Indre Oslofjord kjerneområde for «ny» utvalgt naturtype

Truet og utvalgt naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark.
Truet og utvalgt naturtype: Åpen grunnlendt kalkmark. Foto: Øystein Røsok.

Åpen grunnlendt kalkmark er mer truet enn antatt, og trenger beskyttelse.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 17.06.2021

Introduksjon

«Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone» er den fulle betegnelsen for naturtypen, som er den foreløpig siste i rekken av naturtyper med egen forskrift. Naturtypen ble utvalgt ved kongelig resolusjon 4. desember 2020. At en naturtype har status som utvalgt, betyr at det skal tas særlig hensyn til forekomster av den i arealplanlegging, utbygging og andre naturinngrep.

Hva og hvor?

Åpen grunnlendt kalkmark omfatter jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, men hvor trevekst er forhindret bl.a. av grunt jordsmonn og værforhold. Naturtypen er begrenset til områder med varmt og tørt sommerklima (innenfor boreonemoral vegetasjonssone). Forekomstene er oftest små og fragmenterte nær eksponerte kyst- og innsjønære områder.

Sterkt truet

Norsk rødliste er en liste over arter eller naturtyper som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark er mer truet enn tidligere antatt, med endret rødlistestatus fra sårbar til sterkt truet i 2018. Arealtapet i perioden 1997-2014 var > 50 %, og i neste 50-årsperiode forventes > 50% av det resterende å gå tapt. Det samlede arealet for naturtypen i Norge er på ca. 2 – 3 kvadratkilometer, med en vesentlig andel i indre Oslofjord i kommunene Bærum, Oslo Asker og Nesodden.

Ifølge rødlisten for naturtyper er de viktigste årsakene til at naturtypen er i tilbakegang gjengroing, fremmede arter, klimaendringer, rekreasjon/turisme, nitrogenpåvirkning og nedbygging. Fordi naturtypen er attraktiv for friluftsliv (åpne, solrike, kystnære arealer med vakker, blomsterrik vegetasjon), er også slitasjen på vegetasjonstypen betydelig i indre Oslofjord. Her er fremmede arter også et alvorlig problem. Arealene langs Oslofjorden er i et av de største pressområdene i landet, og svært attraktive for utbygging.

Også floraen i naturtypen er mer truet enn antatt. Flere truede plantearter har sine hovedforekomster eller viktige forekomster her. Mest kjent av disse er kanskje dragehode, som har egen forskrift som beskytter planten. Dragehode er en «prioritert art». Samtidig er konsentrasjonen av andre truede blomsterplanter blant de høyeste i landet, med arter som hvitmure, lodnefiol, aksveronika, smaltimotei og smalsøte. Nyere kunnskap tilsier at flere arter med status «livskraftig» eller «nær truet» på gjeldende rødliste vil bli vurdert som truet i revidert rødliste, som kommer november 2021.

Bevaring av naturtypen

I dag er omtrent halve arealet for naturtypen innenfor verneområder. Dette arealet er sikret mot nedbygging. Områdevern kan sikre noen flere lokaliteter, men også innenfor verneområdene er friluftsliv og fremmede arter en trussel. Ved å inkludere åpen grunnlendt kalkmark i boreal sone i «forskrift om utvalgte naturtyper», kan tiltak prioriteres og målrettes i større grad. Avdelingsleder ved Klima- og miljøvernavdelingen, Gunhild Dalaker Tuseth sier hun er glad for at det er kommet et virkemiddel som kan gi denne truede naturtypen sterkere beskyttelse: «Nå står vi sterkere rustet til å beskytte denne artsrike naturtypen i avveininger mot andre samfunnshensyn».

 

Bilde under: Dragehode er en prioritert art.  Flekkgrisøre, åkermåne, krattalant og marianøkleblom er kanskje på rødlista i 2021.

Dragehode er en prioritert art.  Flekkgrisøre, Åkermåne, Krattalant og Marianøkleblom er kanskje på rødlista i 2021.

Naturtype

Naturtype er et begrep som er definert i naturmangfoldloven slik: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

Berggrunnskart over Oslofeltet viser hvor vi finner kalkrike bergarter som gir grunnlag for kalkpåvirket vegetasjon. Men kun hvor vegetasjonen er tilstrekkelig åpen, sør for Randsfjorden, finner vi åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone.


(Figur hentet fra Store norske leksikon).
Berggrunnskart over Oslofeltet viser hvor vi finner kalkrike bergarter som gir grunnlag for kalkpåvirket vegetasjon. Men kun hvor vegetasjonen er tilstrekkelig åpen, sør for Randsfjorden, finner vi åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. (Figur hentet fra Store norske leksikon).