Kjøkken og langsiktig planarbeid

Hjemmelaget mat, kokker på jobb til rett tid og best mulig service til beboerne er ting som opptar Ronny Kløvfjell. Han har også erfaring med planarbeid som setter mat og ernæring i fokus på lengre sikt. Her forteller han litt om disse tingene og erfaringer som medlem i Matgledekorpset. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 10.03.2022

Artikkelen er del av en serie om korpsmedlemmenes erfaringer og anbefalinger fra prosjektet.

Matgledekorpset samarbeidet med åtte institusjoner i Oslo og Viken i 2021. Et av medlemmene i korpset er Ronny Kløvfjell. Han har bakgrunn som restaurantkokk og kostøkonom, samt coach fra Handelshøyskolen BI. I dag jobber han som virksomhetsleder i Fredrikstad kommune med ansvar for mat, vaskeri og praktisk bistand. I tillegg holder han kurs og arrangerer kokkekvelder.

Gjennom besøksrunder til de utvalgte institusjonene i prosjektet, har korpset sett stor variasjon i måter å arbeide på. – Det er mye bra, og alltid noe som kan bli bedre. Nå er det lagt opp til at hovedmåltidet skal skje i 15.30-16.00-tiden. Da bør også kokkene flyttes, slik at de er på jobb under middagen. Det er en bedre løsning, forteller Ronny Kløvfjell. Han peker på at kokkene har denne rollen fordi beboerne skal ha tjenestene, noe man må prøve å etterkomme. – Ved å være til stede under middagen, kan kokkene svare ut spørsmål hvis noen lurer på noe, sier han.

- Det gjøres mye bra rundt omkring. På et sykehjem vi besøkte, var vi ute i avdelingen og alle holdt på med en form for aktivitet. Noen av beboerne var blant annet med på matrelatert aktivitet, og det er veldig bra, sier Kløvfjell.

Matgledekorpset. Fra venstre: Sebastian Engh, Ann Kristin Wang, Ronny Kløvfjell og Wenche Hammer. Elise Husevåg var ikke til stede.
Matgledekorpset. Fra venstre: Sebastian Engh, Ann Kristin Wang, Ronny Kløvfjell og Wenche Hammer. Elise Husevåg var ikke til stede. Foto: Anita Panman.

Mat laget med kjærlighet

Kløvfjell mener det er viktig å ha så mye hjemmelaget mat som mulig, for å øke fokuset på mat, måltidsglede og ernæring. – Det er jo litt dette som ligger i prosjektet. Mat laget med kjærlighet. Uavhengig hvor maten lages, så er det viktig å ha dyktige kokker i jobb, sier han.

-Kjøkken og avdeling må ha et godt samarbeid. Jo bedre dette samarbeidet er, dess bedre blir ofte maten. Å sette ernæring i fokus helt fra toppledelsen og ned, er viktig for å få engasjementet til å vare, sier Kløvfjell.

Han peker også til kjøkkenet, og at dette er en servicebransje der det er om å gjøre å yte så bra service som mulig.

- Det handler om å prøve å gjøre det beste for beboerne, og innstillingen vår må vi jobbe med. Samfunnet forandrer seg hele tiden, og folk følger med. Eksempelvis vil innholdet i ernæringen forandre seg, da det vil komme nye grupper på sykehjem i fremtiden. Vi må være med å tilpasse oss og beboerne som kommer, sier han.

Matgledekorpset hadde stands med ulike temaer på besøksrunden til institusjonene i prosjektet høsten 2021. Her med Ronny Kløvfjell.
Matgledekorpset hadde stands med ulike temaer på besøksrunden til institusjonene i prosjektet høsten 2021. Her med Ronny Kløvfjell. Foto: Anita Panman.

Det lille ekstra

Matglede er et positivt ladet ord, og her peker Kløvfjell på mange muligheter for et lokalt matgledekorps.

– Finn noen dedikerte personer til å ha med i korpset, noen som brenner for mat og beboerne. Planlegg noen stunt, for eksempel temadager med aktiviteter knyttet til mat, utkledning og reise. Dette vil bidra litt ekstra til matgleden, og det tror jeg er viktig, sier han.

- Et annet lurt tips til de som ønsker å starte opp et lokalt matgledekorps, er å lage en struktur med faste møtepunkter og en agenda for møtene. Det er også lurt å skrive et lite referat, sier Kløvfjell.

Langsiktig plan for mat og ernæring

Gjennom nåværende rolle, har han vært pådriver for utviklingen av «Plan for mat og ernæring» i Fredrikstad kommune. – En bred sammensatt gruppe med representanter fra alle avdelinger som har med mat å gjøre, har jobbet frem denne planen. Den ble vedtatt politisk gjennom Helse- og Velferdsutvalget. Hele prosessen fra start til slutt tok i overkant av to år, sier Kløvfjell.

- For en liten kommune, vil det nok være mye jobb å lage en tilsvarende plan. Men bruk gjerne denne som et utgangspunkt til å forenkle og tilpasse egen kommune, sier han og legger til: - Vi har vært heldige med ledelsen som ønsket å lage denne planen og er engasjerte i dette.

Fredrikstad kommune har også et matsvinn-prosjekt gående med en prosjektleder i 20 prosent stilling. De kan vise til et arbeid som er godt i gang. På 5 år har kommunens sykehjem redusert matsvinnet med om lag 12 prosent. – Den ansatte fungerer som et bindeledd mellom kjøkken og avdeling. Det er veieuker for å se hvor mye mat som er kastet, og hva som er grunnen til dette, sier Ronny Kløvfjell.