Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Mye dødt krypsiv i Kristiansandsfjorden

Det er avdekket store mengder dødt krypsiv på bunnen ved munningen til Otra. Det døde plantemateriale gjør livet vanskelig for flere arter og påvirker miljøtilstanden i fjorden negativt.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 11.06.2013

Otraledningen ble etablert i 1995 for å føre prosess- og avløpsvann fra industrien i Vennesla og fra Støleheia avfallsplass til en dypkile sørvest for Galgebergtangen. I 2008 oppdaget Norsk institutt for vannforskning (NIVA) betydelige mengder dødt krypsiv i de dypeste områdene ved utslippspunktet. Det var så store mengder krypsiv at kontrollpunktene, som ble opprettet i 1993 for å føre kontroll med utslippet, ble definert som uegnet for formålet.


Bildet viser bunnprøver med dødt krypsiv fra NIVA-undersøkelsen i 2008. Foto: NIVA.


I 2011 utførte NIVA en oppfølgerundersøkelse som ble publisert i 2012 (lenke til rapporten under artikkelen). Det ble funnet betydelige mengder organisk plantemateriale i bunnsedimentene fra munningen av Otra til sørspissen av Odderøya. Det var rester av nedbrutt krypsiv i plantematerialet, og bunnsedimentene luktet av gassen hydrogensulfid. Bunnfaunaen var svært artsfattig, og artssammensetningen tydet på høy organisk belastning.


Kartet over prøvepunkter i bunnsedimentene i Østerhavn fra NIVA-undersøkelsen i 2011. Mørk farge indikerer dårligere tilstand og utvikling av hydrogensulfid i sedimentene.

Tilstanden i Kristiansandsfjorden har blitt forverret siden 1993, trolig grunnet den kraftige veksten av krypsiv i elva i samme tidsrom.  Krypsivet rives naturlig løs gjennom hele året, og driver ned elva før det avsettes på bunnen av fjorden. Også i forbindelse med tiltak for å fjerne krypsiv vil det rives løs en del, men dette samles i stor grad opp av lenser. Fylkesmannen i Vest-Agder ser denne saken som en viktig påminnelse om omfanget av krypsivproblemet, samtidig som vi er bekymret for utviklingen i elvene våre.

 
Krypsivvekst i Otra ved Rysstad i Valle kommune i Aust-Agder.

Kroken på døra for Krypsivprosjektet?

Hør nyhetsinnslag på NRK Sørlandssendinga 14. juni 2013

Det har vært Krypsivprosjektet på Sørlandet som har vært satt til å lede an i arbeidet med krypsiv i Agder. Målene til Krypsivprosjektet har vært å finne ut av årsakene til den eksplosive krypsivveksten de siste 20-40 år, og begrense veksten mens man venter på svar. Prosjektet har vært et samarbeid mellom private, kommunale og statlige aktører. Fylkesmannen i Vest-Agder har ledet det daglige arbeidet. Nå varsler Krypsivprosjektets viktigste støttespiller Direktoratet for naturforvaltning (DN) at det ikke vil være midler til prosjektet neste år. Fremtiden til krypsivarbeidet på Sørlandet er derfor usikker, og Fylkesmannen i Vest-Agder ser dette som svært uheldig.

Les mer om krypsiv:

Aktuelt

Fakta om krypsiv

Krypsiv er en vanlig plante i våre vassdrag, som normalt danner små rosetter på bunnen. Men under gitte forhold vokser krypsivet kraftig, og kan dekke store områder fra bunn til overflate. Denne problemveksten har økt betydelig de siste 20-30 årene, men årsakene til dette er ukjente.Veksten tetter inntakene til vannkraftverkene, og hindrer fiske, friluftsliv og båtferdsel. Det kan også være en trussel for laksen ved at gytefelt blir ødelagt.

Krypsivprosjektet på Sørlandet ble opprettet i 2002, og består av statlige, kommunale og private aktører. Fylkesmannen i Vest-Agder leder det daglige arbeidet. Målet til Krypsivprosjektet er å finne årsakene til problemveksten, og å fjerne krypsivet i de verst rammede områdene.