Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Mindre omdisponering av dyrka jord i fylket

Mens omdisponering av dyrket jord til andre formål enn landbruk øker nasjonalt, viser tallene at omdisponeringa går ned i Nord-Trøndelag. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 26.10.2016

KOSTRA-rapporteringen viser at det nasjonalt ble omdisponert 6 341 dekar dyrka jord i 2015. Dette er en økning på elleve prosent, 631 dekar, sammenlignet med tilsvarende tall for 2014. Dette er det høyeste nivået på omdisponering av dyrka jord siden 2012.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, nasjonalt 2007-2015

Tallene rapporteres inn til SSB av kommunene. Tallene for omdisponering bygger på vedtatte reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og enkeltsaker etter jordloven.

Først i 2013 kom omdisponeringstallene under målet fastsatt i St.meld. nr 21 (2004-2005) om at den årlige omdisponeringen skal være under 6000 da i året innen 2010.

Året 2013 hadde den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord i Norge siden registreringene startet i 1976.


Mest nedbygging i pressområder

De fleste byer og tettsteder i Norge er anlagt der forutsetningene for å dyrke mat alltid har vært gode. Byene og tettstedene er derfor ofte omkranset av god dyrka jord. Den beste jorda ligger ofte der hvor også utbyggingspresset er størst, noe som igjen fører til mye nedbygging av jordbruksarealer.

I 2015 var det i kommunene i Sør-Trøndelag fylke at det ble omdisponert mest dyrka jord, tett fulgt av kommunene i Rogaland. I disse fylkene er det omdisponert til sammen henholdsvis 1 426 og 1 336 dekar i 2015. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven (ca. 85-90 prosent). De mest benyttede arealformålene har, som tidligere år, vært bolig, nærings- og samferdselsformål. Rapporteringen på omdisponering av dyrka jord viser i tillegg høye tall for forsvarsformål i Sør-Trøndelag i 2015.

 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, fylkesfordelt, 2015

Kommuneoversikten nasjonalt viser at presskommuner også i 2015 har størst omdisponering. Ørland kommune, hvor det bygges ny hovedbase for kampfly, står for mest omdisponering på landsbasis. Deretter følger kommunene Trondheim, Randaberg, Lunner og Sandnes.

Nedgang i omdisponering av dyrka jord i Nord-Trøndelag i 2015

I Nord-Trøndelag gikk omdisponeringen av dyrka jord ned fra 2014 til 2015.

Omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven og jordloven i Nord-Trøndelag, 1994-2015

I Nord-Trøndelag ble det i 2015 registrert omdisponert 164 da. Dette er lavere enn årene tidligere, med 294 da i 2014, 205 da i 2013 og 382 da i 2012. Jordvernet står relativt sterkt i Nord-Trøndelag, og omdisponeringene fra 2015 er stort sett til samferdselsformål, ny Fv 17/720, breddeutvidelser, midtdeler-prosjekt og nye gang- og sykkelveger.

- I årene framover er det fortsatt innenfor samferdsel at de største utfordringene vil komme i denne delen av Trøndelag. Det er viktig å legge vekt på arealeffektive vegstandarder, - traseer og kryssløsninger som vektlegger jordvernet i planarbeidene framover. Slik er vi godt fornøyd med trasevalget på E6 fra Kvithammar til Åsen. Men, det er klart at E6 fra Åsen og nordover vil by på store utfordringer for jordvernet. Det er viktig at det i arealplanleggingen for øvrig vektlegges kompakte byer og tettsteder gjennom høy arealutnyttelse, fortetting, gjenbruk og omforming av allerede utbygde områder. Ny utbygging må ikke bebygge store sammenhengende jordbruksområder, sier assisterende landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Anne Berit Lein.


Ny nasjonal jordvernstrategi

 

I desember 2015 vedtok Stortinget enstemmig en ny nasjonal jordvernstrategi. Stortinget vedtok her et nytt jordvernmål, hvor den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal ned til 4000 da i året, gradvis innen 2020.

Næringskomiteen var tydelig på at det må bli sterkere fokus på å redusere omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven, og at kommunene må være «mer restriktiv når det gjelder bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrka og dyrkbar jord».

Komiteen var videre tydelig på at jordvernet må gis høyere prioritet i konseptvalgutredninger innenfor samferdselsområdet.

Med den store samferdselssatsningen som nå ligger på trappene var komiteen i tillegg tydelig på at det «er viktig å ta grep for å redusere omdisponeringen på andre områder, og at det oftere må brukes trasevalg som medfører at dyrka eller dyrkbar jord ikke blir brukt.»

- Kommunene og regionale myndigheter har fått en stor jobb i å følge opp Stortingets mål og forventninger til jordvernet framover til 2020. Det er viktig nå at det i alle planprosesser og enkeltsaker søkes å finne alternativer uten at dyrka jord må omdisponeres. Det skal etter at nasjonal jordvernstrategi ble vedtatt, meget store samfunnsinteresser til for at jordvernet skal måtte vike, sier assisterende landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Anne Berit Lein.


Fortsatt mye nydyrking i 2015

Tallene for godkjent nydyrket areal økte jevnt i Norge over flere år på slutten av 2000-tallet, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til 19 860 dekar i 2010. Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskrift om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i 2010. Etter et par år med lavere tall, steg godkjent nydyrket areal helt opp til 18 572 da igjen i 2014, og i 2015 ble 18 139 da godkjent nydyrket.

I Nord-Trøndelag ble det godkjent nydyrket 2368 da i 2015 mot 1451 da i 2014. De største arealene til nydyrking ble i 2015 godkjent i Hedmark og i Oppland. Henholdsvis på 3254 da og 2897 daa. Deretter fulgte Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag har ligget på landstoppen over flere år med godkjent nydyrket areal.

For fylkesvis tidsserie for godkjent nydyrket areal, se følgende link.