Slik søker du
- Sjekk at du har tilgang til Altinn i god tid før søknadsfristen.
- Sett deg inn i vilkårene for ordningene du vil søke på.
- Du finner informasjon om tilskuddsordninger og vilkår i den regionale veilederen, regional forskrift og på Landbruksdirektoratet sine nettsider.
- Du kan søke fra 15. september, se lenke til skjema.
- Når søknaden er mottatt hos kommunen, får du kvittering i meldingsboksen i Altinn.
- Husk at du kan kopiere opplysninger fra forrige søknadsomgang over i ny søknad.
- OBS! Ved innlogging i registreringsskjemaet er alle underenhetene synlige. Pass på at du velger riktig foretak, og ikke underenheten(e). Hvis du ved en feil velger underenheten, må du logge ut, lukke nettleseren og prøve på nytt.
Du kan endre kontonummer ved å logge deg inn via Altinn.
- 15. september - søknadsomgangen åpner
- 15. oktober - søknadsfrist for regionale miljøtilskudd
- 15. november - søknadsfrist for drift av beitelag
Leverer du søknad om regionalt miljøtilskudd etter søknadsfristen 15. oktober, eller søknad om drift av beitelag etter 15. november, reduseres tilskuddet med kr 1000 per dag inntil 14 dager etter fristens utløp.
Søknader som leveres senere enn 14 dager etter fristen vil bli avvist. For å levere søknad etter denne datoen er det nødvendig med dispensasjon. Ønsker du å søke RMP-tilskudd for areal som ligger i et annet fylke enn driftssenteret ditt ligger i, må du søke i det fylket arealet ligger.
Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon og beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret kan søke om tilskudd. Det er den som disponerer arealet i søknadsåret som har rett på tilskuddet. Tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som har søkt.
Svar på søknaden får du i form av et utbetalingsbrev som viser hva du har fått tilskudd til. Brevet kommer litt før eller samtidig med utbetalingen fra Landbruksdirektoratet i mars året etter at du har søkt.
Kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet kan kontrollere opplysningene du har gitt i søknaden om regionalt miljøtilskudd. Vær forberedt på at du kan bli kontaktet og bedt om å dokumentere opplysninger i søknaden nærmere. Hver søknadsomgang skal kommunen kontrollere minst 5 prosent av søknadene om regionalt miljøtilskudd. Kontroll gjennomføres vanligvis ved befaring hos foretaket, med oppmåling av arealer, telling av dyr m.m. Feil opplysninger i søknaden om regionale miljøtilskudd og brudd på vilkår, kan føre til avkorting av tilskuddet.
Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms og Finnmark
Regionale miljøtilskudd er en samlebetegnelse på en rekke tilskuddsordninger. De skal bidra til å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner i jordbrukslandskapet i jordbruket. Tilskuddene skal også bidra til å redusere utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.
Det er totalt 19 tilskuddsordninger du som gårdbruker kan søke på. I tillegg kan beitelag søke om tilskudd til drift av beitelag. Tilskuddene er sortert i syv ulike miljøtema.
For perioden 2023-2026 er det vedtatt nytt regionalt miljøprogram for Troms og Finnmark. Statsforvalteren har også vedtatt ny forskrift for regionale miljøtilskudd. Programmet er videreført ut 2027.
Les mer her: Forskrift om reginale miljøtilskudd i jordbruket, Troms og Finnmark (lovdata.no)
All informasjon om tilskuddsordningene i regionale miljøtilskudd finner du på Statsforvalterens nettsider. Hvis du trenger hjelp til å finne informasjon om hver enkelt ordning, kan kommunen hjelpe deg.
Tilskudd til klimarådgiving er fra 2026 en egen ordning og inngår ikke lenger i de regionale miljøtilskuddene i jordbruket.
I årets jordbruksoppgjør er partene enig om å øke satsene på tilskudd til seter.
Inneværende RMP-periode utvides med ett år til 2027 på grunn av avtalt evaluering.
For perioden 2023-2027 er det vedtatt regionalt miljøprogram for Troms og Finnmark. Landbruksdirektoratet har også vedtatt instruks for perioden, som er førende for hva tilskuddsordningene kan inneholde.
Til sammen fører disse to tingene til en del endringer i regionale miljøtilskudd for Troms og Finnmark. Statsforvalteren har vedtatt forskrift for regionale miljøtilskudd, som gjelder fra og med 2023. Denne forskriften endres i 2026 som følge av at klimarådgiving tas ut av regionalt miljøtilskudd i jordbruket fra og med 2026.
Alle andre tilskuddsordninger er videreført i 2026.
Les mer her:
Målet med tilskuddsordninger i miljøtema kulturlandskap er å ivareta jordbrukets kulturlandskap utover det du oppnår gjennom nasjonale ordninger.
I miljøtema kulturlandskap er det fem tilskuddsordninger du kan søke på.
Formålet med ordningen er å stimulere til drift av bratt areal for å holde arealene i hevd og ivareta åpent kulturlandskap.
Dette er kravene for å søke:
- Hellinga må være 1:5 eller brattere.
- Arealet må være fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite.
- Du må gjødsle og slå arealet. Beiting alene gir ikke tilskudd.
- Innmarksbeite skal gjødsles og skjøttes ved pussing og/eller fjerning av ugras i tillegg til beiting.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 310 kroner per dekar.
Du kan få maksimalt 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 4.Drift av bratt areal
Formålet med tilskuddet er å stimulere til beiting i verdifulle jordbrukslandskap for å holde arealene i hevd og bevare jordbrukspreget og åpent landskap. Beiting kan også ivareta kulturbetinget naturmangfold i utmark.
Verdifulle jordbrukslandskap er er områder med kulturlandskapsverdier skapt av langvarig tradisjonell jordbruksdrift.
Forskrifta har tre definisjoner på hva som er verdifulle jordbrukslandskap i utmark.
Du kan søke på tilskudd til beite på en eller flere av disse områdene:
- Bygdenære områder
- Steder uten helårs veiforbindelse
- Områder som krever at dyra fraktes med båt eller veitransport over 30 km én vei
Dette er kravene for å søke:
- Du må ha dyr på beite på de aktuelle arealene i minimum 5 uker.
- Du må tilpasse beitetrykket slik at verdiene på arealet opprettholdes eller øker.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
De foreløpige satsene er:
- 50 kroner per småfe som beiter på arealet på beite
- 155 kroner per hest eller storfe som beiter på arealet på beite
Du kan maksimalt få 50 000 kroner.
Søker du om tilskudd for dyr som beiter i flere av de prioriterte områdene?
I søknadsskjemaet må du passe på at du legger inn det totale antallet dyr som har beitet i de ulike områdene. Hvis du for eksempel har 50 småfe på beite i bygdenære områder (bokstav a), og du frakter 200 småfe til beite på ei øy (bokstav c), så skal du fylle inn 250 småfe i søknadsskjemaet.
I søknadsskjemaets kommentarfelt skriver du hvor mange dyr som har beitet på hvilket område.
Bygdenære områder
Bokstav a i bestemmelsen i forskrifta.
Tilskuddet kan gis til beiting på varig kulturbeite som er inngjerdet, og som ikke er tilskuddsberettiget som innmarksbeite innen produksjonstilskudd. Beitemarka skal avgrenses, enten ved naturlig avgrensing, eller med gjerde tilpasset dyreslaget. Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Luftegårder er ikke tilskuddsberettiget.
Bygdenær beitemark synes godt i kulturlandskapet. I tillegg til å bevare kulturlandskapet bidrar bygdenært utmarksbeite til å skjerme innmarksarealer for uheldig beite sent i vekstsesongen. Lengre periode med gårdsnært beite legger også til rette for et bedre tilsyn med dyrene og vil dermed kunne være med å bidra til reduserte tap av beitedyr til rovvilt.
Beitemarka må ikke være mer enn 5 km fra driftssenteret.
Steder uten helårs veiforbindelse
Bokstav b i bestemmelsen i forskrifta.
Du kan også søke på tilskuddet for beite områder der du er avhengig av ferge eller båt for å komme frem.
Områder som krever at dyra fraktes med båt eller veitransport over 30 km én vei
Bokstav c i bestemmelsen i forskrifta.
