Småbåthavnene må ta miljøansvar

Statsforvalteren kontrollerer småbåthavner for å se om de har planer for mottatt avfall fra båter og hvordan de håndterer farlig avfall. Gammel olje, bunnstoff og batterier er bare noen av båtlivets potensielt miljøskadelige bivirkninger.

Småbåthavnenes ansvar

I 2013 ble alle havner etter en endring i forurensningsforskriften pålagt å sende sine avfallsplaner til Statsforvalteren (den gang Fylkesmannen) for godkjenning. Kystkommunene fikk også nye plikter ved at de fikk ansvar for å lage en felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter, som småbåthavner. Småbåthavner som ikke er inkludert i kommunens felles avfallsplan må sende inn egen avfallsplan til Statsforvalteren. Avfallsplanen skal evalueres og oversendes Statsforvalteren for ny godkjenning minst hvert tredje år.

Det er havneansvarlig som skal sørge for at avfallet blir mottatt og videre håndtert i henhold til avfallsplanen.

Farlig avfall

Hovedkilden til forurensningen er spyling og vedlikehold av skrog i småbåthavner. Ved båtpussen oppstår ulike typer farlig avfall, både i form av brukte kjemikalier som for eksempel spillolje og frostvæske, og i form av rester fra selve pussingen, som medfører blant annet slipestøv, malingrester og bunnstoffrester.

Kildesortering

Båthavnene er forpliktet til å ha praktiske innretninger som gjør at brukerne kan levere farlig avfall som oppstår:

• Spillolje, motoroljer og smøreoljer (bør holdes atskilt fra olje med vann, så blir det billigere å levere på grunn av refusjonsordning)
• Oljeforurenset masse og vann med olje-/dieselrester, for eksempel fra bunnen av båter
• Oljefilter, bensinfilter og dieselfilter
• Blandet drivstoff
• Blybatterier
• Andre batterier
• Malingsrester, løsemidler, fugemasser, avskrapt bunnstoff, filler og koster med maling/bunnstoff
• Spraybokser
• Elektrisk- og elektronisk utstyr (EE-avfall)