Organisert beitebruk i 2019

Det er i år 50 år siden ordningen «Organisert beitebruk» kom i stand som et samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Norsk Sau og Geit. Hovedmålsettingene var da, som nå, å legge til rette for rasjonell utnytting av utmarksbeitene og å redusere tap av dyr på utmarksbeite til et minimum.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 09.10.2020

Mange beitelag i Innlandet er mye eldre enn ordningen «Organisert beitebruk» og beitebrukerne har lang tradisjon for samarbeid om tilsyn/gjeting og hovedsank/ettersank.  Beitelaga har investert i fellesprosjekt som samle- og sorteringskveer, sperregjerder og gjeterhytter, og mange beitelag har felles innkjøp og utkjøring av saltsteiner. Beitelaga er viktige organisasjonsenheter for sauenæring.

Oppslutningen om beitelaga er god i Innlandet. I Oppland tilhører 95 % av all sau som slippes på utmark et beitelag og tilsvarende tilhører 91 % av all sau på utmark i Hedmark et beitelag. Tall fra organisert beitebruk viser at Oppland har 88 beitelag og 135 beiteområder med sau og storfe i samtlige kommuner. Hedmark har 53 beitelag og 64 beiteområder med sau og storfe i 17 av sine 22 kommuner. Etter mange år med rovdyrutfordringer i Hedmark er det tilnærmet ingen dyr på fritt utmarksbeite øst for Glomma, spesielt ikke i ulvesona. Det er ikke registrert aktive beitelag i kommunene Eidsskog, Sør-Odal, Våler, Elverum og Trysil i 2019.  Hoveddelen av sau på utmarksbeite registrert i OBB i Hedmark er i Nord-Østerdalen (63 %) og på Hedemarken (23 %).

Sauenæringa i Innlandet

Sauenæringa i Innlandet er stor med om lag 140 000 vinterfora søyer. Bare Rogaland har et høyere sauetall, med om lag 180 000 vinterfora søyer.  Innlandet er Norges største utmarksbeiteregion og har samtidig bestandsmål for alle de fire store rovdyrartene.

Siste år viser tre tydelige trender i sauenæringa i Innlandet. Sauetallet er redusert med 10 %, antall produsenter er redusert med henholdsvis 4,5 % i Oppland og 10 % i Hedmark og det er noe nedgang i tap på utmarksbeite. Tap registrert gjennom OBB viser på fylkesnivå en nedgang av tap i Oppland fra 4,38 % i 2018 til 4,11 % i 2019. Tilsvarende er det for Hedmark på fylkesnivå en nedgang i tap fra 5,99 % til 5,37 %. På landsbasis var det i 2019 Nordland og Trøndelag som hadde de største tap med henholdsvis 7,19 % og 7,15 % på fylkesnivå. 

Sauehold i regionene i Innlandet

Det er store variasjoner i saueholdet mellom regionene i Innlandet. Fjell-regionene Nord-Østerdalen, Nord- og Midt-Gudbrandsdalen har mange fellestrekk. Alle tre regionene har rundt 60 000 sau på utmarksbeite, har store produsentmiljøer med 225 til 295 sauebrukere i regionen og slipper i snitt rundt 240 søyer og lam på utmarksbeite. Fjell-regionene Valdres og Sør-Gudbrandsdalen har et litt lavere sauetall, rundt 35 00 sau, litt færre produsenter og i snitt litt mindre besetninger, henholdsvis 180 og 200 søyer og lam per besetning. Felles for alle fjellregionene er god utnyttelse av utmarksbeitene. Rundt 5 % av sauetallet i hver besetningene slippes ikke på utmarksbeite, og det er rimelig å anta at dette er «problemsøyer» og koppelam som ikke er skikket til en sommer i utmarka.

Regionene Gjøvik/Land, Hadeland og Hedemarken er skogsbygder og slipper i snitt fra 160 til 190 søyer og lam per besetning i utmarka. Andelen av dyr på utmarksbeite variere noe. Kommunene i Sør-Østerdal og Glåmdalen har i stor grad tilpasset seg rovdyrutfordringene. I Sør-Østerdalen er det i hovedsak Stor-Elvdal og Åmot som har sau på utmarksbeite. 20 % av sauen i Sør-Østerdalen på innmarksbeite, og flere av besetningene som er på utmarksbeite er flyttet ut av kommunen og nordover. I Glåmdalen er det tilnærmet ikke sau på utmarksbeite, og det er ingen beitedyr øst for Glomma. Her gjennomføres hjemmebeite i relativt små besetninger og noe bruk av rovdyrsikre gjerder.

Tabellen nedenfor gir en enkel oversikt over variasjon i saueholdet i de ti regionene i Innlandet.

Tall fra Landbruksdirektoratet 1.oktober 2019.

 

Antall søyer og lam på utmarksbeite

Antall søyer og lam på innmarksbeite

Andel av sau på innmarks-beite

Antall produsenter i regionen

Antall dyr per besetning på utmarksbeite

Nord- Gudbr.dal

62 900

3 720

5,6 %

295

213

Midt-Gudbr.dal

53 100

3 540

6,3 %

225

236

Sør-Gudbr.dal

36 600

1 580

4,1 %

180

203

Gjøvik og Land

48 000

1 560

3,1 %

250

192

Hadeland

11 700

1 700

12,7 %

65

180

Valdres

32 900

1 100

3,2 %

185

178

Nord-Østerdal

66 600

6 600

9,1 %

275

244

Sør-Østerdal

10 900

2 850

20,1 %

40

272

Glåmdalen

1 850

6 150

77 %

25

74

Hedemarken

24 800

1 850

6,9 %

160

157

Innlandet

349 350

30 650

8,1 %

1 700

206

 

Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) har beregnet at Oppland har om lag 454 000 saueenheter årlig på utmarksbeite og at det tilsvarer en utnyttelsesgrad på 70 % av utmarksressursene. Tilsvarende utnyttes kun 32 % av beiteressursene i Hedmark.

Storfe i utmarka

Sommeren 2019 var det om lag 45 000 storfe fra 1 100 besetninger på utmarksbeite i Oppland og om lag 20 000 storfe fra 400 besetninger i Hedmark. Dette er tilnærmet likt antall med 2018. På landsbasis er det om lag 240 000 storfe på utmarksbeite fra vel 6000 besetninger. Andelen fra Innlandet er 27 %. Gjennomsnittsflokken på utmarksbeite er 40 storfe på landsbasis og i Oppland, og 50 storfe i Hedmark.

Tilslutningen til organisert beitebruk er en del lavere når det gjelder storfe enn sau, og det er større variasjoner mellom kommuner og regioner. På landsnivå er kun 34 % av storfeet på utmarksbeite registrert gjennom organisert beitebruk. Tilsvarende er 41 % av storfeet i Hedmark med i organisert beitebruk og 55 % av storfeet i Oppland.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.