Tettbebyggelse

Hva er en tettbebyggelse?
Definisjonen på tettbebyggelse står i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k, se faktaboks til høyre. En tettbebyggelse er et område hvor hus og andre bygninger ligger så tett at avløpsvannet kan samles opp og føres til et felles renseanlegg eller utslippspunkt.

Det er lett å blande begrepet tettbebyggelse med begrepet tettsted. Disse to begrepene betyr ikke det samme, da tettsted er et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by. Tettbebyggelse må heller ikke forveksles med rensedistrikt. Et rensedistrikt er et område som fører sitt avløpsvann til et bestemt renseanlegg. En tettbebyggelse kan bestå av flere tettsteder og rensedistrikt, og kan strekke seg over flere kommuner og fylker. Én kommune kan også ha eller tilhøre flere tettbebyggelser.

Begrepet tettbebyggelse skal geografisk avgrense et oppsamlingsbehov for avløpsvann som eksisterer innenfor et avgrenset område. Fortetting av byområder eller utvidelser av hyttefelt kan føre til at hus, hytter eller andre bygninger kommer så nær hverandre at tettbebyggelser som tidligere var regnet som to separate tettbebyggelser blir til én tettbebyggelse. Dersom to eller flere geografisk adskilte områder kobles sammen med overføringsledninger, regnes også områdene som én og samme tettbebyggelse.

Det er viktig å sikre avløp som kritisk infrastruktur, og sikre at avløp ikke fører til forurensning av vannforekomster. Derfor må det til enhver tid være samsvar mellom tettbebyggelsens potensielle utslippsstørrelse (heretter omtalt som tettbebyggelsens størrelse) og etablert rensekapasitet.

Kommunen har en viktig rolle på avløpsområdet, både som myndighet etter plan- og bygningsloven, myndighet etter forurensningsloven og i noen tilfeller som ansvarlig forurenser ved å være eier og drifte kommunale avløpsanlegg. Som myndighet etter plan- og bygningsloven har kommunen et viktig ansvar for ivaretakelse av infrastruktur. I plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav i, er det bestemt at kommunen, gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, skal legge til rette for en helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur.

Betydningen av tettbebyggelse i forbindelse med avløpsregulering
Forurensningsmyndigheten for avløp er delt mellom kommunen og Statsforvalteren (forurensningsforskriften kapittel 13 og 14). Hvem som er myndighet, avhenger av den totale utslippsstørrelsen til tettbebyggelsen. En tettbebyggelse kan bestå av flere avløpsanlegg og utslippspunkter. Det er det samlede utslippet fra alle avløpsanleggene innenfor tettbebyggelsen som utgjør tettbebyggelsens utslippsstørrelse, og som videre avgjør om tettbebyggelsen med tilhørende avløpsanlegg skal reguleres etter kapittel 13 eller kapittel 14 i forurensningsforskriften. Forskjellen er vist i tabell 1.

Tabell 1. Kommunen er forurensningsmyndighet for alle tettbebyggelser med samlet utslipp under 2000 pe til ferskvann og under 10 000 pe til sjø. Dette følger av § 13-1. Tilsvarende er Statsforvalteren myndighet for alle tettbebyggelser med samlet utslipp over 2000 pe til ferskvann, og over 10 000 pe til sjø. Dette følger av forurensningsforskriften § 14-1.

Myndighet

Samlet utslipp fra tettbebyggelse til sjø i pe

Samlet utslipp fra tettbebyggelse til innsjø/elv i pe

Kommunen

< 10 000

< 2 000

Statsforvalteren

> 10 000

> 2 000

Tettbebyggelsens størrelse har også betydning for hvilke minstekrav til rensing, analyse og rapportering som avløpsanleggene i tettbebyggelsen vil få. Alle utslipp over 50 pe innenfor samme tettbebyggelse, skal oppfylle samme minimumskrav til rensing, uavhengig av avløpsanleggets dimensjonerende kapasitet og teknologi. Dette gjelder selv om utslipp innenfor tettbebyggelsen ledes til ulike resipienter. Dette skal stimulere til økt felles oppsamling av avløpsvann innenfor det som avgrenses som en tettbebyggelse.

