Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Friluftsliv

Oppdatert 09.09.2022

Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i naturen og i nærmiljøet, for eksempel å gå turer, plukke bær og sopp, og å jakte og fiske. Å legge til rette for friluftsliv er et viktig tiltak for bedre folkehelse.

Statsforvalteren skal ivareta nasjonale friluftsinteresser knyttet til strandsonen, vassdrag og fjellområder. 

Både Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene skal ta hensyn til allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv når de behandler saker om arealdisponering. Fylkeskommunen kan gi tilskudd til tiltak som motiverer til å delta i friluftsliv, og til å sikre og opparbeide friluftsområder.

Jakt og fiske

Alt vilt er fredet dersom ikke annet er bestemt i loven eller ved egne vedtak. Det er Miljødirektoratet som fastsetter jakttiden for ulike arter, men kommunene kan forlenge eller forkorte jakttiden for enkelte arter. I verneområder kan det gjelde spesielle regler for jakt eller være jaktforbud. Kommunene er myndighet for det meste av forvaltningen av høstbart vilt. Fylkeskommunen har en veiledningsfunksjon overfor kommunen på alle høstbare arter unntatt villrein. Statsforvalteren er klagemyndighet.

Statsforvalteren har ansvar for forvaltningen av laks, sjøørret og sårbare bestander av innlandsfisk. Statsforvalteren har også ansvaret for alle fiskearter i forhold til vassdragsregulering. Statsforvalteren samler inn fangststatistikk fra laks- og sjøørretfisket, registrerer deltakelse i sjølaksefisket og deler ut tilskudd fra det statlige fiskefondet. Overvåking er viktig for å kunne ta vare på og styrke fiskebestandene. Statsforvalteren har tett kontakt med grunneiere og jakt- og fiskelag, og samarbeider tett med politiet, Statens naturoppsyn og Kystvakten om oppsyn med fiskeressursene.

Miljødirektoratet har ansvar for fiskereguleringer i elv og sjø, og utarbeider forskrifter for fiske av laks og sjøørret.

Fylkeskommunen har ansvar for innlandsfisk av ikke-truede bestander.

Vis mer

Friluftsliv i Vest-Agder

Vest-Agder utgjør bare to prosent av Norges landareal, men har allikevel alle de mest attraktive  typene av norsk natur. Vi har høyfjell med bølgende vidder, dype fjorder, skogkledde daler, en spennende vassdragsnatur og en variert kyst med en svært ettertraktet skjærgård. Dette gjør at landsdelen har et friluftslivstilbud med store muligheter for fastboende og turister.

Vårtur på den gamle postveien øst for Kristiansand. Foto: Pål Alfred Larsen.

Muligheter for et allsidig friluftsliv

Kystsonen

Kystsonen i Vest-Agder utgjør vestre del av Skagerrakkysten - Norges solkyst. Skagerrak-Oslofjordområdet er av nasjonal viktighet for friluftsliv, og har et befolkningsgrunnlag på noe over to millioner mennesker i de fylkene som grenser til dette sjøområdet.

Innlandet

Skogbeltet med heier og elvedaler venter på oss innenfor kysten. Vest-Agder har ni store dalfører som hovedsaklig går fra nord mot sør. Her renner gode lakse- og sjøaureelver. Mellom dalene finner vi skogkledde lavlandsheier som tilbyr fine turområder hele året. Vinterstid legger idrettslag og friluftsråd skiløyper som brukes av mange.

Kalking har reddet de siste innsjøene fra forsuringsdøden, og gitt nye fiskemuligheter i mange vann som var blitt fisketomme. Her er muligheter for bærplukking og soppsanking.

Heiane

Beveger vi oss mot nord og over tregrensen kommer vi inn i Setesdalsheiene. Disse fjellområdene brukes både sommer og vinter. Turistforeningene har merket et stort løypenett og bygd mange turisthytter i heiene. Heiene strekker seg over i Aust-Agder, Rogaland og Hordaland og brukes av mange flere enn bare Vest-Agder befolkning.

Marka

Markaområdene rundt de største byene er viktige for friluftslivet. De benyttes hver dag hele året av et stort antall mennesker. På hverdagene er turene helst korte i de bolignære områdene, mens helgeturene går lenger inn i marka. Barn og unge bruker områdene hele uka til lek, undervisning og idrett. Kristiansand har Baneheia-Bymarka, Jegersberg-Skråstadheia og Rossevannsområdet sammen med Søgne og Songdalen som de viktigste mens Mandal er mest kjent for Furulunden.

