Informasjonsskriv nr 5/2021
Vurdering av søknader om økonomisk stønad fra personer som er innvilget oppholdstillatelse under forutsetning av underhold.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Arbeids- og sosialdepartementet har i brev datert 04.11.21, kommet med en klargjøring når det gjelder fortolkning av rettighetene til økonomisk stønad for personer som er innvilget oppholdstillatelse under forutsetning av underhold. Det vil si i de tilfeller der referansepersonen ikke har juridisk plikt til å forsørge familiegjenforente personer som ikke er referansepersonens barn eller ektefelle.
Bakgrunnen for departementets klargjøring er som følge av en henvendelse fra Helsetilsynet i brev 19.03.20. Henvendelsen ble rettet på vegne av Statsforvalteren i Oslo og Viken, da forståelsen av regelverket på dette området oppleves som utfordrende.
Problemstillingen som har blitt reist, kan bli forklart med følgende eksempel:
En eldre mor har fått opphold under forutsetning av underhold fra sin voksne datter. Moren henvender seg til Nav-kontoret for å søke om økonomisk stønad, men får avslag på bakgrunn av andre muligheter, da det er datteren som skal forsørge henne/sikre hennes behov for livsopphold. Datteren henvender seg til Nav, da hun ikke lenger har tilstrekkelig med inntekt til å forsørge sin eldre mor. Hun får også et avslag, fordi hun ikke har forsørgelsesplikt etter norsk lov. Konsekvensen er at den eldre moren faller mellom to stoler - hun står uten penger til livsopphold, men med et vedtak som sier at hun har lov til å oppholde seg i landet. Spørsmålet er hvordan denne moren skal livnære seg, og hva slags råd og veiledning Nav-kontoret skal gi henne. Ved å ha et vedtak om lovlig opphold oppfyller hun jo inngangsvilkårene til sosialtjenesteloven. Hun har lov til å oppholde seg i landet og kan dermed heller ikke sendes ut av Norge, tilbake til hjemlandet. Det er kun utlendingsmyndighetene som har myndighet til å tilbakekalle en oppholdstillatelse.
I tilbakemeldingen fra departementet står blant annet følgende:
«Det er vår vurdering at en referanseperson ikke har juridisk plikt til å forsørge
familiegjenforente personer som ikke er referansepersonens barn eller ektefelle. Slik departementet vurderer det, bør en søknad fra referansepersonen om stønad til å forsørge den familiegjenforente av den grunn ikke kunne innvilges med hjemmel i sosialtjenesteloven, dersom den familiegjenforente ikke er søkerens barn eller ektefelle.
[…]
En person som har oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familieinnvandring med en referanseperson som har påtatt seg å underholde vedkommende, har fått en oppholdstillatelse. Den familiegjenforente har således fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, såfremt de andre vilkårene i loven er oppfylt, herunder at den familiegjenforente anses som å ha bopel i Norge.»
Hva betyr dette for Nav-kontoret?
Dersom en person, som har oppholdstillatelse under forutsetning av underhold fra referanseperson, henvender seg ved Nav-kontoret for økonomisk stønad, må Nav-kontoret undersøke om tillatelsen fortsatt er gyldig. I tillegg må Nav-kontoret gjøre en vurdering av om klageren har oppfylt vilkåret om fast bopel i Norge. Hvilke forhold som skal vektlegges i en slik vurdering, kommer fram av sosialtjenestelovens rundskriv – R35-00, punkt 1.2.1.1.
Vurdering av fast bopel har fram til nå, og i all hovedsak, angått saker som omhandler EØS-borgere, eller personer som er innvilget opphold for et bestemt formål og av begrenset varighet. Når departementet i sin uttalelse slår fast at samme type vurdering også skal gjelde for denne gruppen tredjelandsborgere, er det viktig å ha som utgangspunkt at deres opphold har et annet formål enn EØS-borgere. Nav-kontorets vurdering av de ulike forholdene/momentene i fast bopel kan ikke nødvendigvis bli vektlagt på samme måte som for en EØS-borger. I den forbindelse viser vi til at disse personene faktisk er innvilget en tillatelse, og er dermed gitt en rett til å oppholde seg her i perioden vedtaket gjelder for. Dette er i motsetning til EØS-borgere som kan være i Norge uten vedtak fra utlendingsmyndighetene, og som kan oppholde seg i landet under visse forutsetninger.
Brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet, datert 04.11.20 ligger under dokumenter i menyen.