Bli med og marker Verdens våtmarksdag 2. februar 2023!

Bildet viser en gravemaskin som tetter igjen dreneringsgrøfter i myr med stedegne torvmasser. Bildet er hetet fra restaureringen av en myr vest for Hvalsdammen i Drammen kommune høsten 2022. Bildet er tatt av Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Tetting av dreneringsgrøft på en myr ved Hvalsdammen i Drammen kommune, høsten 2022. Foto: SFOV.

Ramsarkonvensjonen om verdens våtmarker ble vedtatt 2. februar 1971. Denne dagen feires årlig som Verdens våtmarksdag, og årets tema er 'restaurering' – én oppgave vi jobber med hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Publisert 02.02.2023

De viktige våtmarkene

Våtmarker er verdifulle og viktige områder av flere grunner. De er blant annet leveområder for alt fra sjeldne gress, moser og orkideer, til insekter, amfibier og vannfugl. Faktisk er hele 40% av verdens biologiske mangfold knyttet til våtmarker, og i Norge lever omtrent 10% av våre truede arter i våtmark. Hele 86% av disse artene er truet som følge av arealendringer.

Myr og annen torvdannende våtmark, er dessuten blant jordens beste karbonlagre. Planter som dør i myra danner over tid dype lag med torv. Selv om torvmark kun dekker 3% av jordens overflate, inneholder de dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger. Norske myrer lagrer cirka 3500 millioner tonn CO2, det samme som Norges årlige utslipp av klimagasser i ca. 65 år!

Truet naturtype

I lang tid har våtmarkene vært utnyttet av mennesker, noe som har bidratt til at våtmarkene i dag er en av de mest truede naturtypene globalt. Ca. 87% av våtmarkene i verden har gått tapt siden år 1700, og i dag mister vi våtmark tre ganger så fort som vi mister naturskog. Oppdyrking, nedbygging, elveutretting, oppdemning og torvhøsting, er blant årsakene til at store deler av våtmarkene også i Norge er ødelagt eller i dårlig tilstand.

Som følge av dette, er det satt i gang flere tiltak for å sikre ivaretakelse av våtmarkene våre. Både internasjonale avtaler som Ramsarkonvensjonen, nasjonale strategier, vern og ulike forskrifter hjelper til slik at norske våtmarker tas vare på. Samtidig er det et økende fokus på å tilbakeføre viktige økosystemer i våtmark ved å restaurere ødelagte eller forringede våtmarksområder.

Restaurering av myr

Hos Statsforvalteren i Oslo og Viken jobber vi med restaurering av våtmark, og særlig med restaurering av myr. Arbeidet er en del av Miljødirektoratets plan for restaurering av våtmark i Norge som du kan lese her.

I tett samarbeid med Statens naturoppsyn, tettet vi i 2022 over 19 km med grøfter og 14 dekar torvtak fordelt på 12 prosjekter i Oslo og Viken, og 2 prosjekter i Vestfold og Telemark. I flere andre fylker jobbes det også med restaurering av myr, og på landsbasis har vi siden 2015 restaurert 139 myrer, og 365 kilometer grøft – like langt som Oslo - Lillehammer, og tilbake.

Ved å restaurere myr ønsker vi å gjøre drenerte og tørrlagte myrarealer våtere slik at torvmassene holder seg vannmettet gjennom året. Å tilbakeføre vannstanden er starten på en restaureringsprosess hvor myrenes egenskaper som karbonlager, og økologisk nisje blir gjenopprettet av naturlige prosesser over tid. På denne måten kan vi bidra til å redusere klimagassutslipp og tilbakeføre viktige leveområder for flere arter. Bløte myrer kan også gi oss tjenester som flomdemping og filtrering av vann, og kan slik sett være med å gjøre oss mer tilpasningsdyktige ovenfor klimaendringer.

Et kart som viser en oversikt over restaureringsprosjekter på myr i Oslo og Viken årene 2015 til 2022. I denne perioden er det i alt gjennomført 48 prosjekter på myr. Hvert prosjekt er markert med egen prikk med ulike farger for årene de ble gjennomført.
Oversikt over restaureringsprosjekter i Oslo og Viken i perioden 2015-2022.