  • Østre Toten har ikke søkt tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud.
  • Østre Toten er tildelt tilskudd til kommunalt rusarbeid
  • Kommunen har fått midler til delfinansiering av en psykologstilling.
  • Kommunen har søkt men fått avslag på søknad om tilskudd gjennom ordningen Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov. Søknaden oppfylte ikke kriteriene. Fylkesmannen anbefaler kommunen å søke på nytt i 2018, sammen med omkringliggende kommuner og Sykehuset Innlandet.

 Dialogpunkter

  • Tvungen somatisk helsehjelp. Vi kjenner ikke årsaken til at det er fattet få vedtak i 2017, men erfaring tilsier at det kan skyldes mangelfull kompetanse om regelverket, også hos ledere.
  • Eldreomsorg i sykehjem: Tannhelsetjeneste og legetimer er to sentrale indikatorer på kvalitet i tjenesten. Vurderer kommunen om beboere i sykehjem får tannhelsetjeneste og legetimer tilstrekkelig ofte?
  • Rehabilitering: Hvordan få til at en høyere andel av brukere i kommunen har en virksom individuell plan, hva tenker kommunen om dette?
  • Rus/psykisk helse: Kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge men under landsgjennomsnitett når det gjelder årsverk til voksne. Hva tenker kommunen om det?

Sosiale tjenester

  • Kvalifiseringsprogrammet: Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at kommunen hadde 20,5 KVP-deltakere i snitt 1. tertial 2017. Dette er noe høyere enn forventet. Godt kartleggingsarbeid kan være en medvirkende årsak.
  • Unge mottakere av sosialhjelp: I 2016 var det 70 sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år i Østre Toten. Ifølge kostra var gjennomsnittlig stønadslengden for denne aldersgruppen 3,4 måneder i 2016.
  • Økonomisk rådgivning: Det ble i 2016 ikke gitt økonomisk rådgivning til personer som ikke samtidig mottok sosialhjelp. Det er ikke registrert sosialhjelpsmottakere som samtidig mottok tjenesten opplysning, råd og veiledning i samme tidsrom. Kommunen har ifølge Kostra ett årsverk knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning.
  • Østre Toten kommune utførte i 2015 et egenvurderingstilsyn med tjenestene opplysning, råd og veiledning samt økonomisk stønad til personer mellom 17 og 23 år. Kommunen avdekket avvik ved tildeling og oppfølging av ovennevnte tjeneste. Avviket er lukket.  
  • Mottakere av sosialhjelp som har forsørgeransvar for barn under 18 år: Det var 106 barn som ble forsørget av forelder/foreldre som mottok sosialhjelp av kommunen i 2016. Av disse var det 19 barn som ble forsørget av foreldre som mottok sosialhjelp i mer enn seks måneder.

Dialogpunkter

  • Unge mottakere av sosialhjelp: Hvordan praktiseres aktivitetsplikten overfor unge mottakere av sosialhjelp, slik at de så raskt som mulig skal bli selvhjulpne?
  • Økonomisk rådgivning: Hvorfor er det ikke registrert saker på tjenesten? Fattes det skriftlig vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17?
  • Mottakere av sosialhjelp som har forsørgeransvar for barn under 18 år: Hvordan blir barns behov tatt hensyn til ved vurdering av forsørgers rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven? Hvordan identifiserer, kartlegger og følger NAV opp barn som har behov for andre kommunale tjenester?

 

Samfunnssikkerhet og beredskap

 

  • Helhetlig ROS-analyse (§ 2 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har en helhetlig ROS-analyse fra 2013. Analysen svarer ikke ut spørsmålene i DSBs undersøkelse på en tilfredsstillende måte. Det mangler vurderinger av hendelser utenfor kommunen, som kan påvirke kommunen negativt samt manglende vurderinger av framtidig risiko- og sårbarhet.
  • Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ( § 3 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Det er usikkerhet knyttet til om kommunen har utarbeidet mål og oppfølgingsplan for samfunnssikkerhet og beredskap, med forankring i kommunestyret. Hvis dette er tilfellet er det en svakhet mht. kontroll og oppfølging av samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet i kommunen. Må avklares i kommunen og evt. følges opp.
  • Beredskapsplan ( § 4 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen reviderte sin overordnede beredskapsplan sist i 2015. Det er ikke  tilfredsstillende, da kravet er revisjon minmum er en gang pr år. Det er usikkerhet knyttet til  om det er foretatt nødvending samordning med helse, omsorg, brann, kraft, tele, storulykke og skole. Dette er vesentlige forhold som må avklares i planen.
  • Øvelser og opplæring ( § 7 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har gjennomført opplæring av kriseledelse, krisestab og kommunikasjonsansvarlig, men overordnet beredskapsplan er ikke øvd siden 2013 og det er ikke innefor kravet om øving annethvert år. Kommunen har riktignok deltatt i/gjennomført tre øvelser de siste fire årene.

