22. mars er verdens vanndag!

Foto:  Jarle Løv-Kjeldås / JLK Foto
Foto: Jarle Løv-Kjeldås / JLK Foto

Verdens vanndag markeres hvert år for å rette søkelyset mot hvor viktig vann er i våre liv, og øke kunnskapen om vanntilgang i verden. I år har UN Water valgt å sette grunnvann på dagsorden for å «gjøre det usynlige synlig».

Publisert 22.03.2022

Hva er grunnvann?

Grunnvann er vann i mettet sone, det vil si den delen av grunnen hvor alle sprekker og porerom er helt fylt med vann. Grunnvannsspeilet, overflaten på grunnvannet, definerer hvor denne sonen begynner. Over speilet, i umettet sone, er sprekker og porer bare delvis vannfylte. Et naturlig grunnvannsspeil følger i store trekk terrenget.

Alt grunnvann har en gang vært nedbør. Nedbør er naturlig surt fordi det har vært i kontakt med CO2 i atmosfæren. I tillegg kan svovel- og nitrogenforbindelser fra industri gi såkalt sur nedbør. Når nedbøren når bakken og infiltrerer i grunnen, vil jord, fjell og mikroorganismer påvirke den kjemiske sammensetningen til vannet. Over tid filtreres vannet slik at organiske forbindelser og sykdomsfremkallende mikroorganismer fjernes.

Hvor lenge vannet oppholder seg i grunnen varierer. Vann nær overflaten bruker alt fra noen timer til noen uker før det renner ut på overflaten igjen. Vann som er dypt nede i grunnen har en oppholdstid på mange år. Mange elver og bekker får tilførsler av rent, kaldt grunnvann. Livet i mange elver er helt avhengig av grunnvann slik at de ikke bunnfryser om vinteren og tørker ut om sommeren.

Visste du at bare tre prosent av alt vann på jorda er ferskvann? Resten er saltvann. Av dette ferskvannet er nesten alt lagret i ismassene i Antarktis og på Grønland, eller i store grunnvannsreservoarer. Det er kun 0,3 prosent av ferskvannet som er lett tilgjengelig i elver og innsjøer. Tilgangen på ferskvann er ulikt fordelt i verden. Canada har for eksempel 26 ganger mer tilgjengelig ferskvann per innbygger enn Mexico, og Norge har 140 ganger mer ferskvann tilgjengelig per innbygger enn Nederland. I mange deler av verden er grunnvann den eneste ferskvannsressursen. Grunnvann er en viktig kilde til drikkevann, sanitærsystemer, jordbruk, industri og til økosystemet.

Kvaliteten på grunnvannet bestemmes i stor grad av geologien. Det finnes naturlige stoffer i grunnvann som kan gi problemer ved bruk eller påvirke vannets smak, lukt og utseende.

Trusler

Grunnvann er en ressurs som er under stort press: økende befolkning, økt menneskelig aktivitet og klimaendringer gjør at det mange steder tas ut mer grunnvann enn det tilføres fra regn og snøsmelting. Dette betyr et overforbruk som kan tømme grunnvannsforekomsten og føre til vannmangel. I tillegg kan jordoverflaten synke ved for stort overforbruk av grunnvann. Dersom det er et overforbruk av grunnvann i kystnære strøk kan det føre til at saltvann trenger inn og ødelegger vannkvaliteten.

Forurensning av grunnvann er problematisk, og det tar lang tid å reparere skadene hvis det først oppstår. Forurensning av drikkevannet er forringelse av vannkvaliteten fra menneskeskapt påvirkning. De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier.

Bærekraftig handling

For å beskytte grunnvannet er det viktig å beholde et tykt lag av løsmasser over grunnvannsspeilet, slik at forurensninger filtreres bort. I tillegg er det viktig at kjemikalier og andre giftige stoffer håndteres forsvarlig, og ikke havner på avveie.

Å løse den kritiske vannmangelen i utsatte områder i verden krever kunnskap, teknologi, økonomiske ressurser og politisk vilje. Kunnskap og teknologi er i store trekk tilgengelig, mens det skorter på økonomi og politisk vilje til å prioritere opp forvaltningen av ferskvannet. I Europa er det en økende aksept for at ferskvannsressursene er kritisk viktige, som igjen har gitt behov for å sikre økologisk vannføring i elver og gjenbruk av vann.

EUs vanndirektiv er en internasjonal miljøavtale som skal sikre bærekraftig forvaltning av vannressursene. Å ta vare på grunnvann er en essensiell del av å nå FN sitt bærekraftsmål nummer 6 om rent drikkevann og gode sanitærforhold for alle og mål nummer 2 om å utrydde sult i verden.

Grunnvann er også en energiressurs som kan brukes til oppvarming og kjøling av bygninger og hus. Energibrønner henter varme fra grunnvannet under bakken. Om vinteren har dette vannet en høyere temperatur enn omgivelsene på overflaten, og ved hjelp av en varmepumpe kan bygninger varmes opp med et mindre energiforbruk enn om den kaldere lufta utenfra varmes opp. Om sommeren er grunnvannet kaldere enn omgivelsene på overflaten, og samme prinsipp kan brukes til å kjøle ned bygninger.

Grunnvann i Norge

I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann. For spredt bosetning er det ikke uvanlig at hver boenhet har egen borebrønn, og grunnvann er derfor en viktig del av vannforsyning i spredt bebyggelse. I tillegg er det vanlig å ha separat avløpshåndtering, som septiktanker eller avløpsinfiltrasjon, men disse kan utgjøre en forurensningsrisiko dersom det er lekkasjer.

Sprekker og hulrom i berget er fylt av grunnvann. For å hente ut dette vannet til vannforsyning bores det en brønn som krysser sprekkene og hulrommene i berget. En slik borebrønn vil som oftest gi nok vann til et gårdsbruk, et hus eller ei hytte. Ved gruvedrift og tunneldriving kan innlekking av grunnvann skape problemer. Kunnskap om fjellets oppsprekking kan forebygge skader og redusere kostnader.

Grunnvann i løsmasser er vann i porerom mellom sand og grus. Disse løsmassene ble dannet da isen trakk seg tilbake etter den siste istiden. Flesteparten av grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. De fleste reservoarene er små, unntaket er det store reservoaret som finnes på Gardermoen. 

Mange av grunnvannsforekomstene i Norge er delt inn i vannforekomster, og forvaltes i tråd med prinsippene etter vannforskriften. Grunnvannsforholdene i Norge overvåkes av Norges geologiske undersøkelse og Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven regulerer kvantitative påvirkninger på grunnvannet som eieforhold og uttak. Forurensningsloven regulerer kvalitative påvirkninger på grunnvann, som ulike typer forurensning. Statsforvalteren har ansvar og oppgaver knyttet til forvaltning av vann og forurensning.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner