Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Vatn

Oppdatert 03.01.2022

Vatn er ein livsnødvendig ressurs for alle. Vi har mykje reint vatn i Noreg, men ikkje alt vatnet har like god kvalitet.

Dette er dei viktigaste årsakene til dårleg vasskvalitet:

  • forureining som forsuring, overgjødsling og spreiing av miljøgifter
  • fysiske endringar som vassdragsregulering, hindringar som for eksempel vegar og jernbaner, og grøfting og andre tiltak som styrer vatnet i kanalar
  • biologiske påverknader som framande fiskeartar, rømt oppdrettsfisk og lakselus

Samarbeid om vassforvaltning

Vatnet renn dit det vil. Dei fleste vasskjeldene strekkjer seg over fleire kommunar eller fylke, og nokre deler vi med nabolanda våre. Derfor må vatnet forvaltast i samarbeid mellom lokale, regionale og sentrale styresmakter. Her samarbeider vi også med nabolanda Sverige, Finland og Russland. 

Noreg er delt inn i elleve vassregionar. Éin fylkeskommune i kvar region er peikt ut som vassregionstyresmakt. 

Statsforvaltarens oppdrag

Klima- og miljødepartementet er ansvarleg styresmakt for innføringa av EUs rammedirektiv for vatn. Statsforvaltaren er departementets representant på regionalt nivå, og skal 

  • samle kunnskap om tilstanden på vatnet og gi ei vurdering av miljøtilstanden
  • overvake og kartleggje problem
  • fungere som miljøfagleg rådgivar for andre involverte styresmakter

Vatnet blir påverka på mange ulike måtar. Omsynet til at vi skal ha reint vatn no og i framtida, må vere ein del av vurderinga på alle fagområde.

Vis meir

Vann og vassdrag utgjør en svært viktig del av landskapsbildet i Buskerud, med vannspeil, fosser, stryk og kantvegetasjon. Gjennom tusener av år har vann og is vært de viktigste drivkreftene for å forme landskapet. Vassdragene påvirker også lokale klimaforhold, grunnvann og jordsmonn i nærområdene.

Variert vassdragsnatur gir rom for rikt biologisk mangfold og diversitet. For fisk spenner artsmangfoldet i Buskerud fra rundt 25 ferskvannsarter, kreps og elvemusling i nedre deler av fylket, til ørret, røye og skjoldkreps i fjellområdene. Vassdragsnære områder med frodige kantsoner er i tillegg attraktive leveområder for en rekke dyre- og plantearter med store krav til fuktighet og næringstilgang.

Det er knyttet stor interesse til vatn og vassdrag enten dette gjelder bosetning, energiutnyttelse, landbruk, drikkevann eller som resipient (for mottak av utslipp). Rik vassdragsnatur har også viktig for rekreasjon, både for fiske, landskapsmessig opplevelse og allmenn ferdsel. Vassdragssystemene er derfor i ulik grad utsatt for ytre påvirkninger som kraftregulering, forurensende utslipp, arealinngrep, miljøgifter og lufttransportert forurensning. Uønska spredning av organismer som ørekyte, mort, vasspest og alger, samt parasitter (i første rekke G. salaris) og fiskesjukdom er i tillegg faktorer som i høg grad påvirker disse økosystemene negativt. Flom med erosjon kan også gjøre stor skade for landbruk og elvenære arealer.

De ulike miljøpåvirkninger nødvendiggjør en rekke avbøtende tiltak som biotopforbedring, minstevannføring, forbygning, fiskekultivering, kalking, avløpsrensing osv. I tillegg kommer de mer forvaltningsmessige forhold som vern og utnyttelse av de biologiske ressursene. Forvaltning av vann og vassdrag er derfor et sammensatt område. Det bygger i første rekke på fire lovverk: Vannressursloven, Laks og innlandsfiskeloven, Forurensningsloven og Plan og bygningsloven med sentrale retningslinjer og forskrifter. Fra 2010 må også inngrep og vedtak i forhold til vassdrag vurderes etter naturmangfoldloven.