Historikk

I 1660, da det norsk-danske riket ble et eneveldig kongedømme, la kongen opp til at de tidligere len ble omgjort til fire stift- eller hovedamt og åtte “underliggende amt”. De fire hovedamtene var Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Amtmannen måtte ha bopel i sitt amt, og førte også tilsyn med de “underliggende” amtene. 

Amtsmennene styrte etter Kong Christian den Femtis Norske Lov av 15. april 1687, og instruks for amtmennene av 7. februar 1685. Etter loven skulle kongens “Stigtsbefalingsmand”s oppgave være å ha “flittig og alvorlig Agt og Indseende med, at Kongens Lov, Forordninger og Befaligner, saa vit deris Amps strekker sig, i alle Maader holdis og efterkommis, og intet derimod handlis eller tilladis”.

Norges løsrivelse fra Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- eller lokal forvaltning i Norge. I 1894, under unionen med Sverige, ble det gjennomført en gjennomgripende omorganisering av det sivile embetsverk (lov av 21. juli 1894 nr. 5). Denne hadde lite å si for amtmennenes virksomhet. Heller ikke ved frigjøringen fra Sverige i 1905 ble distriktsforvaltningen i Norge endret.
Fylkesmannsboka - En orientering om arbeidet i fylkesmannsembetene (utgitt av Planleggings- og samordningsdepartementet - mars 1997):

    Lendmenn, årmenn, sysselmenn og lensmenn fra ca 1160 til 1662
    Stiftsamtmænd og Amtmænd fra 1662 til 1918 

 Fylkesmenn fra 1918 til idag. Tidligere fylkesmenn i Akershus fylke (amt) og Oslo (Kristiania) 1815-42 og 1923-