Du kan søke på dette tilskuddet hvis du transporterer dyra med båt, eller mer enn 30 kilometer langs vei. Distansen regnes fra driftssenteret ditt til slippstedet.
Hva sier forskrifta?
§ 6.Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark
Formålet med tilskuddet er å stimulere til beiting av verdifulle jordbruksarealer for å holde arealer i hevd, samt bevare jordbrukspreget og åpent landskap.
Dette er kravene for å søke:
- Du må ha driftssenter i et av de prioriterte områdene i Troms eller Finnmark.
- Du må ha areal som er fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite.
- Du må ha dyr på beite på arealene i minimum 5 uker.
Du kan ikke få tilskudd til både beite (§ 7) og slått (§ 8) på det samme arealet.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 80 kroner per dekar.
Du kan få maksimalt 50 000 kroner.
Områder i Troms
I Troms gjelder tilskuddet for landbruksregionen kystbygder Troms. Kartet finnes i Nordatlas (ekstern lenke). Les gjerne bruksanvisning til hvordan du bruker kartet.
Nedenfor er en liste over kystbygdene som er tegnet inn i Nordatlas (områder med fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite). Du bør likevel sjekke med Nordatlas at ditt areal er innenfor det prioriterte området.
Kvænangen kommune:
- Nordvestlig del av Spildra avgrenset av linje mellom Gambukta over fjellet Sullocielgi og videre til Skageklubben
- Fastlandsdel vest for linje mellom Bjørvika, opp over Innernestoppen, over Storvannet og til kommunegrense mot Loppa ved Gaskarášša.
- Fastlandsdel nord for linje mellom Reinnes, over et vann på 284 moh sør for Meilandsdalen og videre til Pålsaneset.
Skjervøy kommune:
- Lille Follesøya
- Vorterøya
- Laukøya
- Arnøya
- Nordlig del av Kågen avgrenset av linje mellom Taskebyneset, over Stortua, Kappolleidet, Storsandnestinden og videre til Novneset.
- Nordvestlig del av Uløya avgrenset av linje fra Ramnkloa til Fuglberget i Nordreisa kommune.
Karlsøy kommune:
- Hersøya
- Nordkvaløya
- Dåvøya
- Helgøya
- Vannøya
- Karlsøya
- Lille-Skorøya
- Stor-Skorøya
- Spenna
- Burøya
- Karlsøydelen av Rebbenesøya
- Nordlig del av Reinøya fra en linje mellom Munken og Sandbukta.
- Nordvestlig del av Ringvassøya fra en linje mellom Langåsneset, over Klubbevannet, Blåfjellet, Tverrfjellet, Sørdalshøgda, Soltindaksla, Solltind, Store Skalltind, og videre i retning av Kløfttippen og grensen mot Tromsø kommune.
Tromsø kommune:
- Vestlig del av Ringvassøya fra en linje fra Maknes, over Tennvasshøgda, Nedre Langvatnet og videre i retning av Kløfttippen og grense mot Karlsøy kommune.
- Yttersiden av Kvaløya avgrenset av tre linjer:
- Bånes, over Kvitfjell, Sandhaugen, Nattmålstuva, Langfjellaksla, Storsteinnestindan og videre til Eliasneset
- Moldvikneset til Grunneset
- Bjørnsletta, Stor-kjølen, Stortuva, Sørtinden, Austeråsfjellet til Rakknesklubben.
- Tromsødelen av Rebbenesøya
- Stordragen
- Litle Sommarøya
- Hillesøya
- Sommarøya
- Brensholmen
- Tussøya
- Sessøya
- Gjøssøya
- Vengsøya
- Vågsøya
- Gammelgårdsholmen og Sommarøya (sammenhengende øy)
- Musvær og liten holme mellom Musvær og Gammelgårdsholmen
- Risøya
- Sandøya
- Skogøya
Senja kommune:
- Hovsøya
- Halvardsøy
- Ytre del av Senja avgrenset av linje mellom Tjukkskogvika, over Sørtuva, Lonketind, Rundhaugen, Steinskardetfjellet, Stilivatnan, Rypungen, Snauheia, Finnskarvatnet, Muvračohkka, Blåfjellet, Ryphaugen, Bumannsvatnet, Tromtind, Istindan, Mikkelfjellet, Stordalsbotn, Reinen, Sørkråvatnet, Skinnkollvatnet og videre til Benkestokkan.
Harstad kommune:
- Meløyvær
- Krøttøya
- Flatøya
- Helløya
- Bjarkøya
- Del av Hinnøya (Elgnsnes) avgrenset av en linje mellom Skjellelva og Storsteinen.
- Nordre del av Grytøya avgrenset av linje mellom Horsevika, over Falkefjellet, Skjellesvikgalten og videre til Høgebakken.
Områder i Finnmark
I Finnmark gjelder tilskuddet for gårdsbruk uten helårs veiforbindelse, og for arealer som ligger ytterst ved havet eller minimum 200 meter over havet i følgende områder:
- Kautokeino
- Loppa
- Hammerfest
- Måsøy
- Nordkapp
- Berlevåg
- Båtsfjord
- Vardø
- Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya
- Veidnesklubben i Lebesby
- Nordkynhalvøya
- Langfjorden i Gamvik kommune
- Områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by
Hva sier forskrifta?
§ 7.Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark
Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått av verdifulle jordbruksarealer for å holde arealer i hevd, samt bevare jordbrukspreget og åpent landskap.
Dette er kravene for å søke:
- Du må ha driftssenter i et av de prioriterte områdene i Troms eller Finnmark
- Du må ha areal som er fulldyrka eller overflatedyrka.
Du kan ikke få tilskudd til både beite (§ 7) og slått (§ 8) på det samme arealet.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 160 kroner per dekar.
Du kan få maksimalt 50 000 kroner.
Områder i Troms
I Troms gjelder tilskuddet for landbruksregionen kystbygder Troms. Kartet finnes i Nordatlas (ekstern lenke). Les gjerne bruksanvisning til hvordan du bruker kartet.
Nedenfor er en liste over kystbygdene som er tegnet inn i Nordatlas (områder med fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite). Du bør likevel sjekke med Nordatlas at ditt areal er innenfor det prioriterte området.
Kvænangen kommune:
- Nordvestlig del av Spildra avgrenset av linje mellom Gambukta over fjellet Sullocielgi og videre til Skageklubben
- Fastlandsdel vest for linje mellom Bjørvika, opp over Innernestoppen, over Storvannet og til kommunegrense mot Loppa ved Gaskarášša.
- Fastlandsdel nord for linje mellom Reinnes, over et vann på 284 moh sør for Meilandsdalen og videre til Pålsaneset.
Skjervøy kommune:
- Lille Follesøya
- Vorterøya
- Laukøya
- Arnøya
- Nordlig del av Kågen avgrenset av linje mellom Taskebyneset, over Stortua, Kappolleidet, Storsandnestinden og videre til Novneset.
- Nordvestlig del av Uløya avgrenset av linje fra Ramnkloa til Fuglberget i Nordreisa kommune.
Karlsøy kommune:
- Hersøya
- Nordkvaløya
- Dåvøya
- Helgøya
- Vannøya
- Karlsøya
- Lille-Skorøya
- Stor-Skorøya
- Spenna
- Burøya
- Karlsøydelen av Rebbenesøya
- Nordlig del av Reinøya fra en linje mellom Munken og Sandbukta.
- Nordvestlig del av Ringvassøya fra en linje mellom Langåsneset, over Klubbevannet, Blåfjellet, Tverrfjellet, Sørdalshøgda, Soltindaksla, Solltind, Store Skalltind, og videre i retning av Kløfttippen og grensen mot Tromsø kommune.
Tromsø kommune:
- Vestlig del av Ringvassøya fra en linje fra Maknes, over Tennvasshøgda, Nedre Langvatnet og videre i retning av Kløfttippen og grense mot Karlsøy kommune.
- Yttersiden av Kvaløya avgrenset av tre linjer:
- Bånes, over Kvitfjell, Sandhaugen, Nattmålstuva, Langfjellaksla, Storsteinnestindan og videre til Eliasneset
- Moldvikneset til Grunneset
- Bjørnsletta, Stor-kjølen, Stortuva, Sørtinden, Austeråsfjellet til Rakknesklubben.
