Det nye verneområdet skal ta vare på et tverrsnitt av ulike naturtyper fra kyst til hav.
Det totale arealet er hele 1848,5 km2. Det tilsvarer omtrent hele Oslofjorden og gjør Andfjorden marine verneområde til Norges hittil største marine verneområde.
Et unikt område
Området strekker seg fra kysten og ut til storhavet, der vi finner det over 1000 meter dype Bleiksdjupet.
Denne undersjøiske dalen fører næringsrikt vann fra dypet opp og inn i Andfjorden med kyststrømmen.
Det gjør at arter som normalt lever på mye dypere vann også finnes i Andfjorden, slik som korallrev, korallskoger, svampeskoger og sjøfjærsamfunn. Det finnes også grunne naturtyper som tareskoger, skjellsandbunn og ruglbunn i området.
Felles for disse naturtypene er at de er viktige yngle-, oppvekst- og beiteområder for mange høstbare fiskeslag, som igjen er med på å bidra til at Andfjorden er et fiskerikt område. Det drar både fiskere, hval og sjøfugl nytte av.
To områder
I verneområdet er det forbudt med aktivitet som påvirker verneområdet negativt.
Dette gjelder blant annet aktivitet som innebærer plassering av nye installasjoner på havbunnen, deponering av masse og mudring.
Andfjorden marine verneområde består av et stort område (Andfjorden og yttersiden av Andøya) og et lite område (Indre Selfjorden ved Senja).
I det store området er det tre beskyttelsesområder for sårbart og verdifullt biologisk mangfold (a,b og c) og to referanseområder for forskning på effektene av bunnfiskeredskaper (d).
I disse områdene innføres det restriksjoner på Forsvarets, forsvarsindustriens og fiskerinæringens aktiviteter.
Vernekart
Forvaltes lokalt
Andfjorden marine verneområde skal forvaltes lokalt. Det skal opprettes et verneområdestyre og ansettes en verneområdeforvalter.
Du kan lese mer om etableringen av verneområdet på regjeringens nettsider.
Markering
Det blir markering på Andøya tirsdag 6. oktober for å feirevernet, der blant andre klima- og miljøministeren vil delta.