Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Noe svakere regnskapsresultater i 2014

Kommunene i fylket hadde noe svakere regnskapsresultater i 2014. Det viser en samlet oversikt utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 04.03.2015

Fylkesmannen lager årlige vurderinger av kommuneøkonomien. Vurderingene bygger på en samling av de viktigste nøkkeltallene for driftsmargin, udekket underskudd og frie fond. Tallene er ureviderte og må av den grunn betraktes som foreløpige tall.

Driftsmarginen (netto driftsresultat) ligger på ca. 0,9 prosent av driftsinntekter, noe som er lavere enn anbefalt nivå på 2-3 prosent.  Disposisjonsfond (frie fond) var på 3,2 prosent.  I 2013 var tilsvarende tall 0,9 prosent netto driftsresultat, og 3.4 prosent disposisjonsfond. Vi gjør oppmerksom på at vi mangler regnskap fra Leka kommune, og at det mangler noen få enkelttall fra noen av kommunene.

Ser også positive trekk
Til tross for at kommunene de siste årene har hatt svakere regnskapsresultater sammenlignet med toppåret 2006, er det fortsatt positive trekk i tallene. De fleste av kommunene har positivt årsresultat, og de fleste kommuner har et minimum av reserver. Det er fem kommuner som har negativt netto driftsresultat, men bare Verdal og Verran har underskudd i regnskapet. Ingen kommuner har oppsamlet udekket underskudd som overstiger en normal ettårskorreksjon. Vi vurderer ettårskorreksjon som 2 prosent av totale driftsinntekter, altså tilsvarende et anbefalt netto driftsresultat. Kommuner med svake resultater fra 2013, har klart å snu dette i 2014. 

Tendensen er klart bedre for Namsos, Frosta og Namsskogan. Verdal og Snåsa har hatt negativt netto driftsresultat både i 2013 og 2014. For Snåsa må dette ses opp mot at det finnes midler på disposisjonsfond, mens det for Verdal nå er et lavt disposisjonsfond. 

Økonomien til Robek-kommunen Leksvik er forbedret, og kommunen når sin egen plan for inndekking av underskudd. 

På nivå med 2013
Fylkesmannen vurderer situasjonen i kommunene omtrent som for fjoråret. Kommunene har hatt god kontroll på økonomien fra 2006, men resultatene er ikke gode nok til å være bærekraftige over tid. Det er nødvendig å forbedre driftsmarginer og likviditet. I årsberetningene for 2014 vil kommunene vise analyser som gir mer informasjon om detaljene bak tallene. Kommunenes egne beregninger av korrigert netto driftsresultat har i de siste årene gjennomgående vist svakere resultater enn de offisielle tallene. Dette underbygger de utfordringer fylkesmannen peker på. 

Vurdering av tallene
For en del kommuner kan svakere driftsmarginer i 2014 forsvares med at reservene fra tidligere år var kommet opp på et så høyt nivå at det er naturlig at deler av reservene føres tilbake til drift. For andre kommuner kan svakere driftsmarginer være et signal om at det er vanskeligere å finne god balanse mellom driftsinntektene og driftsutgifter. Samtidig viser også oversikten at det er kommuner som både har anbefalt nivå på driftsmargin og viderefører eller øker reservene. På lengre sikt viser regnskapene at det er utfordringer knyttet til at utgifter skyves forover i tid som følge av premieavvik pensjoner.
Det gjøres oppmerksom på at Leka kommune ikke har levert foreløpig regnskap til fylkesmannen. Kommunen kan bare i beskjeden grad påvirke regnskapsbildet for fylket.

Om regnskapsoversikten
Fylkesmannen har satt opp en oversikt over regnskapsresultatene for 2014 for kommunene i Nord-Trøndelag. Dette er basert på regnskapsoversikter vi har samlet inn fra kommunen. Tallene er ikke revidert, og det mangler en del avstemming og kontroll før tallene blir endelige. Det mangler også enkeltkommuner før oversikten blir komplett. Det er likevel grunn til å tro at det totale bildet ikke påvirkes vesentlig når de endelige tallene er på plass. 

Kommuneregnskapet
I kommuneregnskapet måles forholdet mellom budsjett og regnskap. Regnskapsresultatene vil derfor si noe om kommunen har lykkes med å styre økonomien innenfor økonomiske rammer og i samsvar med kommunens egne anslag på inntekter og utgifter. Et svakt regnskapsresultat kan påvirkes både av forhold som kommunen har kontroll på, og av forhold utenfor kommunens kontroll. I mange tilfeller vil netto driftsresultat være et bedre mål på om kommunen har en drift som er forsvarlig og bærekraftig over tid. Derfor brukes både årsresultat og netto driftsresultat i våre presentasjoner av regnskapsresultatet.


Kommentarer til tallene i oversikten
Driftsmarginen tilsvarer resultatbegrepet netto driftsresultatet, og viser forholdet mellom årets eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Netto driftsresultat over tid er av teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi vurdert som det beste måltall for kommunenes økonomi. Det kan likevel være spesielle forhold i enkeltkommuner som gjør at tallet ikke tegner et korrekt bilde for et enkelt år. For eksempel kan netto driftsresultat være negativt som følge av planlagt nedbygging av frie fond. Det er derfor nødvendig å lese driftsmarginen i sammenheng med de andre nøkkeltallene. Netto driftsresultatet er det resultatbegrep i kommuneregnskapet som ligner mest på årsresultatet for en bedrift.

Regnskapsresultat/årsresultatet er bunnlinja i kommunens driftsregnskap, og viser driftsmarginen pluss bruk av fond (sparte penger fra tidligere år) minus avsetninger til fond. Årsresultatet kan beskrives som et budsjettavvik og inneholder både eksterne og interne poster. Det er årsresultatet som er avgjørende for om en kommunen skal meldes inn i ROBEK (kommuneloven § 60).

Akkumulert resultat er hentet fra balanseregnskapet og utgjør summen av udisponert overskudd (mindreforbruk driftsregnskap) og udekket underskudd (merforbruk driftsregnskap). Et akkumulert resultat i minus betyr at kommunen har et udekket underskudd (merforbruk). Dersom akkumulert resultat har et stort minusbeløp, har kommunen en stor utfordring i å dekke inn merforbruk i de nærmeste årene. Inndekking av et underskudd krever at det skapes et overskudd i driftsregnskapet i de følgende år som kan disponeres til inndekking. Et akkumulert resultat i null betyr at kommunen holder balansekravet i kommuneloven. Et akkumulert resultat i pluss betyr at kommunen har et regnskapsoverskudd (mindreforbruk) som ennå ikke er disponert av kommunestyret.Disposisjonsfond er reserver som kommunestyret kan disponere fritt til å møte fremtidige utfordringer. Et disposisjonsfond av tilstrekkelig størrelse representerer handlingsfrihet for kommunen og er også et mål på hvor robust kommunens økonomi er.