- Tromsødelen av Rebbenesøya
- Stordragen
- Litle Sommarøya
- Hillesøya
- Sommarøya
- Brensholmen
- Tussøya
- Sessøya
- Gjøssøya
- Vengsøya
- Vågsøya
- Gammelgårdsholmen og Sommarøya (sammenhengende øy)
- Musvær og liten holme mellom Musvær og Gammelgårdsholmen
- Risøya
- Sandøya
- Skogøya
Senja kommune:
- Hovsøya
- Halvardsøy
- Ytre del av Senja avgrenset av linje mellom Tjukkskogvika, over Sørtuva, Lonketind, Rundhaugen, Steinskardetfjellet, Stilivatnan, Rypungen, Snauheia, Finnskarvatnet, Muvračohkka, Blåfjellet, Ryphaugen, Bumannsvatnet, Tromtind, Istindan, Mikkelfjellet, Stordalsbotn, Reinen, Sørkråvatnet, Skinnkollvatnet og videre til Benkestokkan.
Harstad kommune:
- Meløyvær
- Krøttøya
- Flatøya
- Helløya
- Bjarkøya
- Del av Hinnøya (Elgnsnes) avgrenset av en linje mellom Skjellelva og Storsteinen.
- Nordre del av Grytøya avgrenset av linje mellom Horsevika, over Falkefjellet, Skjellesvikgalten og videre til Høgebakken.
Områder i Finnmark
I Finnmark gjelder tilskuddet for gårdsbruk uten helårs veiforbindelse, og for arealer som ligger ytterst ved havet eller minimum 200 meter over havet i følgende områder:
- Kautokeino
- Loppa
- Hammerfest
- Måsøy
- Nordkapp
- Berlevåg
- Båtsfjord
- Vardø
- Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya
- Veidnesklubben i Lebesby
- Nordkynhalvøya
- Langfjorden i Gamvik kommune
- Områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by
Hva sier forskrifta?
§ 8.Slått av verdifulle jordbrukslandskap
Formålet med tilskuddet er å ivareta og hindre gjengroing av åkerholmer og gårdsdammer som er viktige elementer i kulturlandskapet. Åkerholmer og gårdsdammer har ofte et rikt biologisk mangfold.
Tiltaket innebærer slått, rydding eller beiting. Med slått og rydding menes å fjerne gras og vegetasjon for å beholde et åpent preg.
Dette er kravene for å søke:
- Du må fjerne avfall etter rydding for å unngå gjødslingseffekt fra planterester og kvister.
- Vent til etter 15. juli med slått og beite slik at plantene rekker å frø seg.
- Du må ikke gjødsle, sprøyte eller bearbeide jorda.
- Hvis du har gamle frittstående trær med betydning for kulturlandskapet på åkerholmen, skal du la de stå.
- Du må bevare kulturminner på området. Dette kan være for eksempel gamle steingjerder.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 595 kroner per åkerholme eller gårdsdam.
Du kan få maksimalt 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 9.Skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer
Fra 15. september kan beitelag søke om tilskudd til drift av beitelag. Søknadsfristen er 15. november.
Klikk her for å gå til elektronisk søknadsskjema i Altinn.
Formålet med ordninga er å stimulere til samarbeid for å utnytte beiteressursene i utmark på en god måte og forebygge tap av dyr. Samarbeidet kan gjelde tilsyn, sanking og ettersyn og vedlikehold av gjerder og installasjoner.
Beitelaget skal kartfeste det faktiske området dyrene har beitet i. Det vil si at beitelaget må definere hvilke områder dyrene faktisk har beitet i. Karttegningene skal være troverdig og oppdatert og det oppgitte beiteområdet skal ikke overlappe med andre beitelag i nærområdet. Det er ikke tilstrekkelig at beitelaget oppgir for eksempel en hel kommune som sitt beiteområdet. Dette er viktig fordi kart fra beitelagene brukes til å produsere nasjonale kart som viser beitetrykket i ulike områder.
Kartene er samlet i Beitelagskart på nett (BLN). Dette er ei internettside som kartfester beitelag som får støtte gjennom regionale miljøtilskudd. BLN er laget i samarbeid mellom Statsforvalterne og NiBio. I tillegg til kartet er det samla historisk statistikk fra organisert beitebruk. Beitelagskartet skal gi oversikt over beitenæringa sin arealbruk. Det er særlig egna i arbeid med kommunale beiteplaner.
Grensene følger ikke detaljerte eiendoms- og beiterettsgrenser, men viser områder som normalt blir brukt av organiserte beitelag. Grensene er ikke juridisk bindende eller gyldig som dokumentasjon av beiterett eller som grunnlag for å kreve beiteleie.
Dette er kravene for å søke:
- Beitelaget må:
- Være registrert i Enhetsregisteret og ha minst to aktive medlemmer.
- Kartfeste det faktiske området dyrene har beitet i. Kartet leverer du inn når kommunen eller Statsforvalteren ber om det. Du skal ikke tegne i kart i selve søknaden.
- Legge ved foreløpig årsrapport for søknadsåret. Årsrapporten skal inneholde informasjon om gjennomført tilsyn og sanking, andre aktiviteter og eventuelle utfordringer i beiteområdet. Det er ønskelig at beitelaget også laster opp kopi av siste årsmelding som vedlegg til søknaden.
- Organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking i beiteområdet.
- Skal være åpent for alle beitebrukere i beiteområdet.
- Føre tilsyn med beitedyra i henhold til reglene i holdforskrifta for det aktuelle dyreslaget.
- Oppgi antall dyr sluppet på og sanket fra utmarksbeite.
- Dyrene må beite på utmarksbeite i minimum 5 uker.
Hvor mye tilskudd får beitelaget?
Tilskuddet beregnes ut fra antall dyr sluppet på utmarksbeite. De foreløpige tilskuddssatsene er:
- 30 kroner per småfe
- 120 kroner per storfe eller hest
Hva sier forskrifta?
§ 5.Drift av beitelag
Tilskudd til drift av beitelag sorterer også under miljøtema kulturlandskap. Dette tilskuddet er kun tilgjengelig for beitelag, og har eget søknadsskjema.
Formålet med tilskuddsordningene under miljøtema biologisk mangfold er å ta vare på utvalgte og trua naturtyper og biologisk verdifulle arealer i jordbruket. Det er også et mål å tilrettelegge for fugl som er avhengige av hekking og
beiting i tilknytning til jordbruksarealer.
I miljøtema biologisk mangfold er det tre tilskuddsordninger du kan søke på.
Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått av de utvalgte naturtypene slåttemyr og slåttemark for å ivareta eller forbedre naturtypen.
Dette er kravene for å søke:
- Du må bruke redskap som ljå, traktor eller lett slåmaskin med slåttekniv eller kantklipper.
- Du må frakte bort gresset, gjerne ved raking, slik at slåttemarka ikke blir gjødslet.
- Du bør bakketørke gresset noen dager eller hesje slik at frøene får modnet og ramler av.
- Du må vente med slåtta til plantene har frøsatt seg i siste halvdel av juli eller august, jamfør lokal tradisjon. Du bør bakketørke gresset noen dager eller hesje slik at frøene får modnet og ramler av.
- Du kan ikke gjødsle eller bruke plantevernmidler, pløye eller harve arealet.
- Hvis slåttemarka/-myra har plantearter som tåler beiting må du gjerne ha dyr på beite der om høsten.
- Du må passe på at beitetrykket ikke blir for stort, og du må tilpasse beitinga til plantene som finnes på arealet.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 2070 kroner per dekar.
Du kan maksimalt få utbetalt 50 000 i tilskudd.
Hva sier forskrifta?
§ 10.Slått av slåttemyr og slåttemark
Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått eller beite av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift.
Tilskuddet gjelder for områder hvor de biologiske verdiene er registrert eller under registrering i Naturbase eller Artsdatabanken som helhetlig eller utvalgt kulturlandskap eller naturbeite.
Dette er kravene for å søke:
- Du kan ikke gjødsle, bruke plantevernmidler, pløye eller harve arealet.
