Jeg har verge

Du har fått oppnevnt verge for å få hjelp til utføre gjøremål, slik at du kan fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. Et vergemål skal tilpasses dine behov, og det skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Vanlig vergemål er frivillig, og du bestemmer selv om du vil ha verge eller ikke.

Vergens oppgaver

Når vi oppnevner verge til deg, får vergen et mandat med hvilke oppgaver vergen skal hjelpe deg med. Et vergemål kan gjelde det økonomiske eller det personlige området, eller begge deler.

Økonomiske området

Et eksempel på en oppgave som faller inn under det økonomiske området er å sørge for å bruke din inntekt til å dekke utgifter som husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold og klær. Beslutninger i det daglige kan du normalt ta selv sammen med personen du er verge for.

Vergen skal:

  • hjelpe til med den daglige økonomien
  • dekke utgifter med dine inntekter
  • disponere over bankinnskudd, men dersom du har større midler enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal midlene vanligvis forvaltes av oss
  • opprette/avslutte bankkonti
  • kontrollere og eventuelt endre skattemelding
  • ta vare på verdier og eiendom
  • levere regnskap hvert år

Ved avgjørelser som gjelder store verdier, skal vergen rådføre seg med oss før vergen tar beslutningen. For noen handlinger må vergen ha samtykke både fra vergehaver og fra Statsforvalteren. Dette gjelder særlig

  • fast eiendom (kjøp og salg, pantsettelse, forpakting og utleie, drift osv.)
  • større gaver og arveforskudd

Sivilrett.no har mer informasjon om hvilke handlinger som krever godkjenning fra Statsforvalteren i tillegg til samtykke fra vergehaver.

Personlige området

Det kan for eksempel være å:

  • håndtere post og andre dokumenter
  • hjelpe til med å søke om stønader fra det offentlige
  • representere deg overfor offentlige instanser
  • se til at du mottar forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester
  • klage på avgjørelser hvis det er behov for det
  • hjelpe med å bytte fastlege

Noen beslutninger kan ikke vergen ta selv om du ønsker det. Vergen kan for eksempel ikke samtykke til organdonasjon eller stemme ved valg.

Oppgaver andre må gjøre

Typiske tjenester som andre tar seg av er:

  • helsehjelp
  • praktiske gjøremål i hverdagen
  • sosiale aktiviteter
  • omsorgsoppgaver

Selvbestemmelse

Vergen skal følge din vilje og interesser, og kan ikke gjøre noe du ikke ønsker. Vergemålet er en frivillig ordning og skal ikke oppleves som tvang. Vergen skal gi beslutningsstøtte og skal ta avgjørelser i samråd med deg.

Vergen skal:

  • la deg ta egne valg og beslutninger, og om nødvendig hjelpe til for å gjennomføre dem
  • høre på deg når det skal tas en beslutning
  • ta beslutninger i tråd med dine ønsker

Klagerett

Du kan klage på et vedtak om opprettelse av vergemål. Dersom du har fått, men ikke ønsker verge, kan du gi oss beskjed om dette.

Vanlig vergemål er frivillig, og du bestemmer selv om du vil ha verge eller ikke. Vergemålsloven gir utvidet klagerett ved opprettelse av vergemål. Utvidet klagerett vil si at det er flere som har rett til å klage:

  • du som er satt under vergemål
  • vergen
  • den som har sett fram kravet om vergemål
  • din ektefelle/samboer, nærmeste livsarving og søsken

Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Du skal sende klagen til oss. Vi kan omgjøre vedtaket, eller sende klagen videre til Statens sivilrettsforvaltning, som er tilsynsmyndighet og klageinstans for våre vedtak.  

For andre vedtak enn opprettelse av vergemål er det vanlig klagerett etter reglene i forvaltningsloven. Klage på valg av verge reguleres for eksempel av de vanlige reglene i forvaltningsloven og ikke etter de særlige reglene i vergemålsloven.

Klage på vergen

Hvis du mener at vergen din ikke tar vare på din økonomi eller rettighetene dine på en god måte, kan du klage på vergen til oss. Vi vil da undersøke om vergen har gjort feil og om det vil være bedre for deg å få en annen verge. Vi skal også gi vergen veiledning og vurdere om det er nødvendig å gjøre noe for at vergemålet ditt skal fungere bedre. Hvis du ber om at vergen din fratas oppdraget, vil vi som oftest oppnevne en ny verge til deg. Du kan likevel ikke alltid bestemme hvem du vil ha som verge. Hvis vi mener at den vergen du ønsker ikke er egnet for å være verge for deg, kan det hende at du må få en annen person til verge.  

Vi kan også på eget initiativ bytte verge for en person. Det kan skje hvis vergen for eksempel ikke har sendt inn regnskapsdokumenter eller andre opplysninger som vi ber om. I noen tilfeller kan vi også finne at en verge har gjort disposisjoner som ikke er godkjent av oss, som er uheldige for vergehaver eller i sjeldne tilfeller ulovlige. I slike tilfeller vil vi alltid vurdere om vergehaver er best tjent med å få en ny verge. 

Lenkjer