Mindre nedbygging av matjord

Endring av kulturlandskapet på Romerike

Omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord er fortsatt høy, men mindre enn året før

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 27.09.2022

Totalt ble det vedtatt å omdisponere 828 dekar dyrka og dyrkbar jord i 2021. Av dette var 387 dekar dyrka jord og 441 dekar dyrkbar jord. Omdisponeringstallene framkommer i KOSTRA-statistikken (Kommune-Stat-Rapportering) som blir publisert av Statistisk Sentralbyrå. Den viser hvor store jordbruksarealer som blir omdisponert gjennom vedtak av reguleringsplaner og vedtak etter jordloven.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Oslo og Viken fordelte seg slik på formål i 2021: Samferdselsanlegg (51%), næringsbygg og offentlige bygg (34%), bolig- og fritidsbebyggelse (10%), friområder mm. (3%) og andre formål (2%). Se kakediagrammet nedenfor.

På landsbasis ble det vedtatt å omdisponere 2 968 dekar dyrka jord i fjor. Dette utgjør en reduksjon på 37% fra året før. 15% av den totale omdisponeringen ble vedtatt i Oslo og Viken.

Sektordiagram som viser omdisponert areal

 

Styrket jordvernmål

I 2021 vedtok stortinget en oppdatert nasjonal jordvernstrategi. Denne setter mål om at årlig omdisponering av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar på landsbasis, og at matproduksjonen skal øke. KOSTRA-tallene viser at dette målet ble nådd med knappest mulig margin i 2021. For å begrense framtidig tap av dyrka jord, er det avgjørende at jordvernet vektlegges tungt i kommunenes arealplaner. Særlig viktig vil det være å revurdere tidligere arealdisponeringer på dyrka mark når kommuneplanene revideres.

Jordvernstrategien vektlegger også vern av dyrkbar jord, og forankrer dette til FNs bærekraftmål. I tillegg til å danne grunnlag for framtidig matproduksjon og matsikkerhet, har jordsmonnet også verdi for naturmangfold, som karbonlager, som leverandør av økosystemtjenester og for naturmangfold.

Søylediagram som viser vedtatt omdisponert areal med dyrka mark

Figuren over viser tapet av dyrket og dyrkbar jord i dekar for perioden 2012-2021 i Oslo og Viken.

 

Figuren under viser omfanget av omdisponering de siste tre årene fordelt på hver kommune i Oslo og Viken. Siden det kan gå flere år å utarbeide en reguleringsplan, er tallene som kommer fram av statistikken ofte resultat av beslutninger som ble fattet for flere år siden. Det er også viktig å understreke at Viken er en stor region, og kommunene har ulike utfordringer og oppgaver å prioritere. Dette innebærer at utbyggingspresset er ulikt fordelt mellom kommunene. Eksempelvis kan de høye omdisponeringstallene i 2020 i hovedsak forklares med at det ble vedtatt reguleringsplaner for E16 og Ringeriksbanen i Hole og Ringerike. Slike større samferdselsanlegg er i stor grad styrt av storsamfunnets behov, og er forhold som kommunen har begrensede muligheter til å påvirke.

Søylediagram som viser vedtatt omdisponert areal med dyrka mark

 
Styrket jordvernmål

I 2021 vedtok stortinget en oppdatert nasjonal jordvernstrategi. Denne setter mål om at årlig omdisponering av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar på landsbasis, og at matproduksjonen skal øke. KOSTRA-tallene viser at dette målet ble nådd med knappest mulig margin i 2021. For å begrense framtidig tap av dyrka jord, er det avgjørende at jordvernet vektlegges tungt i kommunenes arealplaner. Særlig viktig vil det være å revurdere tidligere arealdisponeringer på dyrka mark når kommuneplanene revideres.

Jordvernstrategien vektlegger også vern av dyrkbar jord, og forankrer dette til FNs bærekraftmål. I tillegg til å danne grunnlag for framtidig matproduksjon og matsikkerhet, har jordsmonnet også verdi for naturmangfold, som karbonlager, som leverandør av økosystemtjenester og for naturmangfold.