Gode driftsforhold og høy aktivitet i skogbruket

Manuell hogst, stammedrift med traktor og vinsj har igjen blitt et vanlig syn i Agderskogene.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 06.02.2019

Det har blitt en god start på årets avvirkningssesong med fine driftsforhold både i desember og januar. 

I 2018 ble det satt ny avvirkningsrekord i Norge. I Agderfylkene var også hogsten på et høyt nivå. Det ble ny klar historisk bestenotering for Vest-Agder med 362 014 m³. I Aust-Agder må vi tilbake til det mest intensive året i barkbillekrigen, 1981, for å komme høyere enn de to siste årsresultatene. Den gangen lå hogsten på hele 535 336 m³ mot 430 570 m³ i 2018. Samlet når Agderfylkene nesten 793 000 m³. Alle tall er fra skogfondsregnskapet og gjelder industrivirke av gran, furu, bjørk og vedtømmer for salg. Uten ekstremvær med store snømengder og sommertørke med driftsstans kunne resultatet for 2018 blitt enda høyere.

Tømmerprisene fikk en betydelig økning også gjennom 2018. Gjennomsnittet steg med 45 kr pr. kubikkmeter fra året før. Dette har resultert i en betydelig bedret lønnsomhet for næringa. Vi ser ny optimisme.

Et karakteristisk trekk ved denne optimismen er at skogeiers egeninnsats ved hjelp av en velprøvet driftsteknikk med helstammedrift, traktor og vinsj igjen er å se i skogbygdene. Det har vært spesielt framtredende nå ved inngangen til en ny vintersesong med gode forhold. Denne driftsmetoden står for et betydelig avvirkningsvolum i landsdelen. Anslagsvis ble det hogd ca. 80 000 m³ gjennom AT Skog i 2018. Det meste av volumet var i Agderfylkene. Vi forventer et høyere kvantum i år. Regionen har lange tradisjoner fra 60-, 70- og 80-tallet med manuell hogst og helstammedrift i kombinasjon med mobile kappeanlegg. Det var her helmekaniseringen kom sist i skogstrøkene av landet. Selv første halvdel av 1990-tallet hadde enkelte av de tunge skogkommunene opp mot 80 % av årskvantumet sitt med denne driftsformen. Innen årtusenskiftet var mekaniseringsgraden på Agder tilsvarende resten av landet. Nå er driftsformen i bruk igjen. Ikke som konkurrent, men som et viktig supplement i en periode avvirkningen går på høygir og all kapasitet er utnyttet.

Disse helstammedriftene med relativt lette traktorer og vinsj har sine skogskjøtselsmessige fordeler. En får tak i marginalkvanta og brattlendt skog som gir bedre og mere hensiktsmessig arrondering av hogstene. Størrelsen på driftene er langt mindre. Som en følge av at driftene er konsentrert til vinterhalvåret og at metoden generelt er skånsom mot underlaget, unngås både sporskader og kostnadene med dem. I tillegg er den ideell for å få tatt ut frøtrær til rett tid etter frøtrestillingshogster.

Vi håper lønnsomheten i skogbruket fortsetter å utvikle seg i positiv retning. Det vil gi bedre grunnlag for å opprettholde egeninnsats og driftsmetode.