Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Landbrukseigedommar og buplikt

Oppdatert 03.01.2022

Eigedomane er grunnlaget for verdiskapinga i landbruket. Den som overtek ein  landbrukseigedom må søkje om konsesjon dersom eigedomen er utan bygningar, eller dersom eigedomen har eit samla areal på meir enn 100 dekar, eller eigedomen har meir enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord.

Konsesjonslova gjeld for dei fleste typar erverv (kjøp eller arv) av fast eigedom. Formålet med konsesjonslova er verne om produksjonsareala i landbruket, noko som blir gjort gjennom regulering og kontroll når fast eigedom blir kjøpt eller seld. Lova skal dessutan sikre eigar- og bruksforhold som er tenlege for samfunnet. Vi må til dømes ta omsyn også til framtidige generasjonar, landbruksnæringa, behov for utbyggingsgrunn, miljø og busetting.  

Buplikt

Det er eit politisk mål å ha busetjing i heile landet, noko som blant anna blir sikra gjennom buplikta. Plikta følgjer direkte av lova når den som har odel eller er i nær slekt med førre eigar, overtek ein eigedom med bustadhus og meir enn 35 dekar dyrka mark eller 500 dekar skog. Buplikt kan òg setjast som vilkår i ei konsesjonssak. Kommunen kan også innføre buplikt for dei som kjøper eller arvar heilårsbustader, utan omsyn til storleik på eigedomen. 

Jordlova

Jordlova speglar det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursane og halde oppe og styrkje ressursane på det enkelte bruket. Dette inneber mellom anna at den som eig dyrka mark, har ansvar for at jorda blir driven.

Jordlova har reglar om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseigedom. Kommunen behandlar og avgjer saker etter jordlova og konsesjonslova, og Statsforvaltaren er klageinstans.

Vis meir


Publisert 14.11.2017

Ikke deling av Lund gård i Marker

Landbruksdirektoratet endret ikke Marker kommunes avslag på søknad om deling av landbrukseiendommen Lund gård.


Publisert 14.11.2017

Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

21. juni 2017 ble det vedtatt flere endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Endringene er bl.a. at arealgrensene ble hevet for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, og det ble vedtatt en opphevelse av priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer. Videre ble det endring i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og i reglene om driveplikt.


Publisert 28.09.2016

Innspill til foreslåtte endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

Fylkesmannen i Østfold mener at lovendringsforslagene vil gi en utvikling der store deler av landbrukets arealressurser på lang sikt kan unntas både fra konsesjons- og jordlovbehandling.


Publisert 16.01.2015

Mørk Engebretsen Invest AS tapte søksmål mot staten om konsesjon til aksjeselskap

Søksmål fra Mørk Engebretsen Invest AS (MEI AS) mot staten har ikke ført frem. Oslo tingrett avsa dom 07.01.2015, som innebar at MEI AS ikke har konsesjon for ervervet av landbrukseiendommen Langli Søndre i Skiptvet. MEI AS anket først saken til lagmannsretten, men trakk senere anken. Tingrettens dom blir derfor stående.


Publisert 03.07.2013

Nye regler for deling av landbrukseiendom

Jordloven § 12 endres fra 1. juli 2013. Det vil bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord. Det vil også bli enklere å få fradelt boligtomter i distrikter hvor bosettingshensyn gjør seg gjeldende. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet et nytt rundskriv om behandlingen av delingssaker.


Publisert 22.11.2012

Priskontroll på landbrukseiendommer

Landbruks- og matdepartementet har i nytt rundskriv hevet den nedre beløpsgrensen for prisvurdering av bebygde konsesjonspliktige landbrukseiendommer fra
kr 1 500 000 til kr 2 500 000.