Når det gis tillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 13 eller 14, gis det tillatelse til samlet utslipp fra tettbebyggelsen eller del av utslipp i en tettbebyggelse. Det er derfor en misforståelse at de to kapitlene i forurensningsforskriften regulerer utslipp per avløpsanlegg eller rensedistrikt.

Enkeltutslipp opptil 50 pe skal reguleres etter forurensningsforskriften kapittel 12. Det er alltid kommunen som er myndighet for slike mindre utslipp, og disse utslippene er unntatt virkeområdet til kapittel 13 og 14 i forurensningsforskriften (disse mindre utslippene skal likevel medregnes i tettbebyggelsens samlede utslipp – se påfølgende avsnitt om dette). Det innebærer at utslippene ikke er omfattet av samme krav, selv om de ligger innenfor en større tettbebyggelse. Slike mindre enkeltutslipp er normalt mest aktuelt og relevant å tillate der det ikke er tilgjengelig avløpsnett å tilknytte seg til. Dette har sammenheng med hovedregelen om tilknytning, som følger av både forurensningsloven § 23 andre ledd og plan- og bygningsloven § 27-2 andre ledd.


Kartlegging av tettbebyggelsens størrelse angitt i personekvivalenter (pe) BOF5
Hva skal medregnes i tettbebyggelsens størrelse?
Størrelsen til en tettbebyggelse refererer til det samlede utslippet av avløpsvann som oppstår i tettbebyggelsen, målt i pe BOF5. Med samlet utslipp menes den maksimale mengden avløpsvann som potensielt kan produseres innenfor tettbebyggelsen. Alle utslipp skal medregnes i tettbebyggelsens samlede utslipp, uavhengig av størrelsen på utslippet. Det innebærer at utslipp under 50 pe, som er regulert etter kapittel 12, også skal medregnes når tettbebyggelsens samlede utslipp beregnes.

Geografisk utstrekning
For å finne tettbebyggelsens størrelse (samlet utslippsstørrelse i pe BOF5), må vi først få oversikt over tettbebyggelsens geografiske utstrekning. I henhold til tettbebyggelsesdefinisjonen i forurensningsforskriften er det avstanden mellom bygninger og sammenkobling med ledningsnett (inkludert overføringsledninger) som er med på å bestemme den geografiske utstrekningen til en tettbebyggelse. Ved kartlegging av utstrekningen til en tettbebyggelse, skal all bebyggelse som omfattes av tettbebyggelsesdefinisjonen medregnes som en del av tettbebyggelsens utstrekning. Dette inkluderer også hyttebebyggelse, som likestilles med hus. Når den geografiske utstrekningen avgjøres, er det uten hensyn til hvilken avløpsløsning som eksisterer og størrelsen på utslippet fra bebyggelsen. Det er kun avstanden mellom bygninger som er relevant, og i tillegg eventuelt ledningsnett som knytter dem sammen.

Når tettbebyggelsens utstrekning skal avgjøres, så skal vedtatte reguleringsplaner legges til grunn. Dersom det er vedtatt å etablere ny bebyggelse eller ledningsnett/overføringsledninger i fremtiden, så må dette hensyntas i vurderingen av tettbebyggelsens utstrekning og samlede utslipp. Det betyr at to forskjellige tettbebyggelser kan bli til én og samme tettbebyggelse hvis den nye bebyggelsen fører til at de to tettbebyggelsene kobles sammen som følge av geografisk avstand eller hvis det er planlagt å etablere nytt avløpsnett eller overføringsledninger som vil koble de to tettbebyggelsene sammen.

Beregning av pe i tettbebyggelser
Når vi har fått oversikt over tettbebyggelsens geografiske utstrekning, kan vi beregne tettbebyggelsens samlede utslipp i pe. Beregning av BOF5 pe i tettbebyggelser skal gjøres etter norsk standard NS 9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann.

NS 9426 gir to metoder for å bestemme BOF5 pe i maksuke:

  • Metode a) beskriver en omregning til pe utfra målte konsentrasjoner ved avløpsrenseanleggene (pkt. 4.1).
  • Metode b) beskriver beregning av pe som gjøres på grunnlag av spesifikke verdier for mengde organisk stoff angitt som BOF5 (pkt. 4.2).