Dialogpunkter

  • Overordnet beredskapsplan: I kommuneundersøkelsen svarte kommunen at de er usikre på om overordnet beredskapsplan er utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS og om det er foretatt nødvendig samordning med ulike beredskapsaktører. Dette er vesentlige avklaringer som må gjøres. Hvordan planlegger kommunen å få dette avklart og eventuelt få rettet opp i planen?

 

Det grønne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslipp

  • Østre Toten har en klima- og energiplan for 2009-2020. Vi anbefaler at klimaplanen revideres med det første.
  • Kommunen oppfordres til å videreføre og oppdatere interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Østre Toten har ikke ansatte som jobber spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte begrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommuner – både i utarbeidelse av klimaplan og ev. samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).

Dialogpunkter

  • Hvordan følger Østre Toten kommune opp arbeidet med å redusere klimagassutslipp?
  • Hvordan få til en best mulig revisjon av energi- og klimaplan?

 

Miljøvern

  • Østre Toten har ikke lenger personell med miljø som sitt primære arbeidsfelt. Det er vår oppfatning at kommunens arbeid på miljøområdet nå er svekket, sammenlignet med det svært gode inntrykket vi hadde når kommunen hadde egen miljørådgiver, og at kommunen i dag har betydelige utfordringer i forhold til å ivareta sitt ansvar som lokal miljømyndighet.

Naturforvaltning

  • Det er et sterkt forurensings- og inngrepspress mot Lenaelva, samt flere andre tilløpselver til Mjøsa, og det kreves betydelig innsats bl.a. for å nå de målene som Norge har forpliktet seg til i henhold til EUs vannrammedirektiv.
  • Ivaretaking av kalkskogene omkring Balke, Kapp og Lillo.
  • Ivaretaking av høgereliggende granskog (inkl. bestander av huldrestry).
  • Ivaretaking av det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Balke-Lillo, som er viktig også for biologisk mangfold.

Forurensning

  • Vannkvaliteten i vassdragene i kommunen er dårlig. Spesielt bekymringsfull er situasjonen i Lenavassdraget.
  • En hovedutfordring for vannkvaliteten i kommunen er forurensning fra det omfattende landbruket i kommunen. I Østre Toten er det særlig store utfordringer knyttet til avrenning fra arealer med potet- og grønnsaksproduksjon. Potensialet for å gjennomføre effektive forurensningsbegrensende tiltak er ikke på langt nær utnyttet. Kommunen som landbruksmyndighet har en stor utfordring når det gjelder å arbeide for at det blir gjennomført mer miljøforebyggende tiltak i jordbruket.
  • Det er meget positivt at avløpet fra Lena renseanlegg overføres til Skreia og får utløp direkte i Mjøsa, slik at Lenaelva skjermes.
  • Det er viktig at kommunen har en tett oppfølging av separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves.

Dialogpunkter

  • Oppfølging av den regionale vannforvaltningsplanen vil kreve omfattende tiltak i Østre Toten for å nå vedtatte miljømål. Hvordan vil Østre Toten kommune følge opp dette?
  • Hva kan gjøres for å redusere forurensningen fra landbruket?
  • Hvordan kan kommunen styrke sitt arbeid og bemanning på miljøområdet?

 

Landbruk

 

  • Landbruksforvaltningen i Østre Toten hadde 3,8 årsverk i 2015.
  • Det er positivt at kommunen har en forvaltning som vurderes som stor nok til å spesialisere og sikre kompetanse på de forskjellige landbruksoppgavene.

Matproduksjon

  • Østre Toten er fylkets største landbrukskommune med ca. 110 000 daa jordbruksareal og stor og variert jordbruksproduksjon. Den er bl.a. landets største grønnsakskommune.
  • Østlandsforskning har beregnet verdiskapingen i jordbruket i kommunene i Oppland. I Østre Toten var denne 219 millioner kroner i 2014, som er nær det dobbelte av verdiskapingen i de de to neste på lista (Gausdal og Gjøvik).
  • Fylkesmannen mener kommunen har en nøkkelrolle i matproduksjonen i fylket, ikke minst også på grunn av samarbeidet med de mange kompetansemiljøene som ligger her.
  • Det er viktig at kommunen bidrar til at ordningen med statlig tilskudd til drenering blir benyttet, da det har betydning for god agronomi og avlingsøkning.

