Utslippsreduksjoner
Statsforvalteren skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder. Vi er bindeledd mellom nasjonal klimapolitikk og kommuner og andre aktører i fylket. Statsforvalteren har også en viktig funksjon i å følge opp planarbeidet i kommunene, både som veileder i kommunal planlegging og ved å fremme innsigelser dersom planer er i strid med nasjonale retningslinjer. På landbruksområdet informerer og veileder vi om tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslippene og øke opptak og binding av karbon. Vi jobber for å formidle kunnskap og informasjon om klima til kommunene innenfor alle våre ansvarsområder. Dette gjøres i vår løpende dialog med kommunene og gjennom samlinger, kurs og konferanser.
Klimatilpasning
For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer, økt nedbørintensitet, økt avrenning, færre dager med snø, økt havnivå og mer påvirkning av naturmiljøet. Endringene gir økt risiko for flom, stormflo, skred (både jordskred og snøskred) og overvannsskader. Klimaendringene har også mer saktevirkende effekter på natur og samfunn, som endringer i arter og økosystemer og endrede forutsetninger for naturbaserte næringer som fiskeri, landbruk og reiseliv. Klimaendringene har ulike konsekvenser i ulike områder, og nødvendige tiltak kan derfor variere fra sted til sted.
Statsforvalteren skal bidra til at samfunnet klarer å begrense negative effekter av klimaendringene. Statsforvalterens rolle i klimatilpasningsarbeidet er både som myndighet og veileder innenfor flere av våre fagområder. Arealplanlegging har en nøkkelrolle i klimatilpasningsarbeidet, og Statsforvalteren veileder og kan komme med innsigelser. Statsforvalteren har også en sentral rolle innenfor regional samfunnssikkerhet og beredskap, som omfatter tilsyn, veiledning og risikoforebyggende arbeid, og håndtering av akutte situasjoner. Landbruk, avløp, naturforvaltning og vannforvaltning er andre fagområder der Statsforvalteren kan være med og bidra til at samfunnet er forberedt på å tåle konsekvensene av et endret klima.
Med støtte fra Miljødirektoratet har Fylkesmannen i Vest-Agder gjennomført et pilotprosjekt for å utvikle gode samarbeidsformer på tvers av forskjellige fagområder i embetet som jobber med klimatilpasning.
Målet med et slikt prosjekt er å sikre at en jobber godt med klimatilpasning på tvers og opptrer koordinert og entydig overfor kommunene. Ifølge stortingsmeldingen om klimatilpasning skal Fylkesmannen sørge for at nasjonal politikk følges opp lokalt og gi råd og veiledning for kommunenes arbeid med å følge opp de statlige føringene.
Prosjektet i Vest-Agder er et internt tverrfaglig samarbeid der man har etablert en klimatilpasningsgruppe med representanter fra miljøvernavdelingen, landbruksavdelingen og samfunnsavdelingen. Denne gruppen skal jobbe med prosjekter knyttet til klimaendringer i utvalgte kommuner og skal finne gode tverrfaglig løsninger.
Tre delprosjekter
I løpet av høsten har arbeidsgruppa på klimatilpasning hos Fylkesmannen diskutert klimarelaterte problemstillinger, samt valgt ut tre delprosjekter for videre arbeid. Gjennomføring av tiltak med utvalgte kommuner er planlagt våren 2015.
De tre delprosjektene er innen temaene skogsveibygging, havnivåstigning og høyfjellsøkologi.
Skogsveibygging
Fremtidige flomepisoder og ekstremvær krever at skogsveier må bygges mer robuste enn tidligere. Det er behov for å bygge skogsveier som vil tåle store vannmengder.
Det ble besluttet å finne konkrete veier i Vest-Agder der hensynet til klimaendringer enten skal ivaretas eller har blitt ivaretatt gjennom tiltak. Disse eksemplene skal brukes som gode eksempler på klimatilpasning innen skogsveibygging.
Havnivåstigning
Kristiansand kommune har en rekke avfallsdeponier og søppelfyllinger som ligger nær havnivå. Slike lokaliteter kan utgjøre en risiko for utlekking av miljøgifter fra forurensede masser ved fremtidig havnivåstigning. Det arbeides med å utvikle et analyseverktøy for risikovurdering av grunnforurensningslokaliteter nær havnivå.
Høyfjellsøkologi
Flora og fauna i høyfjellet er spesielt sårbar med tanke på klimaendringer. For å kunne ivareta naturen i høyfjellet er det viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden til høyfjellsøkosystem.
Det må legges til rette for klimatilpasning i arealforvaltning av høyfjellsområder og det kan være behov for beredskapsarbeid i forbindelse med klimaendringer.
Gjengroing i høyfjellet gjør at det kan være hensiktsmessig å evaluere om dagens kriterier til verneskoggrensa bør endres.