- Du må sørge for at beitinga starter tidlig i sesongen og beitetrykket må være tilstrekkelig til å etablere og vedlikeholde typisk beitemarksflora.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
De foreløpige satsene er:
- 2 070 kroner per dekar slått
- 1 030 kroner per dekar beite
Du kan maksimalt få utbetalt 50 000 kroner i tilskudd.
Hva sier forskrifta?
§ 11.Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer
Formålet med tilskuddet er å ivareta dverggås, sædgås og makrellterne som er avhengige av hekking og beiting i tilknytning til jordbruksarealer. Du kan også få tilskudd til å tilpasse drifta.
Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til de truede artene dverggås og sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø og makrellterne i Gratangen kommune.
Du kan få tilskudd til jordbruksarealer hvor disse artene beiter eller hekker i betydelig grad.
Tilskuddet er begrenset til utvalgte arter og for utvalgte områder:
Dverggås og sædgås i:
- Alta kommune: Årøya.
- Porsanger kommune: Kistrand til Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv til Børselvnes.
- Nesseby kommune: Sirddagohppi, Vestrelv-området og Bunes til Bergeby.
- Vadsø kommune: Kariel til Paddeby, Krampenes og Skallelv.
Makrellterne:
- Lokaliteter med naturtype "Strandeng" i Gratangen kommune.
Dette er kravene for å søke.
- Du må melde fra til kommunen så snart beitingen starter.
- Du må dokumentere beitinga med bilder og kart.
- Du må loggføre beitinga. Loggen skal føres fortløpende og inneholde dato, omtrentlig antall, hvilket skifte og arealstørrelse på skiftet.
- Logg, kart og bilder av beitingen må lastes opp som vedlegg til søknaden.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 670 kroner per dekar.
Du kan maksimalt få utbetalt 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 12.Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl
Målet er å holde ved like synlig spor i landskapet etter tidligere tiders jordbruksdrift og bosetting, for eksempel gravminner og rydningsrøyser, og bidra til å opprettholde tradisjonelle driftsformer som seterdrift.
I miljøtema kulturminner og kulturmiljøer er det fire tilskuddsordninger du kan søke på.
Formålet med tilskuddet er å stimulere til drift av seteranlegg. Seterdrift med beitedyr bidrar til å holde arealer åpne, er gunstig for det biologiske mangfoldet og er viktig for formidling av tradisjon og kulturarv.
Du kan få tilskudd for drift av seteranlegg med melkeproduksjon. Som seter regnes i denne sammenhengen et produksjonssted for melk, som bare er egnet for bruk i sommersesongen
Dette er kravene for å søke:
- Du må ha melkeproduksjon på setra i minst 4 uker.
- Du må ha nødvendige godkjenninger eller tillatelser for den virksomheten som foregår på setra.
- Produksjonen må være minimum:
- 45 liter kumelk
- 25 liter geitmelk
- 15 liter sauemelk
- Du må levere melk til meieri eller videreforedle melk på setra.
- Du må oppgi antall deltakere på setra.
- Du må merke av setra i et kart som du sender inn sammen med søknaden.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
De foreløpige satsene er:
- 130 000 kroner hvis du setrer i 4-6 uker
160 000 kroner hvis du setrer i mer enn 6 uker.
Tilskuddet utmåles per seter. Det betyr at hvis du har andel i en fellesseter, vil tilskuddsbeløpet deles likt mellom medlemmene. Samdrifter regnes som et foretak, og kan setre alene eller være med i en fellesseter.
Hva sier forskrifta?
§ 13.Drift av seter
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av automatisk freda kulturminner for å holde de synlige i kulturlandskapet. Skjøtselen skal være
manuell slått eller beiting, og skal ikke skade kulturminnet. Kulturminnet må ligge slik til at det er en naturlig del av jordbrukslandskapet som skjøttes.
På Riksantikvarens nettsider kan du lese mer om hvilke kulturminner som er automatisk freda.
I tjenesten kulturminnesøk kan du finne ut om kulturminnene på jordbruksarealet ditt er automatisk freda.
Ta kontakt med kulturminneforvaltninga i Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune eller på Sametinget for å få skjøtselsråd. De kan også hjelpe deg med å regne ut hvor stort areal som skal skjøttes.
Dette er kravene for å søke:
- Kulturminnet må være automatisk freda, og ligge på eller grense til jordbruksareal.
- Du må følge skjøtselsrådene du har fått fra kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen eller Sametinget.
- Du må gjennomføre skjøtselen slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.
- Du må holde kulturminnet ryddig og fritt for søppel, og det skal være tilgjengelig for allmenheten.
- Du må dokumentere tiltaket med beskrivelse og foto før og etter gjennomføring.
- Du må merke kulturminnet av på kart og du må oppgi antall kulturmidder i søknaden.
- Skjøtselen må ikke skade kulturminnet, jamfør kulturminneloven §3.
- Beitinga skal ikke gi tråkkskader og du må sørge for så jevn beiting som mulig.
- Skjøtselen skal følge skjøtselsråd for området. Hvis du allerede har fått utarbeidet skjøtselsplan, skal du følge denne. Hvis du ikke har skjøtselsplan, må du kontakte Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune eller Sametinget for å få skjøtselsråd for det aktuelle området.
Bygninger omfattes ikke av denne ordningen.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
De foreløpige satsene er:
- 1 800 kroner per dekar beite
- 3 600 kroner per dekar slått
Du kan få maksimalt 100 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 14.Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av kulturminner slik at de holdes vedlike og er synlige i kulturlandskapet.
Dette er kravene for å søke:
- Du kan motta tilskudd til skjøtselen i form av slått, beiting eller rydding av vegetasjon rundt kulturminnet og til mindre reparasjoner av bakkemurer/steingjerder.
- Du må følge skjøtselsrådene du har fått fra kulturminneforvaltninga i Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune eller Sametinget.
- Du må gjennomføre skjøtselen slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.
- Skjøtselen må ikke skade kulturminnet, jamfør kulturminneloven § 3.
Steingjerdet eller bakkemuren må ligge på eller grenser til jordbruksarealer.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 30 kroner per meter.
Du kan maksimalt få 10 000 kroner
Hva sier forskrifta?
§ 15.Skjøtsel av steingjerder og bakkemurer
Formålet med tilskuddet er å opprettholde kulturlandskap eller kulturmiljø med særskilte kulturhistoriske verdier.
Tilskuddsordninga omfatter:
- Områder som er vedtatt freda etter kulturminneloven.
- Utvalgte områder innenfor Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.
- Områder som er utvalgt etter kommunale og regionale kulturminneplaner.
Du kan få tilskudd til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner og kulturmiljø innenfor de områdene som er nevnt ovenfor.
Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveier og lignende. Begrepet kulturmiljø betyr et område der det finnes flere kulturminner samlet, for eksempel et gravfelt med mange gravrøyser.
Ta kontakt med kulturminneforvaltninga i Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune eller Sametinget for å avklare hvilke arealer du kan søke tilskudd for. De gir deg også råd for hvordan skjøtselen skal gjennomføres.
Dette er kravene for å søke:
- Du må følge skjøtselsrådene du har fått fra kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen eller Sametinget.
- Du må avklare med fylkeskommunen eller Sametinget hvilke arealer du kan søke tilskudd for.
- Du må dokumentere tiltaket med beskrivelse og foto før og etter gjennomføring.
- Du må tilpasse beitetrykk og -tidspunkt for best mulig å ivareta kulturminnet. Beiting, slått eller rydding av jordbruksarealer må gjennomføres slik at områdets kulturhistoriske preg blir tatt vare på.
- Skjøtselen må ikke skade kulturminnet, jamfør kulturminneloven § 3.
Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Det er egen tilskuddsordning for steingjerder og bakkemurer, så disse omfattes ikke av denne ordningen.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
De foreløpige satsene er:
- 1 235 kroner per dekar beite
- 2 070 kroner per dekar slått
Du kan maksimalt få utbetalt 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta
§ 16.Skjøtsel av kulturhistoriske områder
Visste du at du kan søke SMIL-tilskudd til å utarbeide skjøtselsplaner?
Du kan søke om SMIL-tilskudd til å utarbeide skjøtselsplaner. Skjøtselsplanen kan du bruke i alle tilskuddsordningene som krever skjøtselsråd:
- Skjøtsel av automatisk freda kulturminner
- Skjøtsel av steingjerder og bakkemurer
- Skjøtsel av kulturhistoriske områder.
Kommunene har egne tiltaksstrategier for SMIL-ordninga. Ta kontakt med kommunen din for å finne ut om det er mulig å få tilskudd til større vedlikehold av kulturminner der du bor.
Miljøtema friluftsliv har som mål å ivareta allmennhetens tilgang til jordbrukets kulturlandskap.
I miljøtema friluftsliv er det en tilskuddsordning.
Formålet med tilskuddet er å holde turstier i jordbrukslandskapet åpent. Stiene må lede til kulturminner, miljø- eller friluftsområder.
Du kan få tilskudd for vedlikehold og merking av turstier, men kun for den delen av stien som går over eller ligger inntil dyrka mark.
En sti er et smalt oppgått tråkk i terrenget, som primært brukes av dyr eller mennesker. Du kan derfor ikke få tilskudd til traktorveier.
Dette er kravene for å søke:
- Turstien må grense til eller ligger på fulldyrka/overflatedyrka jord eller innmarksbeite.
- Stien skal være åpne for alminnelig ferdsel.
- Du må sørge for at stien er godt merka og eventuelt skiltet i terrenget.
- Du må holde vegetasjonen nede og stien åpen og tilgjengelig. Adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging skal vedlikeholdes ved behov.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er kroner 55 per meter.
Du kan få maksimalt 20 000 kr i tilskudd.
Hva sier forskrifta
§ 17.Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet
I miljøtema avrenning til vann er det en tilskuddsordning du kan søke på: kantsone i eng.
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at grasarealer som grenser mot vassdrag, ikke blir gjødsla eller sprøyta, sånn at forurensning til vann blir redusert.
Vannressursloven stiller krav om at det skal være et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til vann under normal vannføring.
Du kan få tilskudd for å etablere en kantsone i enga i tilknytning til vegetasjonssonen langs vassdraget. Kantsonen skal ikke gjødsles eller sprøytes.
Dette kan redusere avrenninga til vassdraget slik at vannkvaliteten blir bedre. Kantsonen er et tillegg til vegetasjonssonen langs vassdraget.
Tilskuddsordninga er geografisk avgrensa. Kun de som driver jordbruksareal i de prioriterte områdene kan søke på dette tilskuddet. Kartlaget "Kantsone eng - Troms og Finnmark" viser jordbruksareal som grenser inntil et av de utvalgte vassdragene i ordningen, hvor foretakene kan søke dette tilskuddet.
Dette er kravene for å søke:
- Avstanden mellom vassdraget og den ugjødsla kantsonen kan maksimalt være 8 meter
- Kantsonen må være minimum seks meter bred, målt fra vassdragets normalvannstand, hvor minst 4 meter skal være på fulldyrket eller overflatedyrket jord
- Tilskuddet gjelder kun for eng
- Gras-arealet må grense mot vassdrag, vannforekomst eller brakkvannspoll i de prioriterte områdene
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 40 kroner per meter.
Du kan maksimalt få 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 18.Kantsone i eng
Les mer her:
Du kan søke om SMIL-tilskudd til etablering av vegetasjonssoner. Ta kontakt med kommunen for å finne ut mer.
Les mer her:
Formålet med tilskuddene under utslipp til luft er å stimulere til gjødslingsmetoder som reduserer utslipp av ammoniakk og lystgass.
Det er fire tilskuddsordninger i dette miljøtemaet.
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir spredd på et mest mulig gunstig tidspunkt. Dette er viktig for å få best mulig opptak av næringsstoffer i avling, redusere forurensning av vann og utslipp til luft. Ordninga gjelder for både åker og eng.
Dette er kravene for å søke:
- Du må være ferdig med å spre husdyrgjødsel innen 15. august (fristen er utsatt til 1. september i 2026). Du kan ikke få dette tilskuddet dersom du sprer husdyrgjødsel etter fristen, uansett hvor du sprer det.
- Du kan søke tilskudd for alt arealet som du har spredd på innen fristen.
- Hvis du sprer i åpen åker, må du molde ned gjødsla innen 18 timer.
- Arealet skal slås eller beites etter siste spredning.
- Du skal ha gjødslingsplan og gjødslingsjournal som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
- Du kan bare få tilskudd dersom du sprer all husdyrgjødsla om våren eller i vekstsesongen.
- Det må være minimum 5 kilo total-nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
Husdyrgjødsla skal spres i samsvar med gjødslingsplanen din. Det er derfor ikke et krav om at all husdyrgjødsel du har på lager må spres for at du skal kunne få tilskudd.
Husdyrgjødsel som du leverer til biogassanlegg eller til et annet foretak regnes ikke som disponert av deg.
Kan jeg søke på flere gjødslingstilskudd, eller må jeg velge ett?
Du kan kombinere spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen med nedfelling av husdyrgjødsel eller nedlegging av husdyrgjødsel samme år. Da må du huske på dette:
- For å kunne få tilskudd til spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen¸ så kan du ikke spre noe husdyrgjødsel eller biorest etter 15. august (fristen er utsatt til 1. september i 2026).
- Det samme arealet kan ikke danne grunnlag for tilskudd til:
- Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen
- Nedlegging av husdyrgjødsel
- Nedfelling av husdyrgjødsel
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er:
- 50 kroner per dekar voksende kultur (etablert eng)
- 125 kroner per dekar med nedmolding innen 18 timer i åpen åker
Du kan maksimalt få tilskudd for 500 dekar.
Hva sier forskrifta?
§ 19.Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir lagt rett ned på jorda (nedlegging) i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende. Nedlegging motvirker tap av ammoniakk til lufta og er også gunstig med hensyn til vannmiljø. Tiltaket innebærer at storparten av gjødsla spres om våren eller i vekstsesongen.
Dette er kravene for å søke:
- Siste frist for spredning er 15. august (fristen er utsatt til 1. september i 2026).
- Arealet skal slås eller beites etter siste spredning.
- Du skal ha gjødslingsplan og gjødslingsjournal som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
- Husdyrgjødsel og biorest som er spredd ved nedlegging i åpen åker må du molde ned innen 18 timer.
- Det må være minimum 5 kilo total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
Når du søker tilskudd til nedlegging av husdyrgjødsel, kan du spre husdyrgjødsel også etter 15. august. Men det gis kun tilskudd for nedlegging gjort før 15 august. (fristen er utsatt til 1. september i 2026)
Kan jeg søke på flere gjødslingstilskudd, eller må jeg velge ett?
Du kan ikke kombinere gjødslingstilskudd for nedlegging av husdyrgjødsel med nedfelling av husdyrgjødsel.
Du kan kombinere nedlegging av husdyrgjødsel med spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen samme år. Da må du huske på dette:
Det samme arealet kan ikke danne grunnlag for tilskudd til:
- Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen
- Nedlegging av husdyrgjødsel
- Nedfelling av husdyrgjødsel
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 165 kroner per dekar. Du kan maksimalt få tilskudd for 500 dekar.
Ordninga har to tiltaksklasser (satsen er lik for begge):
- Nedlegging i voksende kultur (etablert eng)
- Nedlegging og nedmolding innen 18 timer i åpen åker
Hva sier forskrifta?
§20.Nedlegging av husdyrgjødsel
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir blandet direkte i jordsmonnet (nedfelling) i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende. Nedfelling motvirker tap av ammoniakk til lufta og er også gunstig med hensyn til vannmiljø. Tiltaket innebærer at storparten av gjødsla spres om våren eller i vekstsesongen.
Dette er kravene for å søke:
- Siste frist for spredning er 15. august (fristen er utsatt til 1. september i 2026).
- Arealet skal slås eller beites etter siste spredning.
- Du skal ha gjødslingsplan og gjødslingsjournal som viser sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.
- Det må være minimum 5 kilo total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.
Når du søker tilskudd til nedfelling av husdyrgjødsel, kan du spre husdyrgjødsel også etter 15. august. Men det gis kun tilskudd for nedfelling gjort før 15 august. (fristen er utsatt til 1. september i 2026)
Kan jeg søke på flere gjødslingstilskudd, eller må jeg velge ett?
Du kan ikke kombinere gjødslingstilskudd for nedfelling av husdyrgjødsel med nedlegging av husdyrgjødsel.
