Hva er en verneprosess?

Når staten ønsker å etablere et verneområde, som for eksempel et naturreservat eller en nasjonalpark, må det gjennomføres en verneprosess. I verneprosessen kan alle som ønsker det å komme med innspill. Hvordan arbeidet foregår kan du lese mer om under.

Publisert 14.04.2021, Sist endret 24.06.2022

Egne regler og et best mulig beslutningsgrunnlag

En verneprosess gjennomføres i tråd med regler i naturmangfoldloven og egne retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet for hvordan en verneprosess skal gjennomføres. 

Hensikten med verneprosessen er å få så god informasjon som mulig om området og konsekvensene av et vern, før et eventuelt vernevedtak fattes.

I prosessen skal det legges til rette for et best mulig samarbeid med grunneiere, rettighetshavere, berørte næringsinteresser og representanter for lokalbefolkningen, kommunen og fylkeskommunen og andre berørte myndigheter. 

Målet er mest mulig informasjon om verneformål og verneverdier, lokal bruk og kunnskap om verneverdier, avgrensing av området og følger av vernet, herunder kunnskap om andre mulige verdier i området før et vernevedtak fattes.

Milepæler / hovedpunkter i en verneprosess

Under ser du en skjematisk framstilling av en verneprosess. I tilegg til punktene under er god dialog gjennom f.eks. informasjons- og dialogmøter sentralt, spesielt for områder med mange interesser. Hvordan prosessen legges opp avhenger derfor av hvordan området som det arbeides med vern av. Når det meldes oppstart av verneprosessen og når et verneforslag sendes på høring er det mulig for alle som ønsker det å komme med innspill. 

Statsforvalteren får oppdrag fra Miljødirektoratet å legge fram forslag om vern.  kommuner, fylkeskommuner og andre saken gjelder, blir orientert. Fylkesmannen avklarer opplegg for planprosessen med kommuner og fylkeskommuner. Arbeidet med faglige utredninger starter. 

Statsforvalteren sender samtidig ut melding om igangsetting av verneplanarbeidet (oppstartsmelding). Grunneiere, organisasjoner og andre skal så langt
råd er, orienteres. Alle som ønsker det, blant annet grunneiere, kan komme med
foreløpige synspunkter til Statsforvalteren om bl.a. verneformål, vernekategori,
bestemmelser og framdriftsplan. 

Statsforvalteren innhenter nødvendig kunnskapsgrunnlag (faglige utredninger) for å utforme en verneforslag og som beslutningsgrunnlag senere i verneprosessen. 

Statsforvalteren utarbeider også et konkret verneforslag med utkast til vernekategori,
avgrensing og verneforskrift ut i fra formålet med vernet. 

Statsforvalteren sender verneforslaget til Miljødirektoratet for faglig
gjennomgang og kvalitetssikring før Statsforvalteren sender forslaget på
høring. 

Statsforvalteren sender forslaget på høring til grunneiere, lokale, sentrale og regionale myndigheter, organisasjoner lokalt og sentralt, forskningsinstitusjoner m.m.

Høringsperioden er minimum 2 måneder, men vil bli lenger for forslaget om nasjonalpark i Østmarka. Alle som ønsker det kan komme med innspill i høringen. 

På bakgrunn av høringsuttalelsene og avveining mellom ulike interesser utarbeider Statsforvalteren sin faglige tilrådning til Miljødirektoratet for hva vi mener bør vernes og ikke, samt med hvilke regler for vern. 

Miljødirektoratet vurderer så Statsforvalteren sin tilrådning og utarbeider sin
innstilling til Klima- og miljødepartementet med forslag til verneforskrifter og avgrensing.

Klima- og miljødepartementet gjennomfører foreleggelse av saken for berørte departementer og forbereder saken for behandling i regjeringen. 

Alle kan komme med innspill til Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet
(avhengig av hvor saken er til behandling), helt fram til regjeringen har ferdigbehandlet saken. 

Endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd gjennom kongelig resolusjon.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.