Det er metode b) som skal benyttes når tettbebyggelsens samlede utslipp i pe skal beregnes.  

Ved beregning av samlet utslipp fra tettbebyggelsen, skal utslipp fra fritidsboliger og hyttebebyggelse også medregnes. Slik bebyggelse skiller seg fra vanlig bebyggelse ved at dette er bebyggelse som ikke brukes til enhver tid. Likevel må avløpsinfrastrukturen i slik bebyggelse være tilstrekkelig for å kunne håndtere mengden avløpsvann som potensielt kan oppstå når alle hytter med tilhørende sengeplasser er i bruk. For beregning av pe i hyttebebyggelse skal det tas utgangspunkt i det maksimale antallet personer som bruker hytta samtidig. Antall sengeplasser kan være et godt mål på kapasiteten til en hytte. Kommunen må selv finne ut av hvor mange brukerdøgn og sengeplasser hyttene har, ved å be om opplysninger fra utbyggere eller eksisterende hytte-velforeninger. Dersom dette ikke er mulig, kan det også benyttes andre tall. Det er viktig at tallene som benyttes er representative for det aktuelle hytteområdet. For hytteområder som består av mange større hytter, kan det være nødvendig å bruke en høyere pe-verdi per hytte enn for hytteområder som består av mange mindre hytter. Ettersom at pe-beregningen skal baseres på maksuke, er det naturlig å legge til grunn at alle hyttene i et hytteområde er i bruk samtidig. Dette vil gi et mest mulig realistisk tall på det potensielle utslippet fra hytteområdet i maksuke.

Det må planlegges for fremtiden
Når det søkes om ny tillatelse for utslipp omfattet av kapittel 13 eller 14, skal det søkes om belastning i dag, det vil si alle kilder i dag, og forventet belastning i minst 10 år fram i tid. I mange tilfeller vil 10 år også være en kort tidshorisont, med tanke på at avløpsinfrastruktur er kostbare investeringer som gjerne skal ha lang levetid. Alt avløpsvann som vil, eller kan komme til, å ha behov for rensing skal medregnes når tettbebyggelsens potensielle utslipp skal beregnes. Tettbebyggelsens samlede størrelse skal ta utgangspunkt i kommunenes ønske og mål om vekst og fortetting. Dette vil vanligvis være avklart i kommunenes vedtatte arealplaner. Dersom septikslam e.l. tilføres avløpsanlegget, skal disse mengdene inkluderes i avløpsanleggets størrelse målt i pe.

En beregning av tettbebyggelsens størrelse i pe BOF5 etter metode b) i NS 9426, skal som et minimum inneholde:

  • Faste innbyggere + besøkende (hyttebeboere, turister, studenter).
  • Påslipp til kommunalt nett fra industriell aktivitet eller andre næringsvirksomheter.
  • Alle utslipp fra ledningsnettet via overløp og lekkasjer som ikke når frem til et renseanlegg.


Bruk av tabellverktøy for å få oversikt over tettbebyggelser
Vi har utarbeidet et tabellverktøy som et hjelpemiddel til å få en samlet oversikt over utslippsstørrelse på tettbebyggelser og avløpsanlegg. Tabellverktøyet finnes under fanen «Dokumenter», øverst på denne nettsiden.

Vi anbefaler kommunen som planmyndighet, forurensningsmyndighet og eventuelt som anleggseier, å skaffe en fullstendig oversikt over alle utslipp i kommunen – og hvilken tettbebyggelse disse utslippene er en del av. På denne måten vil kommunen sikre at de i planlegging av ny bebyggelse, industri mm. hensyntar avløp som kritisk infrastruktur, og de endringer som planlegging av ny utbygging kan medføre for avløpsinfrastrukturen. Det er svært viktig og sentralt at dette gjøres tidlig i en planleggingsprosess, for å unngå at kommunen på et senere tidspunkt må pålegge byggestopp for områder hvor avløpsinfrastrukturen ikke er tilstrekkelig og dette dermed legger begrensninger for bygging.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Dokumenter

Definisjonen av tettbebyggelse i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k

En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse.

Definisjon av pe

Størrelsen på en tettbebyggelse angis i personekvivalent, pe BOF5. Definisjonen av personekvivalent står beskrevet i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav m:

Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.