Du kan kombinere nedfelling av husdyrgjødsel med spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen samme år. Da må du huske på dette:
Det samme arealet kan ikke danne grunnlag for tilskudd til:
- Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen
- Nedlegging av husdyrgjødsel
- Nedfelling av husdyrgjødsel
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 165 kroner per dekar. Du kan maksimalt få tilskudd for 500 dekar.
Ordninga har to tiltaksklasser (satsen er lik for begge):
- Nedfelling i voksende kultur (etablert eng)
- Nedfelling i åpen åker
Hva sier forskrifta?
§ 21.Nedfelling av husdyrgjødsel
Bruk av tilførselsslange reduserer vektbelastning og jordpakking.
Dette er kravene for å søke:
- Du må bruke tilførselsslange i kombinasjon med et eller flere av disse tilskuddene:
- Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen
- Nedlegging av husdyrgjødsel
- Nedfelling av husdyrgjødsel
- Siste frist for spredning er 15. august (fristen er utsatt til 1. september i 2026)
- Du må kunne dokumentere bruk av tilførselslange
Ettersom du kun kan få dette tilskuddet i kombinasjon med tilskuddene som er nevnt ovenfor, må du oppfylle vilkårene i de(n) aktuelle ordninga du kombinerer dette tilskuddet med.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 90 kroner per dekar.
Du kan maksimalt få tilskudd for 500 dekar.
Hva sier forskrifta?
§22.Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange
Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange må kombineres med en eller flere av de andre tilskuddsordningene. Vær oppmerksom på at de øvrige tilskuddsordningene ikke kan kombineres på samme areal.
Endringer fra 2023
I dette miljøtemaet har det vært en del endringer i den nye instruksen fra Landbruksdirektoratet for 2023-2026. Det er to store endringer:
Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding er slått sammen med ordninga spredning av husdyrgjødsel om våren og/eller i vekstsesongen. Fristen for å molde ned husyrgjødsel er også forlenget fra 2 timer til 18 timer.
Den nye tilskuddsordninga heter Spredning av all husdyrgjødsel om våren og/eller i vekstsesongen. Ordninga har to tiltaksklasser:
- Spredning i voksende kultur
- Nedmolding innen 18 timer i åpen åker
Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel fra den gamle forskrifta har blitt delt i to ordninger, en for nedlegging og en for nedfelling. Det er mulig å søke tilskudd til nedlegging/nedfelling i både åker og eng.
Visste du at du kan søke SMIL-tilskudd til dekke av gjødsellager?
Du kan søke om SMIL-tilskudd til dekke av gjødsellager. Kommunene har egne tiltaksstrategier for SMIL-ordninga. Ta kontakt med kommunen din for å finne ut om det er mulig å få tilskudd til større vedlikehold av kulturminner der du bor.
Miljøtema plantevern har ett tilskudd: ugrasbekjempelse i radkulturer. Målet er å stimulere til bruk av andre metoder for ugrasbekjempelse enn bruk av kjemiske plantevernmidler.
Formålet med tilskuddet er å stimulere til metoder for å fjerne ugras uten bruk av plantevernmidler. Du kan få tilskudd for mekanisk ugrasbekjempelse eller flamming i radkulturer.
Du kan ikke få tilskudd hvis du bruker ugrasmidler før høsting, unntatt ved nedsviing av potetris. Tilskuddet dekker ikke arealer som Debio har
klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal.
Dette er kravene for å søke:
- Du må bekjempe frøugras på arealet minst en gang i vekstsesongen.
- Du må føre skiftenotater for arealer som er ugrasbekjempa. Notatene skal inneholde dato for utført bekjemping, ugrasart og ugrasets utviklingsstadium.
- Du skal ikke bruke kjemiske ugrasmidler på arealet før høsting. Ordningen er ikke til hinder for sprøyting mot kveke etter innhøsting.
- Arbeidet skal foregå på en måte og på ei tid som gir tilfredsstillende effekt på ugraset.
Hvor mye kan jeg få i tilskudd?
Den foreløpige satsen er 75 kroner per dekar for mekanisk ugrasbekjempelse eller flamming.
Du kan maksimalt få utbetalt 50 000 kroner.
Hva sier forskrifta?
§ 23.Ugrasbekjempelse i radkulturer
Fra 15. september kan gårdbrukere søke regionale miljøtilskudd, og beitelag kan søke om tilskudd til drift av beitelag.
Søknadsfristen for regionale miljøtilskudd er 15. oktober.
Søknadsfristen for tilskudd til drift av beitelag er 15. november.
Du må bruke søknadsskjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Statsforvalteren anbefaler at du søker elektronisk i Altinn:
- Søknadsskjema for regionale miljøtilskudd (gårdbrukere)
- Søknadsskjema for tilskudd til drift av beitelag (kun beitelag)
I det elektroniske søknadsskjemaet kan du tegne inn tiltakene dine rett inn i kartet. I tillegg kan du importere tegninger fra tidligere år. Dette gjør søknadsprosessen enklere hvis du søker på de samme tilskuddene flere år.
Her finner du veileder til levering av elektronisk søknad.
Vær oppmerksom hvis du gjenåpner den elektroniske søknaden din
Du kan levere elektronisk søknad så mange ganger du vil. Det er den siste søknaden som til en hver tid er den gjeldende søknaden.
Hver gang du logger deg inn i søknadsskjemaet tilbakestilles status på søknaden din til "under registrering av søker". Dette skjer automatisk.
Hvis du gjenåpner søknaden din må du derfor sende inn søknaden på nytt selv om du ikke har gjort endringer. Hvis du ikke sender inn søknaden kan ikke kommunen ta søknaden til behandling.
Har du ikke mulighet å legge inn søknad elektronisk?
Hvis du ikke har mulighet å søke elektronisk, kan du søke på papir. Skal du søke på papir, kan du trykke her for å laste ned søknadsskjema. Vær oppmerksom på at du må tegne alle tiltaka inn i et kart som skal legges ved søknaden, også når du søker på papir.
Trenger du hjelp med søknaden?
Trenger du hjelp til å fylle ut søknaden, kan du kontakte kommunen. Det er ditt ansvar å søke innen fristen. Vi anbefaler derfor at du kontakter kommunen i god tid før søknadsfristen.
Satsene bestemmes av Statsforvalteren, etter råd fra faglaga.
Troms og Finnmark har en tilskuddsramme for 2026 på 36,8 millioner kroner. Dette er en økning på 6,8 millioner fra 2025.
De foreløpige satsene for årets regionale miljøtilskudd tar utgangspunkt de endelige satsene fra fjoråret. Satsene rundes opp eller ned til nærmeste femkrone. En oversikt over satsene finner du nedenfor.
Endelige satser for søknadsomgangen 2026 låses i månedsskiftet januar/februar 2027.
Klikk på lenkene i tabellen for å lese beskrivelse av hver enkelt tilskudd.
| Tilskudd til: | Foreløpige satser 2026 | Enhet | Maksimalt tilskudd |
| Drift av bratt areal | 310 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
| Beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i utmark | 50 kr. 155 kr. |
Småfe |
50 000 kr. |
| Beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i innmark | 80 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
| Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap | 160 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
| Skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer | 595 kr. | Stykk | 50 000 kr. |
| Drift av beitelag | 30 kr. 120 kr. |
Småfe Storfe og hest |
Ingen avgrensing |
| Slått av slåttemyr og slåttemark | 2 070 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
| Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer | 1 030 kr. 2 070 kr. |
Dekar beite Dekar slått |
50 000 kr. |
| Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl | 670 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
| Drift av seter | 130 000 kr. 160 000 kr. |
4-6 uker 6 uker eller mer |
Ingen avgrensing |
| Skjøtsel av automatisk freda kulturminner | 1 800 kr. 3 600 kr. |
Dekar beite Dekar slått |
100 000 kr. |
| Skjøtsel av steingjerder og bakkemurer | 30 kr. | Meter | 10 000 kr. |
| Skjøtsel av kulturhistoriske områder | 1 235 kr. 2 070 kr. |
Dekar beite Dekar slått |
50 000 kr. |
| Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskap | 55 kr. | Meter | 20 000 kr. |
| Kantsone i eng | 40 kr. | Meter | 50 000 kr. |
| Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen | 50 kr. 125 kr. |
Dekar eng Dekar nedmolding |
500 dekar |
| Nedlegging av husdyrgjødsel | 165 kr. | Dekar | 500 dekar |
| Nedfelling av husdyrgjødsel | 165 kr. | Dekar | 500 dekar |
| Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange | 90 kr. | Dekar | 500 dekar |
| Ugrasbekjempelse i radkulturer | 75 kr. | Dekar | 50 000 kr. |
Etter at kommunene er ferdig å behandle søknadene bestemmer Statsforvalteren de endelige satsene for 2026. Størrelsen på de endelige satsene avhenger av antall søknader, og hvor mye penger det er igjen på ramma. Vi rådfører oss med faglaga i begge fylkene før vi fastsetter de foreløpige og endelige satsene. Faglaga er: Troms bondelag, Finnmark bondelag, Troms bonde- og småbrukarlag og Finnmark bonde- og småbrukarlag.