Ikke bare turglede

Høyere trivsel, naturglede, ja rett og slett økt livskvalitet er den viktigste effekten av friluftsliv. Vi driver friluftsliv først og fremst for å oppleve fred og ro borte fra hverdagens mas. De fleste vil også oppleve natur og komme brt fra støy og forurensning. Sosial omgang med famile i venner og trim og fysisk aktivitet er andre viktige goder vi får.

Barn og unge

For barn og unge er naturen mer enn et sted for rekreasjon og hvile. Barn bruker naturområder daglig og aktiviteter i friluft er viktige for deres fysiske og psykiske utvikling. Forskning viser at barn som leker mye i naturomåder får bedre bevegelse, utholdenhet og styrke og at de fungerer bedre sammen med andre barn. I tillegg lærer de å vurdere utfordringer og farer og mestre disse.

Folkehelse

Friluftsliv er også viktig for god folkehelse. Selv moderat fysisk aktivitet gir beydelig helsegevinst. Det er mye som tyder på at kontakt med natur er bra for immunforsvaret og at det gjør oss raskere friske. Friluftsliv medvirker også til mindre psykisk stress. Dagens helsepolitikk trekker inn friluftsliv som en viktig forebyggende aktivitet. Den peker på at kommunehelsetjenesten må engasjere seg i å sikre at alle har lett tilgang til natur og friluftsområder der de bor. Særlig pekes det på barn og unges behov.

Hva gjør vi for friluftslivet?

God arealforvaltning viktig

En rekke tiltak er med på å gi oss muligheter til et aktivt friluftsliv. Noe av det viktigste er å sikre tilstrekkelige naturområder nær boligområdene, langs sjøen, ved elver og innsjøer, i skogen og på fjellet. Dette skjer først og fremst gjennom kommunal arealplanlegging. I tillegg kan områder med spesiell verdi eller spesielle behov for tilrettelegging bli sikret med statlig tilskudd til kjøp eller langsiktige avtaler om bruk. Fylkesmannen har ansvaret for å godkjenne kommunenes forvaltningsplaner for slike områder.

Skjærgårdsparken

Skjærgårdsparken er en stor samling sikra friluftslivsområder langs kysten, der kommunene og staten sammen har ansvaret for tilrettelegging og daglig drift og tilsyn. Målet er at disse områdene, som brukes til rekreasjon av fastboende og turister fra store deler av inn- og utland, skal holde en særlig høy standard.

Friluftsliv og naturvern

I noen tilfeller kan friluftsliv også inngå som del av formålet for vern av områder etter naturmangfoldloven.

 

Fylkeskommunen og friluftsliv

Vest-Agder fylkeskommune har hovedansvaret for det regionale arbeidet med friluftsliv.

Regional plan

Det er laget en egen regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen har som del av planen gjennomført en kartlegging av de viktigste friluftsområdene i fylket sammen med kommunene. Dette datasettet er et viktig grunnlag for å sikre friluftslivet plass i arealplanleggingen. Fylkeskommunen ønsker å følge dette opp med en mer fullstendig kartlegging i årene framover.

Tilskudd

Fylkeskommunen gir tilskudd til stimuleringstiltak og tilrettelegging. Tilretteleggingstiltak omfatter svært mye: Bygging av stier og brygger, organisering av fiskekortsalg, utleie av jakt, felles turarrangementer, utgivelse av kart og mye, mye annet. Fylkeskommunen forbereder også søknader om tilskudd til sikring av friluftslivsområder, før disse sendes til Miljødirektoratet for avgjørelse.

Friluftsråd

Tre interkommunaler friluftsråd er oppretter for å samordne arbeidet med friluftsliv i alle kommunene i fylket. Friluftsrådene driver et mangfoldig arbeid, både stimuleringstiltak og tilrettelegging.

Turistforeningene

Turistforeningens lokalforeninger og Norges jeger- og fiskerforbund i Vest-Agder er de største frivillige organisasjonene av friluftslivsutøvere. 


Publisert 30.03.2015

Husk båndtvang fra 1. april!

{PagePropertyPlugin}

Publisert 30.03.2015

Ta hensyn til villreinen i påskefjellet!

{PagePropertyPlugin}

Publisert 30.03.2015

Starter rydding i Gimlemoen skytefelt etter påske

{PagePropertyPlugin}

Aktuelt

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet.