Eksplosiv økning av stillehavsøsters langs Skagerrakkysten

Varmere kystvann har ført til kraftig vekst. Her er mye god mat å hente.  

Stillehavsøsters er en av tre arter som er prioritert i handlingsplan mot fremmede arter i Aust-Agder. Tiltak mot at arten skal spre seg sterkt videre, er vanskelige. Men stillehavsøstersen er god mat, så oppfordringen er å gå ut og plukke den.

På bildet under ser du stillhavsøstersen til venstre og flatøstersen til høyre.
Stillehavsøstersen skiller seg fra vanlig østers ved form og skallstruktur. Den lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall, fra like under fjæremålet til et par meters dyp.

Stillehavsosters og flatosters 
Foto: Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet

Miljødirektoratet jobber med en handlingsplan mot denne arten. Se oppslag på miljødirektoratets hjemmeside. De mener at spredning av fremmede arter er et stort miljøproblem og det er svært høy risiko for at den fortrenger naturlige norske arter. Den siste rapporten for 2014 viser en enorm økning i bestanden sammenliknet med tidligere år.

Det er dessuten en utfordring at det store antall døde stillehavsøsters som ble rammet av østersherpes-virus i fjor, danner et godt vekstunderlag for yngel. Østers som vokser på hverandre i hauger, vil raskt kunne danne tykke rev der de levende skjellene binder sammen de døde.Dette kan bety at bløtbunnsområder med blåskjellbanker blir overgrodd av stillehavsøsters. Dersom den etablerer seg på badestrender, kan den med sine meget skarpe kanter, ødelegge badestrender og rekreasjonsområder.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Aktuelt

Fakta om stillhavsøsters
Det er over 200 kartlagte forkomster av stillehavsøsters i Norge. Hvert individ kan produsere 50-200 millioner egg. De blir kjønnsmodne allerede som ettåringer, og de kan bli opptil 30 år.

Kan feste seg til nesten enhver form for underlag eks fjell, stein og skjell. Finnes ofte på sand-/mudderbunn, festet til en liten stein eller et blåskjell.

Er ved norskekysten primært funnet fra normal vannstand og ned til 1 meter dyp, men forekommer ned til 4-5 meters dyp.

Trenger opp mot 18 grader i havet i 4 til 8 uker for å gyte.

Lokaliteter som er kjent i våre farvann er Hovekilen, sundet innenfor Tromlingene, på innsida av Flosterøya, i fjorden innenfor Risør by og andre lokaliteter hvor det er grunn sandbunn