Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Naturmangfald

Naturen skal forvaltast slik at plantar og dyr som finst naturleg i Noreg, skal sikrast i levedyktige bestandar. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finst i naturtypar, landskap og geologi.

Alle har ansvar for naturmangfaldet

Alle typar inngrep i naturen kan true naturmangfaldet. Vi må derfor alltid vurdere konsekvensane av inngrep som for eksempel større vegar eller nye bustadområde.

Dei to viktigaste lovene for å sikre naturmangfaldet er naturmangfaldlova og plan- og bygningslova. Naturmangfaldlova pålegg styresmaktene å vurdere tiltak når naturen er trua.

Statsforvaltaren er med på å sikre at leveområde, artar og naturressursar blir tekne vare på, blant anna ved å kontrollere at kommunane følgjer naturmangfaldlova, og sørgje for at kunnskap om miljøet blir lagt til grunn for kommunale avgjerder.

Trua artar og naturtypar

Meir enn 2000 plante-, sopp- og dyreartar står i fare for å bli utrydda i Noreg.  Regjeringa har peikt ut nokre av dei trua artane og naturtypane som «prioriterte artar» eller «utvalde naturtypar». Desse blir det teke særleg omsyn til i forskrifter til naturmangfaldlova. Statsforvaltarane har ansvar for det faglege grunnlaget for nye handlingsplanar for trua artar og naturtypar, og for å gjennomføre tiltaka når planane er vedtekne. I mange tilfelle blir tiltaka utførte i samarbeid med grunneigarar, kommunar og foreiningar. 

Framande artar

Framande artar er plantar og dyr som ikkje høyrer naturleg heime i naturen vår. Meir reising, meir handel og eit mildare klima er nokre av årsakene til at det kjem nye framande artar til Noreg.

Det er viktig at framande artar ikkje skadar økosystema våre. Statsforvaltaren deltek i arbeidet med å nedkjempe framande skadelege artar, blant anna ved å fjerne framande plantar frå verneområde og informere hageeigarar om kva for plantar dei helst ikkje bør bruke. Statsforvaltaren har også oppgåver knytte til kartlegging og overvaking av framande artar.

Vis meir

Oslo og Akershus byr på et svært rikt naturmangfold.

Øyene i Indre Oslofjord utgjør den mest særpregete delen av Oslo og Akershus. Berggrunn og jordsmonn er kalkrik, og floraen er preget av kalkkrevende plantearter. Her har en rekke av våre sjeldneste plantearter enten hele sitt norske utbredelsesområde - som dvergtistel, aksveronika, stjernetistel, smaltimotei - eller sitt absolutte tyngdepunkt - som dragehode, knollmjødurt, oslosildre, bakkefiol, lodnefiol og mange andre. Et rikt planteliv er også grunnlaget for et svært rikt insektliv.

Asker og Bærum har en viktig del av geologien i det verdensberømte Oslofeltet. En større geologisk variasjon skal det letes lenge etter. På kort avstand finnes for eksempel fossilrike bergarter fra tidsepokene ordovicium og silur, der det vrimler av rester fra sjødyr som er 400-500 millioner år gamle. Høyere opp i lagrekken finnes de eneste bergartsavsetningene i Norge fra karbon - med landplantefossiler. Det hele er dekket av en serie basalt og rombeporfyrlavaer fra Perm-tiden. Kolsåstoppen er et slikt lavaplatå.
 
Nitelva, Leira og Glomma danner et stort deltaområde hvor Nordre Øyeren naturreservat utgjør sentralområdet. Nord for deltalandet finner vi leirsletteområder med meandrerende elver og raviner. Midt på Romerike går landskapet over i et særpreget grus- og sandlandskap med dødisgroper og innsjøer. Mange innsjøer savner innløp eller utløp og står i forbindelse med grunnvannet på Gardermosletta. Kvartærgeologi og ferskvannsbiologi i dette området er internasjonalt enestående og store arealer er vernet.