Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Nå starter arbeidet med vern av ti skogområder

I samarbeid med skogeierne og deres organisasjoner har Fylkesmannen startet arbeidet med vern av åtte nye skogområder og utvidelse av to eksisterende verneområder.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 05.04.2017

De åtte nye områdene ligger i Sel, Gjøvik, Nordre Land (to områder), Østre Toten, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lunner og Gran kommuner. Utvidelsene gjelder naturreservater Sør-Fron (utvidelse i Nord-Fron) og Nordre land kommuner. I alt dreier dette seg om ca. 13 km2 nytt verneareal.

Hensikten med meldingen om oppstart er å innhente synspunkter og sikre medvirkning før det lages et konkret verneforslag. De foreslåtte verneområdene har kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern av skog. I denne ordningen er det skogeierne selv som tilbyr skogarealer for vern.

Konsekvenser av vernet
Formålet med vernet er generelt å sikre et representativt utsnitt av både det typiske og sjeldne i norsk skognatur. Aktuell verneform for områdene vil være naturreservat. Vern av et område vil medføre at alle inngrep som forringer verneverdiene vil være forbudt og at vegetasjon og dyreliv vil bli vernet mot skade og ødeleggelse. Dette innebærer forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Tradisjonelt friluftsliv, jakt, fiske, bær- og sopplukking og beiting vil være tillatt.

Innspill og videre prosess
Innspill til oppstarten av vernearbeidet mottas gjerne. Dette kan sendes Fylkesmannen med vanlig post eller på e-post. Frist for å komme med innspill til denne meldingen er 5. mai 2017.

Verneforslagene med grenser og verneforskrifter (bestemmelser) sendes på høring i mai i år. Dette vil bli kunngjort, og viktige høringsparter vil bli tilskrevet. 

 

Fakta om områdene

FAKTA OM OMRÅDENE

Høvringslia i Sel (Rosten) har relativt rik, grovvokst og høgproduktiv furuskog i tillegg til rik lauvskog med mye gammel osp og annen lauvskog som er sjeldent, og avhengig av at den forekommer utenfor granas utbredningsområde. Området er regionalt verneverdig. Arealet er på ca. 1346 dekar.

Utvidelsen av Solbrålia naturreservat, som ligger i Sør-Fron, omfatter tilgrensende Stordalsberget i Nord-Fron. Stordalsberget er en klassisk insektlokalitet med funn av opptil 80 arter som står på den norske rødlista. Noen arter er kun kjent herfra i Norge. Et svært gunstig lokalklima gjør at kravstore varmekjære insekter trives her. Lokaliteten har også flere truede lavarter som i all hovedsak er knyttet til sørvendte bergvegger. Området har fått den høgeste verneverdien, nasjonalt verdifullt og svært viktig. Den foreslåtte utvidelsen er på ca. 425 dekar.

Bjønnhaugen i Gjøvik og Nordre Land utmerker seg særlig med rike forekomster av den direkte truete lavarten huldrestry. Dette er en art som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på, og som har noen av sine viktigste voksesteder i åsområdene vest for Mjøsa mellom Gjøvik, Land og Lillehammer. Arealet er på ca. 1847 dekar.

Området Kalvberget på Totenåsen er i hovedsak en biologisk gammel, lågproduktiv furuskog. Denne type gammel og grov furuskog tilhørende «taigaelementet» med denne størrelse og naturfaglig kvalitet, er sjelden i dette aktuelle landskapet og sannsynligvis også på regionalt nivå. Arealet er på ca. 762 dekar.

Paradiskollen sammen med Svartberget i Lunner på grensa til Nittedal er et variert område som i hovedsak består av gammel naturskog av gran. Et par steder finnes også urskognær skog. Veldig spesielt er en utpostlokalitet av eikeskog. Paradiskollen grenser mot et tilsvarende naturreservat, Rundkollen, i Nittedal. Til sammen blir dette et stort område på nesten 9000 dekar. Området har regionale verneverdier. Arealet er på ca. 3840 dekar.

Området ved Breie i Etnedal og Nord-Aurdal har sine største verdier knyttet til at det finnes en god del areal med stordimensjonert, gammel granskog, og at det er rikelig med hengelav. Dette er derfor en typisk «hengelav-lokalitet». Området er forholdsvis stort og har en god avgrensing. Arealet er på ca. 2880 dekar.

Utvidelsen av eksisterende Dokka naturreservat i Nordre Land omfatter et mindre areal med en fin utforming av kalkskog der det er rike forekomster med orkideer. Området vil bli et viktig tilskudd til det eksisterende verneområdet som med dette arealet vil få en god og naturlig avgrensing. Den foreslåtte utvidelsen er på ca. 20 dekar.

Budeieberget i Nordre Land består av to delområder med svært rike forekomster av den direkte truete lavarten huldrestry. Som omtalt under området Bjønnhaugen, er huldrestry en art som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Forekomstene med huldrestry i dette åsområdet er noen av de rikeste som er registrert i Norge. Arealet er på ca. 890 dekar.

Øystre Slidreåne i Vestre og Øystre Slidre består av mest eldre barskog, både gran- og furudominert. Verneverdiene er mest knyttet til bekkekløftmiljøer og gammel barskog, men det er også kvaliteter knyttet til sumpskog, gammel lauvskog og kalkrik skog. Flere rødlistearter er påvist, inkludert bl.a. ganske gode bestander av lavarten mjuktjafs. Dette er en art som Valdres har et særlig ansvar for å ta vare på. Området er regionalt til nasjonalt verdifullt. Arealet er på ca. 900 dekar.

Gjøvika i Gran er en relativt stor og variert kalkskoglokalitet. Dette er en «tørr» kalkgranskog med funn av mange truete sopparter. Kalkgranskogen som naturtype er også oppført som sårbar i norsk rødliste for naturtyper. Kalkskoger er biologisk viktige skogtyper som er sjeldne i Norge og som har viktige forekomster på Hadeland. Arealet er på ca. 180 dekar.