Fagdag i Våler: Karbon i jorda – bondens gull

Glimt fra fagdagen om karbon i jord
Glimt fra fagdagen om karbon i jord Foto: Jorunn Stubsjøen.

På en fagdag i Våler ble det satt søkelys på hvordan vi kan øke innholdet av organisk materiale (mold) i produksjonsjorda vår. Dette vil være bra både for klimaet og jordbruksdriften.

Publisert 14.07.2021

Statsforvalteren i Innlandet arbeider for økt oppmerksomhet om jordbrukets ansvar for klimagassutslippene. Blant annet gir vi støtte til informasjonstiltak om klima fra tilskuddsordningen «Klima- og miljøprogrammet». Fagdagen «Karbon til bondens beste» ble arrangert med slik støtte, og bak sto landbrukskontoret i Våler og Åsnes, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk). Fagdagen ble arrangert på SØVE Samdrift og hos Halvor Midtsundstad i Våler 8. juli, og Statsforvalteren var representert blant deltakerne.

Det er ønskelig med økt innhold av organisk materiale (mold) i produksjonsjorda vår. Organisk materiale er gunstig, for dette bedrer de agronomiske forholdene i jorda. Mold er viktig for dannelsen av jord-aggregater, og jord-aggregater er viktig for drenering av vatn nedover i jordlagene og gir planterøttene tilgang til oksygen og vatn. Mold består dessuten av mye karbon, og vi ønsker økt karbonbinding i jorda. Økt karbonbinding er et positivt klimatiltak, da vi tar CO2 ut av atmosfæren og binder dette i jorda.

Fagdagen «Karbon til bondens beste» presenterte resultater fra forskningsprosjektet «Karbon til bondens beste» - et samarbeidsprosjekt mellom Norsøk, NMBU, og NLR.  Prosjektet har gjennomført registreringer på 16 ulike gårder, 8 på Nordmøre og 8 i Elverum og Solør. Alle gardene driver med korn, men halvparten av gardene har eng i vekstskiftet. En rekke faktorer ble vurdert, bl.a. organisk karbon, jordstruktur, aggregatstabilitet, rotdybde, infiltrasjon og porevolum. Disse faktorene skal til sammen gi et godt bilde på kvaliteten av produksjonsjorda, og jordas innhold av mold/karbon.

I områder med mer eller mindre ensidig kornproduksjon, er det en utfordring å opparbeide tilfredsstillende moldinnhold i jorda. Dette er spesielt utfordrende der en har «lette» jordarter som sand- og siltjord. Forskningsprosjektet presenterte resultater som viser hvilke faktorer som påvirker moldinnholdet i jorda.

Hovedkonklusjonene fra prosjektet viser at eng i vekstskifte med korn er svært gunstig for å øke mold-/karboninnhold i jorda. Engdyrking kombineres ofte med bruk av husdyrgjødsel, noe som også bidrar positivt på moldinnholdet. Eng i vekstskifte bidrar til mer organisk karbon, bedre jordstruktur både visuelt bedømt og vurdert som aggregatdannelse og aggregatstabilitet. Eng i vekstskifte bidrar også til raskere omdanning av organisk materiale og mer meitemark.

De positive effektene av eng-dyrking kan registreres i jorda i svært mange år i etterkant, men det er viktig å vedlikeholde jordas gode karbontilstand.

Halvor Midtsundstad driver økologisk produksjon av korn, potet og ammeku. Han har utarbeidet et svært bevisst produksjonssystem med et planmessig vekstskifte for korn og eng. I tillegg har han brukt mer fangvekster i kornåra. Produksjonsopplegget hans hadde svært god innvirkning på karbon-/moldinnholdet i jorda.

I områder med ensidig kornproduksjon og lite husdyrhold er det en utfordring å øke mold-/karboninnholdet i jorda. Ulike fang-/dekkvekster vil ha positiv innvirkning på dette. Mindre høstpløying vil også redusere tapet av jordkarbon. Bruk av biokull vil også ha positiv innvirkning, men tilsetning av biokull er relativt kostnadskrevende slik situasjonen er i dag.

Les mer her:
Karbon til bondens beste @ Agropub

Bildemotiv, fra venstre: Kari Bysveen fra NLR Innlandet har grav opp jordprofiler fra kornåkeren, bak låven med «evig» plantevekst, samt fra et sted det kjøres mye på. Hva vi dyrker og hvordan vi gjør det, påvirker jorda mye. Figuren viser hvordan eng i vekstskifte med korn øker aggregatstabiliteten og dermed gir økte kornavlinger (Bleken). Til høyre bonde Halvor Midtsundstad og forsker Marina Bleken fra NMBU.

Kontaktpersonar