Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Foredrag fra oppstartseminaret for «Krafttak for laksen i sør»

.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

 

Denne siden oppdateres etterhvert som foredragene blir tilgjengelige.
Siste oppdatering skjedde 6. november

  

Mandag 3. november:

Fylkesmann Ann-Kristin Olsen:
Velkommen

Miljøverndirektør Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder:
Presentasjon av Krafttak for laks: Reetableringsprosjektet og kalking gav oss laks. Krafttaket skal vise oss veien videre

Fiskeforvalter emeritus Dag Matzow:
Utviklingstrender; laks i Skagerak. Kan laksefangsten dobles?

Fiskeforvalter Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder:
Hva må til for å kunne doble fangst?

Seniorrådgiver Hanne Hegseth, Miljødirektoratet:
Status for kalking av lakseelver i regionen og planer framover

Seksjonssjef Carsten Stig Jensen, Norges vassdrags- og energidirektorat:
Revisjon og endring av konsesjoner – hva forventes gjennomført i Agder fram til 2022?

Seniorrådgiver Roy Langåker, Miljødirektoratet:
Regulerte lakseelver i Agder – Undersøkelser og tiltak.

Fagansvarlig miljø Svein Haugland, Agder energi:
Kraftverk: Pågående FoU prosjekt.  Hvilke planer har Agder energi i forhold til vandrende fisk? Hva kan de bidra med i prosjektet?

- Del 1 - Pågående FoU prosjekt. Planer for vandrende fisk

- Del 2 - Miljødesign Mandalselva!

Senior miljørådgiver Per Øyvind Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap:
Kraftverk: Pågående FoU prosjekt.  Hvilke planer har Sira Kvina i forhold til vandrende fisk? Hva kan de bidra med i prosjektet?

Docent Olle Calles, Karlstads universitet:
Hva gjøres i Sverige på nedvandringstiltak?

Forsker Ulrich Pulg, UNI Research Miljø LFI:
Vandringstiltak; vurderinger i forhold til vannforskriften

Forskningssjef Børre Dervo, NINA:
Når høstbar bestand dobles, hvilke utfordringer står i veien for målet?

Generalsekretær Torfinn Evensen, Norske lakseelver:
Hvor stor verdiskapning er mulig og ønskelig basert på en dobling av høstbart overskudd av laks og sjøørret?

Daglig leder Harald Endresen, Lakseelvene AS:
Laks og verdiskaping

Prosjektleder Trond Rafoss, Farsund kommune:
Lakseglede til folket

Johan Olsen, Boen gaard:
Hva kan private få til?

Diskusjon

Ledet av Miljødirektoratet:
Krafttak for laks har noen mål. Hva må igangsettes for å nå målene i prosjektet? Hvem skal bidra til at målene oppnås? Hva slags data trengs for å dokumentere at mål blir nådd?

 

Tirsdag 4. november:

 

Forsker Espen Moland Olsen, Havforskningsinstituttet:
Ny kunnskap om sjøørret i Sør. Hva er de viktigste forvaltningsutfordringene?

Forskningsleder Øyvind Kaste, NIVA:
Er sure sidebekker undervurdert i lakseforvaltningen?

Forskningsleder Bjørn Barlaup, UNI Research LFI:
Likhet og ulikhet mellom elver på Sør- og Vestlandet. Hva betyr oppdrett og lakselus for anadrom fisk i Sør?

Miljöanalytiker Erik Degerman, Sveriges lantbruksuniversitet/Olle Calles, Karlstads universitet:
Status og utfordringer til anadrom fisk og ål i Sverige

Fiskemester DCV-Skjern Søren Larsen, Danmarks Center for Vildlaks:
Status og utfordringer til anadrom fisk og ål i Danmark

Forsker Tormod Haraldstad, NIVA:
Hva vet vi om ål i sør?

Forskningssjef Kjetil Hindar, NINA:
Hva mistet vi og hvilken laks ble reetablert i Agder?

Senterleder Halvor Knutsen og professor II Espen Moland Olsen, Center for Coastal Research, Universitetet i Agder:
- Hvordan utvikler de nye laksebestandene seg genetisk? Vil genetisk integritet etableres?

- Beitevandring i havet og høsting

Oppsummerende diskusjon:

Innlegg av Søren Larsen, Olle Calles, Frode Kroglund:

  • Hva er de viktigste påvirkningene som hemmer produksjon av laks, sjøørret og ål i svenske, danske og norske elver innenfor Skagerrakregionen?
  • Er det viktige påvirkningsfaktorer eller forvaltningsutfordringer som er felles for Skagerrakelvene?
  • Hva må løses lokalt, hva kan løses regionalt og hva kan vi lære ved å samarbeide?

 

Seksjonsleder Øyvind Walsø, Miljødirektoratet:
Veien videre