Beitebruk i utmark

  • I Østre Toten slippes om lag 2 400 storfe (melkeku/ammeku og ungdyr) og 14 000 sau i utmarka. Østre Toten er den 8. største storfe-kommunen og den 8. største saue-kommunen med dyr på utmarksbeite i Oppland.
  • Østre Toten har fem beitelag, tre lag kun for sau og to lag for storfe. Andelen storfe som er med i organisert beitebruk er 35 %. 
  • Østre Toten ligger innenfor sone prioritert for yngling av gaupe. Tapstall fra OBB (organisert beitebruk) var i 2016 i Østre Toten 3,73 prosent.
  • Sommeren 2017 ble svært spesiell for mange beitebrukere i Østre Toten med ulv i beiteområdet fra tidlig juni til 7. august. Mange tiltak ble gjennomført, som utsatt slipp, bruk av alternative beiter, ekstra intensivert tilsyn m.m.
  • Landbrukskontoret på Østre Toten samhandler godt med beitelaga rundt rovvilt og forebyggende tiltak, og søker på vegne av beitelaga om FKT-midler, samt administrerer mange av tiltaka gjennom beitesesongen og sender regnskap og rapport til Fylkesmannen etter avsluttet beitesesong.
  • Østre Toten har beitebruksplan fra 2003 og planlegger å rullere denne planen i løpet av få år.

Landbruksarealer

  • Kommunen er planmyndighet etter plan- og bygningsloven og har vedtaksmyndighet etter jord- og konsesjonsloven. I behandling av nasjonal jordvernstrategi vedtok Stortinget i desember 2015 en vesentlig innstramming i jordvernmålet. Dette er fulgt opp med nye bestemmelser i plan- og bygningsloven der jordvernet skal spesielt vektlegges ved dispensasjonsvurderinger. Innen 2020 skal det ikke omdisponeres mer enn 4 000 daa dyrka jord/år i Norge. For Oppland tilsvarer dette ca. 200 daa/år. 
  • For å redusere utbyggingspresset på jordbruksarealene, er det viktig å legge opp til effektiv arealutnyttelse. I følge KOSTRA-rapportering ble det bare omdisponert 6 daa dyrka jord i Østre Toten i 2016, noe som er ei halvering i forhold til 2015.
  • Fylkesmannen merker seg at det er stort press på utbygging av dyrka jord i foreslåtte planer, og minner om de nasjonale føringene for jordvern.

Næringsutvikling

  • Kommunen har støttet opp om gründermiljøer innen lokalmat og grøntproduksjon, slik som flere pakkerivirksomheter og nettverket Mat fra Toten.
  • Fylkesmannen ser positivt på at kommunen deltar i AgroCampus Toten (ACT), et påbegynt samarbeidsprosjekt som skal bidra til utdanning, rekruttering, forskning og innovasjon i landbrukssektoren og som vil være sentralt i satsingen på bioøkonomi i Gjøvikregionen.
  • Det er positivt at kommunen spiller aktivt på lag med de betydelige kompetansemiljøene som finnes her, slike som Nibio på Apelsvoll, Lena-Valle videregående skole og Gjøvikregionen utvikling, bl.a. i den planlagte etableringen av et kompetansesenter for lønnsomt og bærekraftig landbruk.

Skogbruk

  • Kommunen har ca. 300 000 daa produktiv skog. Hogsten gikk ned fra toppåret 2015 og endte på 90 800 m3 i 2016, en nedgang på 16 000 m3. Det ble avvirket for 30,9 millioner kroner. 
  • Fylkesmannen er fornøyd med at investeringer i skogsveger, planting og ungskogpleie holder seg oppe. Det er positivt med høy aktivitet, og at kommunen bidrar til at de ulike skogordningene utnyttes. 
  • For økt verdiskaping i skogbruket og for skogeiers økonomi, er det viktig at kommunen stimulerer til god foryngelse og skogkultur, og at skogfond med skattefordel utnyttes.

Forvaltning av statlige inntekts- og velferdspolitiske tiltak og kontroll

  • For året 2016 ble det utbetalt i alt 75,8 millioner kroner i statlige produksjonstilskudd til i alt 327 jordbruksforetak (nedgang på 7 foretak fra 2015). I tillegg ble det utbetalt 463 398 kroner i velferdstiltak. Kommunens landbruksforvaltning er vedtaks- og kontrollmyndighet for disse ordningene.

Dialogpunkter

  • Det blir utbetalt store beløp i statlige tilskudd, med kommunen som vedtaks- og kontrollmyndighet. Det er viktig at kommunen sikrer god kvalitet i kontrollarbeidet.
  • Tilskudd til drenering er ikke brukt fullt ut, hvilke planer har kommunen for å oppfordre til økt bruk av ordninga?
  • Fylkesmannen merker seg at det er stort press på utbygging av dyrka jord i foreslåtte planer, og minner om de nasjonale føringene for jordvern.