Mottak av jord- og steinmasser må søke om tillatelse etter forurensningsloven

Foto: Line Andersen / Statsforvalteren i Innlandet.

Nå strammer vi inn praksis for aktører som vil motta jord- og steinmasser som ikke er forurenset, såkalte «rene masser», for deponi- og utfyllingsformål.

Publisert 15.09.2022

På bakgrunn av økt omfang og forurensningspotensiale, krever Statsforvalteren i Innlandet at alle typer anlegg eller virksomhet som skal ta imot jord- og steinmasser fra flere eksterne kilder, må søke om særskilt tillatelse til denne virksomheten etter forurensningsloven. Kravet omfatter også aktører som allerede driver slik virksomhet.

I noen tilfeller vil også enkeltdisponeringer av overskuddsmasser fra ett prosjekt innebære fare for forurensning. Da må den ansvarlige søke om tillatelse etter forurensningsloven. Dette går fram av Miljødirektoratets veiledning M-1243 Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset.

Statsforvalteren sender nå ut en orientering til kommunene om innstramming av praksis for massedisponering. Brevet vårt, med vedlegg, sendes også i kopi til anleggsbransjen. Dokumentene er tilgjengelig fra høyre menykolonne her.

Fare for forurensning og behov for strengere regulering

Selv utfylling med jord- og steinmasser som ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, kan innebære risiko for forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Avrenning med høyt innhold av partikler kan for eksempel gi tilslamming av en nærliggende bekk. Både anleggsarbeid og transport av masser kan innebære støy- og støvplager for naboer. Flytting av masser innebærer også risiko for spredning av fremmede skadelige plantearter.

Vi erfarer at det i tillegg er manglende bevissthet rundt hva som kan regnes som såkalte «rene masser». Det er derfor viktig med gode systemer for mottakskontroll, særlig når massene kommer fra flere forskjellige kilder, for å unngå å ta imot og bidra til å spre forurensede masser.

Statsforvalteren har derfor konkludert med at det er særlig behov for å regulere virksomheter som tar imot fra flere kilder. Men også når det er snakk om en såkalt enkeltdisponering av overskuddsmasse fra et større prosjekt, skal tiltakshaver gjøre en vurdering av faren for forurensning.

Kommunene har en viktig rolle

Statsforvalteren ser at bruk av overskuddsmasser kan ha gode nytteformål, selv om det ikke dreier seg om gjenvinning etter forurensningsregelverkets definisjon. Vi legger imidlertid til grunn at mengden masser som benyttes må stå i forhold til behovet og at overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet. Det er viktig at dette vurderes når det aktuelle tiltaket eller virksomheten behandles etter kommunens regelverk, enten det er i form av en reguleringsplan, nydyrkingssak eller annet. Dersom massene ikke er egnet, eller mengden er større enn behovet, regnes massene som næringsavfall og må leveres til godkjent avfallsmottak jf. forurensningsloven § 32. Det er også viktig at tiltaket/virksomheten vurderes etter naturmangfoldloven.

Statsforvalteren vil forutsette at tiltaket/virksomheten skal være avklart i en reguleringsplan eller ha en dispensasjon etter § 19-2, jf. forurensningsloven § 11, 4. ledd.

Kommunene er ellers sentrale i å bidra til riktig disponering av masser, både som myndighet for bygge- og gravetiltak i forurenset grunn, og som tiltakshaver i egne bygge- og anleggsprosjekter.

Søknadsskjema

Vi har utarbeidet vedlagte søknadskjema for å gjøre det enklest mulig for aktørene å sende inn en fullstendig søknad. Søknadsskjemaet er tilgjengelig fra våre nettsider, under Våre skjema / Skjema og tjenester.

Vi vil også legge ut nærmere informasjon på våre temasider. Inntil videre viser vi til vårt brev til kommunene med vedlegg.

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.