Forslag til revidert avløpsdirektiv

Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser. Forslag til endringer i direktivet er nå på høring. Endringsforslagene innebærer strengere krav til oppsamling og rensing av kommunalt avløpsvann. Kommunene bør allerede nå starte planlegging og sette av midler til å oppgradere avløpsrenseanlegg, avløpsnett og annen infrastruktur for å imøtekomme kravene.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 23.02.2023

Forslaget til revidert direktiv ble lagt fram 26. oktober 2022, og kan leses i sin helhet på EU sine nettsider. Direktivet er en del av EØS-avtalen, som Norge er forpliktet til å etterleve. EUs evaluering av avløpsdirektivet fra 2019 viste at det er behov for å oppdatere direktivet og sørge for bedre rensing av kommunalt avløpsvann av hensyn til vannkvaliteten i Europa. Det har også vært nødvendig å revidere direktivet for å harmonisere det med strategiene i EUs grønne giv.

Viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv

Hovedmålet med direktivet er å begrense negativ miljøpåvirkning fra avløp. For å redusere forurensning ytterligere utvides virkeområdet til direktivet til å gjelde allerede fra tettbebyggelser med samlet utslipp større enn eller lik 1 000 pe. Dagens direktiv omfatter tettbebyggelser med samlet utslipp større enn eller lik 2 000 pe til ferskvann og 10 000 pe til sjø.

Miljødirektoratet har, i fagmelding publisert den 13.12.2022, oppsummert viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv:

  • Virkeområdet utvides, samtidig som skillet mellom ferskvanns- og sjøresipienter fjernes.
  • Definisjonen av tettbebyggelse endres og konkretiseres.
  • Minimum sekundærrensing blir gjeldende for alle tettbebyggelser over 1 000 pe.
  • Kravene til rensegrad for nitrogenfjerning og fosforfjerning strammes inn.
  • Alle renseanlegg som mottar mer enn 100 000 pe skal ha både fosfor- og nitrogenfjerning, i tillegg til et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensning.
  • Det fjerde rensetrinnet skal finansieres av en nasjonal produsentansvarsordning.
  • Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser mellom 10 000 pe og 100 000 pe kan måtte gjennomgå både tertiær- og kvartærrensing senest innen 2040, dersom resipientens tilstand eller bruk gjør det nødvendig.
  • Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
  • Avløpssektoren skal være energinøytral innen 2040, et krav som omfatter alle anlegg som mottar mer enn 10 000 pe.
  • Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser for IED-bedrifter.
  • Straffereaksjoner skal innføres ved overtredelse av krav, og det forutsettes at disse skal være effektive, proporsjonale og virke avskrekkende.

Som følge av forslaget om skjerpede krav til avløpssystemene bør kommuner og anleggseiere allerede nå sette av midler og starte planlegging for å imøtekomme fremtidens krav.

Statsforvalteren sin saksbehandling vil være i tråd med de føringer som er gitt. Ved søknad om nye utslippstillatelser og ved revisjon av tillatelser eldre enn 10 år, vil vi derfor vurdere å stille krav etter de nye føringene.

Forslaget til revidert avløpsdirektiv er på høring fra EU-kommisjonen

Forslaget til revidert avløpsdirektiv fra EU finnes på Miljødirektoratets oversikt over høringer. Miljødirektoratet har åpnet for innspill om det er særskilte norske forhold som det er viktig også for direktoratet å være klar over. Dette er viktige innspill til Miljødirektoratets arbeid med oppfølging av direktivet og for å forberede framtidig implementering i norsk regelverk.

Høringsfristen for innspill til Miljødirektoratet er 5. mars 2023. Innspill til Miljødirektoratet kan gis her.

Dersom du ønsker å gi dine innspill direkte til EU-kommisjonen om dette forslaget, kan dette gjøres her. Fristen for innspill til EU er 14. mars 2023.