Vergens rolle i helsespørsmål

Skal du som verge ha en rolle i spørsmål om vergehavers helse- og behandlingstilbud?

Hvis ditt mandat som verge omfatter personlige forhold oppstår spørsmål om du har en rolle tilknyttet vedkommendes helse‐ og behandlingstilbud. Det er pasient‐ og brukerrettighetsloven, forkortet pbrl., som regulerer dette.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Sist endra 06.03.2021

Utgangspunktet er at pasienten selv har rett til å medvirke og få informasjon. Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent i helsespørsmål, og dermed ute stand til å ivareta egne interesser tilfaller disse rettighetene nærmeste pårørende, se. pbrl. §§ 3‐3 andre ledd og 4‐6. Dette medfører at en verge ikke har noen rolle tilknyttet behandling eller andre helsespørsmål med mindre vergen også er pasientens nærmeste pårørende.

Hvem som er pasientens nærmeste pårørende er i pbrl. § 1‐3 b definert som den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge [...]. Listingen som følger starter med ektefelle og omfatter alle andre nærstående. Til slutt i rekkefølgen nevnes verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

En verge regnes kun som nærmeste pårørende med en rolle i helsespørsmål, hvis personen under vergemål ikke har andre nærstående pårørende. Alternativt der vedkommende selv har utpekt vergen som sin nærmeste pårørende.

Det er et unntak for personer som er fratatt rettslig handleevne i helsespørsmål, jf. pbrl. § 4‐7. I et slikt vergemål tilfaller kompetansen vergen. Unntaket omfatter imidlertid svært få vergemål.

Rett til journalinnsyn

Rett til journalinnsyn er regulert av pbrl. § 5‐1. Nærmeste pårørende har rett til journalinnsyn dersom vedkommende ikke er samtykkekompetent. Dette medfører at vergen ikke har noen selvstendig rett på journalinnsyn med mindre vedkommende er nærmeste pårørende, alternativt at personen under vergemål samtykker til å gi vergen innsyn.

Fylkesmannen har imidlertid rett til å innhente helseopplysninger som er relevant for vergemålet jf. vergemålsloven § 59 andre ledd. Vi kan gi disse opplysningene videre til vergen dersom det anses nødvendig for vergens utførelse av vergeoppdraget. Dette medfører at du som verge kan sende Fylkesmannen anmodning om å innhente helseopplysninger, men vergerollen gir deg ikke noen selvstendig rett til å innhente opplysninger.

Hvem beslutter hvem som er nærmeste pårørende?

I pbrl. § 1-3 b er pårørende definert som den pasienten eller brukeren selv oppgir som pårørende og nærmeste pårørende.

Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Verge står langt nede på listen over de som kan være nærmeste pårørende. Dette vil derfor si at dersom du er verge på det personlige området vil du bare være definert som vergehavers nærmeste pårørende dersom du er utpekt som dette av vergehaver selv, eller vergehaver ikke har familiemedlemmer.