Som tilskuddssøker må du vite at du oppfyller vilkårene før du søker tilskudd. Det er ditt ansvar å søke innen fristen og at opplysningene i søknaden din er riktige. Nedenfor kan du lese mer om dine rettigheter og plikter når du søker regionale miljøtilskudd.
Dersom du ikke søker innen fristen og leverer en søknad etter fristen, reduseres tilskuddet med 1 000 kroner per dag inntil 14 dager etter at fristen har løpt ut. Hvis du leverer søknaden mer enn 14 dager etter fristen blir søknaden din avvist.
Hvis du har levert søknaden innen fristen kan du endre og levere søknaden på nytt innen 29. oktober uten reduksjon i tilskuddet.
Det er kommunen som behandler søknaden din og som gjør vedtak. Når søknaden din er ferdigbehandlet, finner du vedtaksbrevet ditt i Altinn. Du blir varslet på e-post eller SMS når vedtaksbrevet ditt er klart i Altinn.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark fastsetter satsene etter innspill fra faglaga. Satsene som er omtalt i denne veilederen er foreløpige. Før tilskuddet utbetales fastsetter Statsforvalteren endelige satser. Avhengig av hvor mye av potten som er brukt, justeres satsene for å tilpasse forbruket.
Tilskudd gis kun for det året du gjennomfører tiltaket.
Statsforvalteren kan sette et maksbeløp for hvor mye tilskudd du kan få per tiltak. Dette kalles avgrensing av tilskudd eller tilskuddstak. Avgrensingene er fastsatt i miljøprogrammet. Alle avgrensningene er angitt i denne veilederen under beskrivelsen av hvert enkelt tiltak.
Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddet på vegne av kommunen. De fleste tilskuddsmottakerne får tilskuddet medio mars året etter du søkte regionalt miljøtilskudd.
Hvis kommunen må gjøre ekstra undersøkelser når de behandler søknaden din kan det ta noe lengre tid før du får utbetalt tilskuddet ditt. I slike tilfeller skal kommunen informere deg om når du kan forvente at tilskuddet ditt kommer på kontoen din.
Som tilskuddssøker må du sette deg inn i regelverket for tilskuddsordningene du søker på. Det er ditt ansvar at opplysningene i søknaden din er korrekte, og sørge for at du har levert søknaden innen fristen. Du må oppfylle grunnvilkårene som er oppgitt i § 3, i RMP-forskrifta. Hvis kommunen eller Statsforvalteren ber deg dokumentere opplysningene du har gitt i søknaden er du nødt til å legge frem dokumentasjon.
For å søke regionale miljøtilskudd må du oppfylle grunnvilkårene i RMP-forskrifta § 3 a). Det innebærer at:
- Du må disponere arealene og dyra du søker tilskudd for. Det betyr at du eier, leier eller har bruksavtale for arealene og dyra. Du bør kunne dokumentere dette skriftlig, men dette er ikke et krav. Hvis det oppstår tvil om din rett til å disponere areal eller dyr, må du dokumentere at du har bruksrett.
- Det er kun det foretaket som har gjennomført tiltaket som kan søke om tilskudd. Du kan likevel leie tjenester eller ansette andre til å gjøre jobben. Da må du imidlertid kunne dokumentere at foretaket ditt har betalt for tjenesten.
- Du må drive vanlig jordbruksproduksjon for å motta regionale miljøtilskuddet. Det er det samme kravet til vanlig jordbruksproduksjon i regionale miljøtilskudd, som det er for produksjonstilskudd. Du kan lese mer om hva som regnes som vanlig jordbruksproduksjon her. De aller fleste som mottar produksjonstilskudd oppfyller dette kravet.
- Foretaket ditt må være registrert i Enhetsregisteret.
For å søke om tilskudd til drift av beitelag, må beitelaget oppfylle grunnvilkårene i § 3 b). Det betyr at:
- Beitelaget må være registrert som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret.
- Drifta av beitelaget skal ha som hovedformål å samarbeide om fellesløsninger innen beitebruk og god utnyttelse av utmarksbeite.
Du plikter å gi korrekte opplysninger i søknaden og følge de kravene som stilles til deg i forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket i Troms og Finnmark. Når du søker tilskudd signerer du på at opplysningene i søknaden er riktige.
For de fleste tilskuddsordningene skal du levere inn kart som viser hvilke områder du har gjennomført tiltak. I det elektroniske søknadsskjemaet tegner du inn i kart rett i søknaden. Leverer du søknad på papir må du også levere inn kart der du har tegnet inn hvilket tilskudd du søker på i hvilket område.
Kommunen kan plukke ut din søknad til kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroll av søknaden kan gjøre at saksbehandlingen tar lengre tid.
Når du søker om regionale miljøtilskudd gir du samtykke til at kommunen kan gjennomføre stedlig kontroll på eiendommen din. En stedlig kontroll innebærer at kommunen kommer på befaring og kontrollerer om opplysningene du har gitt i søknaden er riktige.
Du kan bli bedt om å dokumentere opplysninger du har oppgitt i tilskuddssøknaden din. Som tilskuddssøker har du plikt til å utlevere de opplysningene du blir bedt om. Hvis du ikke leverer de opplysningene du blir bedt om kan tilskuddet ditt bli redusert. Kommunen og Statsforvalteren kan kun be deg om dokumentasjon som er relevant for søknaden din.
Hvis du ikke er enig i kommunens vedtak kan du klage til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Du sender klagen din til kommunen. Kommunen ser da på søknaden din på nytt. Hvis kommunen endrer vedtaket sitt, får du utbetalt resten av tilskuddet ditt. Hvis kommunen ikke endrer vedtaket som du ønsker, sender de klagen din til Statsforvalteren som tar en endelig avgjørelse i saken.
Du kan søke Statsforvalteren om dispensasjon fra regelverket. Det er åpning i regelverket for å gi dispensasjon i særlig tilfeller. Dette er en sikkerhetsventil. Det betyr at du kun kan få dispensasjon fra regelverket hvis det er en helt spesiell, uforutsett hendelse utenfor din kontroll som gjør at du midlertidig ikke oppfyller vilkårene for å få tilskudd.
Hvis du skal søke om dispensasjon sender du søknaden din til kommunen. Kommunen vurderer søknaden din og anbefaler hvilket vedtak Statsforvalteren bør gjøre. Statsforvalteren bestemmer om du får dispensasjon. Hvis du ikke er enig i Statsforvalterens vedtak kan du klage til Landbruksdirektoratet.
Kommunen kan avkorte eller holde tilbake tilskuddet ditt hvis du bryter regelverket. Når tilskuddet avkortes betyr det at tilskuddet ditt blir redusert.
Kommunen kan avkorte tilskuddet ditt hvis du:
- har gitt uriktige opplysninger i søknaden din
- motsetter deg kontroll
- ikke holder de fristene du får fra kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet
- har brutt regelverk for den jordbruksvirksomheten du driver
- har brutt bestemmelser i forskrift om gjødslingsplanlegging
- har mangelfull journal over bruk av plantevernmidler
Før kommunen avkorter tilskuddet ditt må kommunen gjøre en aktsomhetsvurdering. Hvis du har handlet i god tro, kan ikke kommunen avkorte tilskuddet ditt. I motsatt fall, kan kommunen avkorte tilskuddet hvis de vurderer at du uaktsomt eller forsettlig har brutt regelverket. Å handle uaktsomt betyr at du burde skjønt at du bryter regelverket. Å handle forsettlig betyr at du med vilje bryter regelverket.
