Faglige innspill til slåttemarksarbeidet nr. 1/2021

Ellen Svalheim fra NIBIO informerer om insekter i slåttemarka og skjøtsel og om verdsetting av slåttemark under kartlegging.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 24.06.2021

Til skjøtselsgrupper og slåttefolk!

Her kommer «info ut» fra slåttemarksoppfølginga. Denne gangen ønsker vi å vektlegge to ting:

- Fag: Om insekter i slåtteenga og skjøtsel. Med fokus både på generelle råd for hvordan legge til rette for insektene i og rundt slåttemarkene, og spesielle råd og erfaringer knytta til arten stor bloddråpesvermer Zygaena lonicerae (EN - sterkt trua)

- Forvaltning: Verdisetting av slåttemark under kartlegging eks for skjøtselsplaner.

Insektene i og rundt slåttemarka

Siden slåttemarkene er blant våre mest artsrike naturtyper, inneholder de ofte trua/rødlista arter. Spesielt veit vi at mange insektsgrupper har tilhold her. Etter at slåtten er gjennomført i ei slåttemark forsvinner mye av blomsterressursene, og pollinatorene må da finne blomster i andre områder rundt slåttemarka. Sjekk gjerne ut denne NIBIO-rapporten om gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet fra et prosjekt ledet av Line Johansen: https://hdl.handle.net/11250/2720108 . Det er imidlertid fullt mulig å utføre slåtten slik at det alltid finnes mat og oppholdssteder for insektene.  Vil og minne om Hallvard Elven og Kristina Bjureke, UiO, sin rapport «Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark»: https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-077-2018.pdf og NIBIO PoPen med fokus på enkle pollinatorvennlige skjøtselstiltak: http://hdl.handle.net/11250/2639203 .

Trua arter i enga vil i enkelte tilfeller imidlertid kreve spesiell årvåkenhet og oppfølging. John Bjarne Jordal, Miljøfaglig utredning, har re-kartlagt slåttemarker i Møre og Romsdal der stor bloddråpesvermer (EN) nå er borte i alle slåttemarker der den ble observert for 10-15 år siden. Dette er slåttemarker som stort sett er slått i juli/tidlig august fram til nå. Se http://www.jbjordal.no/publikasjoner.html (nr. 337, 314 og 279). John Bjarne forteller at bloddråpesvermeren derimot har en god bestand på en større veikantlokalitet i Sunndalen med bare 1x kantslått i september. John Bjarne skriver «Jeg tror mange insekter kan ha fordel av veldig sein slått, f.eks. i september. Dette ligner jo også på årsrytmen i de store, insektrike snørasengene her og ellers på Vestlandet, der det blomstrer nesten helt til snøen kommer. Også argumentet om å variere slåttetidspunkt fra år til år kan ha relevans her», (se tidligere lenker).

Vedlagt er en god skjøtselsplan for slåttemarker i Undredal i Aurland kommune med stor bloddråpesvermer som har fokus nettopp på dette! Den er utforma av Tanaquil Enzensberger som gir konkrete skjøtselsråd og samtidig beskriver habitatskrav og trusler for bloddråpesvermerne og sammenholder dette med de lokale forholdene, som naturgrunnlag, tradisjonell bruk og forekomster.

Til skjøtselsgruppene: Under utforming av skjøtselsplaner og oppfølging av dem er det viktig å ha fokus på ulike trua arters levevis (vertsplanter, livssyklus, trusler), lokalitetens og omgivelsenes skjøtselshistorie (slått/beite/når/ spredningsveger/mikroklima osv), observasjoner i felten, og etterpå forsiktig praktisk utprøving ofte med justeringer underveis, slik som skjøtselsplanen til Tanaquil er et eksempel på. Her vil vi oppfordre skjøtselsgruppene til å ta ansvar for å ha fokus på forekomster av trua arter i sine regioner. Kanskje finnes det muligheter for et opplegg i kombinasjon med Artsdatabankens midler for trua arter?  Sjekk det gjerne ut!

Verdsetting og kartlegging – slåttemark

Vi får en del spørsmål om verdisetting og UN forskriften med overgangen fra A- og B-lokaliteter til NiNsystemets lokalitetskvalitet. Vi kan melde: Miljødirektoratet har sendt et forslag til Klima- og miljødepartementet om endring av forskriften om utvalgte naturtyper for å også inkludere definisjoner i tråd med NIN og systemet for fastsetting av lokalitetskvalitet. Oppdatert forskrift vil angi hvilke lokalitetskvaliteter som skal omfattes av UN-forskrifta for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei, og svare til A- og B-verdi i dagens forskrift. Forskriften vil etter planen sendes på høring om kort tid.

Kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vil dermed ikke svare direkte på om forekomster av disse tre naturtypene er UN eller ikke, før forskriftsendringen er landet. Hvis man kartlegger med Mdir-instruksen i sommer, er det altså usikkert om man til høsten/vinteren kan vite om disse forekomstene er UN, ifm ferdigstilling av skjøtselsplan og prioritering av tilskudd. Det er lagt ut informasjon om kartlegging av utvalgte naturtyper på nettsidene til Miljødirektoratet (se under overskriften Hvilken metode for å kartlegge naturtyper er gjeldende?). Der står det bl.a. at: "DN-håndbok 13 må benyttes som kartleggingsmetode for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei dersom formålet med kartleggingen er å undersøke om lokaliteter er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper."Siden avklaring om UN-status er viktig ifm utarbeiding av skjøtselsplaner, og i påvente av revidering av UN-forskriften, anbefaler Miljødirektoratet derfor at DN-håndbok 13 brukes som kartleggingsmetode i forbindelse med skjøtselsplaner for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei.

Miljødirektoratet melder: På våre nettsider om kartlegging og hvilken kartleggingsmetode som skal benyttes, står følgende om kartleggingsmetode for de tre naturtypene mtp UN-status:

Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei gjelder forskriften inntil videre kun for lokaliteter av en bestemt verdi vurdert etter DN-håndbok 13. Forskriften er under revidering slik at den også vil omfatte lokaliteter etter Miljødirektoratets instruks.

Miljødirektoratets instruks er likevel anerkjent kartleggingsmetode for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei og skal brukes i kartlegging i forbindelse med konsekvensutredninger fra og med 2021. Dette innebærer at kartlagte lokaliteter inntil videre ikke vil kunne bli vurdert og vektlagt som utvalgt naturtype i arealforvaltning, men vil vektlegges med grunnlag i rødlistekategori og lokalitetskvalitet.

DN-håndbok 13 må benyttes som kartleggingsmetode for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei dersom formålet med kartleggingen er å undersøke om lokaliteter er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper.