Informasjonsskriv nr 3/2022
Vurdering av søknader om økonomisk stønad fra personer som er innvilget oppholdstillatelse under forutsetning av underhold.
(Erstatter informasjonsskriv 5/2021)
Arbeids- og sosialdepartementet har i brev datert 04.11.21, kommet med en klargjøring når det gjelder fortolkning av rettighetene til økonomisk stønad for personer som er innvilget oppholdstillatelse under forutsetning av underhold. Det vil si i de tilfeller der referansepersonen ikke har juridisk plikt til å forsørge familiegjenforente personer som ikke er referansepersonens barn eller ektefelle.
Bakgrunnen for departementets klargjøring er som følge av en henvendelse fra Helsetilsynet i brev 19.03.20. Henvendelsen ble rettet på vegne av Statsforvalteren i Oslo og Viken, da forståelsen av regelverket på dette området oppleves som utfordrende.
Problemstillingen som har blitt reist, kan bli forklart med følgende eksempel:
En eldre mor har fått opphold under forutsetning av underhold fra sin voksne datter. Moren henvender seg til Nav-kontoret for å søke om økonomisk stønad, men får avslag på bakgrunn av andre muligheter, da det er datteren som skal forsørge henne/sikre hennes behov for livsopphold. Datteren henvender seg til Nav, da hun ikke lenger har tilstrekkelig med inntekt til å forsørge sin eldre mor. Hun får også et avslag, fordi hun ikke har forsørgelsesplikt etter norsk lov. Konsekvensen er at den eldre moren faller mellom to stoler - hun står uten penger til livsopphold, men med et vedtak som sier at hun har lov til å oppholde seg i landet. Spørsmålet er hvordan denne moren skal livnære seg, og hva slags råd og veiledning Nav-kontoret skal gi henne. Ved å ha et vedtak om lovlig opphold oppfyller hun jo inngangsvilkårene til sosialtjenesteloven. Hun har lov til å oppholde seg i landet og kan dermed heller ikke sendes ut av Norge, tilbake til hjemlandet. Det er kun utlendingsmyndighetene som har myndighet til å tilbakekalle en oppholdstillatelse.
I tilbakemeldingen fra departementet står blant annet følgende:
«Det er vår vurdering at en referanseperson ikke har juridisk plikt til å forsørge
familiegjenforente personer som ikke er referansepersonens barn eller ektefelle. Slik departementet vurderer det, bør en søknad fra referansepersonen om stønad til å forsørge den familiegjenforente av den grunn ikke kunne innvilges med hjemmel i sosialtjenesteloven, dersom den familiegjenforente ikke er søkerens barn eller ektefelle.
[…]
En person som har oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familieinnvandring med en referanseperson som har påtatt seg å underholde vedkommende, har fått en oppholdstillatelse. Den familiegjenforente har således fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, såfremt de andre vilkårene i loven er oppfylt, herunder at den familiegjenforente anses som å ha bopel i Norge.»
Hva betyr dette for Nav-kontoret?
Dersom en person, som har oppholdstillatelse under forutsetning av underhold fra referanseperson, henvender seg ved Nav-kontoret for økonomisk stønad, må Nav-kontoret undersøke om tillatelsen fortsatt er gyldig. I tillegg må Nav-kontoret gjøre en vurdering av om klageren har oppfylt vilkåret om fast bopel i Norge. Hvilke forhold som skal vektlegges i en slik vurdering, kommer fram av sosialtjenestelovens rundskriv – R35-00, punkt 1.2.1.1.
Brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet, datert 04.11.21 ligger under dokumenter i menyen.