Eremitten holder koken!

Den kritisk truede eremittbillen finnes bare i Tønsberg, nå på to lokaliteter. Her på armen til forsker Oddvar Hanssen, NINA
Den kritisk truede eremittbillen finnes bare i Tønsberg, nå på to lokaliteter. Her på armen til forsker Oddvar Hanssen, NINA Foto: Roar Ree Kirkevold /Magasinet Skog.

- Dette var kjempegøy, utbryter direktør på miljøavdelingen Grethe Helgås da hun torsdag 4. august fikk holde en eremittbille på Tønsberg kirkegård.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 08.08.2022

Eremittbillen (Osoderma eremita) ble oppdaget nettopp på Tønsberg kirkegård i 2008 av den lokale insekteksperten Magne Flåten. Den var aldri før funnet i Norge, og ble en sensasjon. 

Hele Oslofjorden ble i årene etterpå saumfart på jakt etter flere lokaliteter, uten hell. Tønsberg kirkegård er derfor fremdeles eneste naturlige lokalitet for denne kritisk truede, store, vakre og lengelevende billen.

Eremittbillen er larve i hele tre år. Her en treåring.
Eremittbillen er larve i hele tre år. Her en treåring. Foto: Roar Ree Kirkevold /Magasinet Skog.

I 2009 ble den en såkalt "prioritert art" med egen handlingsplan og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ble tildelt et spesielt ansvar for å ta vare på billen. Årlig videreformidles et tilskudd til overvåking og sikring av bestanden.

Både direktør Grethe Helgås og fagsjef natur Arne Christian Geving hos Statsforvalterens miljøavdelingen måtte ta en titt på forskernes innsamling denne torsdagen. Forsker Oddvar Hanssen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser frem den flotte skapningen. I bakgrunn prosjektleder Anders Endrestøl, NINA
Både direktør Grethe Helgås og fagsjef natur Arne Christian Geving hos Statsforvalterens miljøavdelingen måtte ta en titt på forskernes innsamling denne torsdagen. Forsker Oddvar Hanssen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser frem den flotte skapningen. I bakgrunn prosjektleder Anders Endrestøl, NINA Foto: Roar Ree Kirkevold / Magasinet Skog.

- Billen kan maks fly 200 meter, forteller forsker Oddvar Hanssen fra Norsk institutt for naturforskning. - Og det er grunnen til at vi ikke tror den vil overleve på Tønsberg kirkegård på sikt, forteller leder for eremittforskningen Anders Endrestøl. - Vi har derfor gjennom de siste årene fått tillatelse til å flytte noen få voksne og larver herfra til et mye større miljø i eikehagen på Berg Fengsel.

I denne hule eika på Berg er det gjennom flere år satt ut voksne og larver. Håpet er at man kan skape en ny levedyktig bestand.
I denne hule eika på Berg er det gjennom flere år satt ut voksne og larver. Håpet er at man kan skape en ny levedyktig bestand. Foto: Roar Ree Kirkevold /Magasinet Skog.

Torsdag 4. august 2022 ble det flyttet to voksne hanner og fem larver fra kirkegården til eika på Berg. Før de settes ut blir de voksne individene merket, slik at man siden kan se om de overlever gjennom videoovervåking. 

Før de voksne billene settes ut i den hule eika på Berg merkes de med individuelle mønstre. Det gjør det lettere å kjenne igjen individene på videoovervåkingen.
Før de voksne billene settes ut i den hule eika på Berg merkes de med individuelle mønstre. Det gjør det lettere å kjenne igjen individene på videoovervåkingen. Foto: Roar Ree Kirkevold /Magasinet Skog.

I 2020 og 2021 ble det konstatert at de utsatte individene på Berg har overlevd. - Men vi vet jo ikke om den vil klare å spre seg der, det gjenstår å se, forteller Endrestøl.

I 2020 og 2021 ble det konstatert at eremitten har overlevd i sitt nye miljø på Berg. Dette bildet viser at billene også lever i 2022.
I 2020 og 2021 ble det konstatert at eremitten har overlevd i sitt nye miljø på Berg. Dette bildet viser at billene også lever i 2022. Foto: Roar Ree Kirkevold /Magasinet Skog.

-Vi lever i en naturkrise, forteller fagsjef for natur Arne Christian Geving, og vi må belage oss på at vi aktivt må redde flere arter i fremtiden. Prosjektet med eremittbillen er nybrottsarbeid i aller høyeste grad, og har mye overføringskunnskap til andre arter som man også må jobbe målrettet med for å bevare i fremtiden. Dette er noe av grunnen til at det settes inn en del ressurser nettopp på dette arbeidet fra offentlig side.

- Dessuten er den jo råtøff da, smiler Geving.

 

Les mer:

NINAs prosjektside om eremitten

Artsdatabankens faktaark

 

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.