Kommunen kan avkorte tilskuddet ditt hvis du uaktsomt eller forsettlig har gitt uriktige opplysninger i søknaden din. Vi forventer at du som selvstendig næringsdrivende setter deg inn i regelverket for tilskuddsordninger du søker på. Det er derfor høy terskel for at kommunen kan vurdere at du har gitt uriktige opplysninger i god tro.
Kommunen kan avkortet tilskuddet ditt hvis det er konstatert at du har brutt regelverk som har sammenheng med jordbruksvirksomheten din. Det er vanligvis brudd på nydyrkingsforskriften og gjødselbrukforskriften som gir grunnlag for avkorting. Det er den tilsynsmyndigheten som forvalter det aktuelle regelverket som bestemmer hva som er brudd på regelverket. Kommunen skal vurdere om det er sammenheng mellom regelverksbruddet og det du har søkt tilskudd for.
Kommunen kan bare avkorte tilskuddet ditt hvis det er en sammenheng mellom tilskuddet og regelverksbruddet. Også her skal kommunen gjøre en aktsomhetsvurdering før de kan avkorte tilskuddet ditt.
I stedet for å avkorte tilskuddet har kommunen også mulighet til å midlertidig holde tilbake hele eller deler av tilskuddet ditt. Det er de samme vilkårene som gjelder for å holde tilbake tilskudd som det er for avkorting. Kommunen må vurdere om disse kravene er oppfylt før de holder tilbake tilskuddet ditt. Kommunen må også ta stilling til om dette er en rimelig reaksjon. Det kan være særlig aktuelt for kommunen å holde tilbake tilskudd hvis du motsetter deg kontroll, eller der det er uavklart om du har brutt regelverk for jordbruksvirksomheten din.
Kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet kan kreve at du betaler tilbake feilutbetalt tilskudd. Før vi kan sende deg et slikt krav, må vi vurdere om det er rimelig å kreve at du betaler pengene tilbake.
Vi kan bare kreve at du betaler tilbake tilskudd hvis det etter utbetaling viser seg at:
- du likevel ikke oppfylte krava for å motta tilskudd
- du har gitt uriktige opplysninger i søknaden din
- kommunen har gjort feil i saksbehandlinga som fører til at du har mottatt tilskudd du ikke hadde rett på
Du har også selv ansvar for å sjekke at du mottar riktig beløp.
Det er to måter du kan betale tilbake tilskudd:
- Landbruksdirektoratet kan sende deg faktura
- Vi kan motregne beløpet i seinere tilskuddsutbetaling
Vi kan kreve at du betaler renter for tilbakebetalingskravet hvis du ikke betaler ved forfall.
Hvis du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, kan vi kreve renter fra tidspunktet tilskuddet urettmessig ble utbetalt. Dette kan for eksempel skje hvis du med vilje har gitt gale opplysninger i søknaden din, eller hvis du søkte på et tilskudd du visste at du ikke hadde krav på.
Størrelsen på renta følger rentesatsen fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i forsinkelsesrenteloven.
Krav fra offentlig myndighet som har sammenheng med jordbruksvirksomheten din kan trekkes fra tilskuddet.
Regionale miljøtilskudd er en samlebetegnelse på en rekke tilskuddsordninger. De skal bidra til å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner i jordbrukslandskapet i jordbruket. Tilskuddene skal også bidra til å redusere utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.
De økonomiske rammene for regionale miljøtilskudd forhandles i jordbruksavtalen. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en instruks for regionale miljøtilskudd i jordbruket. Instruksen og det regionale miljøprogrammet danner grunnlaget for forskrifta som er fastsatt av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Her finner du oversikt over de ulike tilskuddsordningene, og foreløpige satser for tilskudd. Statsforvalteren fastsetter endelige satser i februar 2027.
Tilskuddet ditt blir utbetalt i mars 2027.
Les mer her
Vi får ofte spørsmål om regelverkstedet til regionale miljøtilskudd. Her kan du lese svarene på de spørsmålene vi oftest blir stilt.
Husdyrgjødsel
For å kunne få tilskudd må du spre innen 15. august.
Husk på at det er litt forskjellige regler for om du kan få tilskudd dersom du også har spredt noe husdyrgjødsel etter 15. august:
- Spredning av all husdyrgjødsel i vår eller vekstsesong:
- Du må være ferdig med å spre husdyrgjødsel innen 15. august. Du kan ikke få dette tilskuddet dersom du sprer husdyrgjødsel etter fristen, uansett hvor du sprer det.
- Nedlegging:
- Når du søker tilskudd til nedlegging av husdyrgjødsel, kan du spre på andre areal også etter 15. august. Du kan bare få tilskudd for de arealene hvor gjødsla er spredt ved nedlegging seinest 15. august.
- Nedfelling:
- Når du søker tilskudd til nedfelling av husdyrgjødsel, kan du spre på andre areal også etter 15. august. Du kan bare få tilskudd for de arealene hvor gjødsla er spredt ved nedfelling seinest 15. august.
- Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange kan du kun få i kombinasjon med en av de andre gjødselordningene. Det betyr at du må følge reglene for den spredningsmetoden du søker tilskudd til.
Du må spre husdyrgjødsla i samsvar med gjødslingsplanen din. Derfor er det ikke et krav om at du må spre all husdyrgjødsel du har på lager.
Husdyrgjødsel som du leverer til biogassanlegg eller til et annet foretak regnes ikke som disponert av deg.
Regelen for § 19 er annerledes enn reglene for §§ 20 og 21.
- § 19 (spredning i vår/vekstsesong): Du kan ikke få tilskudd etter denne ordninga hvis du har spredd noe husdyrgjødsel etter 15. august. Dette gjelder uavhengig av om du sprer på eget eller andres areal.
- § 20 nedlegging og § 21 nedfelling: Du kan spre husdyrgjødsel etter 15. august. Men du kan kun få tilskudd for det arealet som du har spredd husdyrgjødsel på innen fristen.
- § 22 (tilførselsslange): Dette tilskuddet gis kun i kombinasjon med tilskuddene under §§ 19, 20 eller 21. Vilkårene for spredning følger derfor vilkårene på de andre ordningene.
Kulturlandskap
Kart i NordAtlas viser hvilke områder i Troms som inngår. Her finner du bruksanvisning til hvordan du bruker kartet. I beskrivelsen av tilskudd til beite og slått av verdifulle jordbrukslandskap i innmark er de prioriterte områdene i Troms nå beskrevet i veilederen i tillegg til at de finnes på kart.
Følg denne oppskrifta:
- Tegn inn de aktuelle områdene i kartet.
- I selve søknadsskjemaet skriver du inn det totale antallet dyr du har på beite i de aktuelle områdene.
- Legg inn en kommentar i meldingsfeltet i søknaden, der du skriver hvor mange dyr som har beitet i hvilket område.
Søknadsfrist og dispensasjon
Du kan søke inntil 14 dager etter søknadsfristen, men da blir tilskuddet ditt redusert med 1000 kroner per dag.
For å kunne søke mer enn 14 dager etter fristen, må du ha dispensasjon fra søknadsfristen. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller innvilge dispensasjon fra søknadsfristen.
Det er åpning i regelverket for å gi dispensasjon i særlig tilfeller. Dette er en sikkerhetsventil. Det betyr at du kun kan få dispensasjon fra regelverket hvis det er en helt spesiell, uforutsett hendelse utenfor din kontroll som gjør at du midlertidig ikke oppfyller vilkårene for å få tilskudd. Det kan for eksempel være at du har vært utsatt for en ulykke eller alvorlig sykdom som gjør at du ikke har vært i stand til å ivareta dine interesser på søknadstidspunktet.
Lurer du på noe?
Ta kontakt med din kommune hvis du har spørsmål.
Det er kommunen som behandler din søknad om regionale miljøtilskudd. Hvis du har spørsmål om ordningene, eller trenger veiledning så kan landbrukskontoret i din kommune hjelpe deg.