Beitebruk i utmark

Sau på fjellbeite.
Sau på fjellbeite. Foto: Anna Dybwad Alstad / Statsforvalteren i Trøndelag.

I Trøndelag finnes det 92 beitelag som organiserer beitedriften rundt om i fylket. Organisert beitebruk skal legge til rette for en rasjonell utnytting av utmarksbeitene og redusere tap av dyr på beite.

Publisert 22.11.2021

Gjennom å organisere beitebrukerne i beitlag samarbeider utøverne om tilsyn, sanking og investeringer i fellestiltak som sperregjerder, sankefeller og elektronisk overvåkingsutstyr til sau og storfe på beite.

I 2017 var det rundt 6 500 storfe, 77 000 sau og 128 000 lam på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk. I fjor var det registrert over 8 300 storfe, rundt 71 000 sau og 117 000 lam på utmarksbeite, det vil si en liten nedgang på sau samtidig som antall storfe i utmark øker.

- Tallene viser at utmarka i Trøndelag er en viktig ressurs i trøndersk matproduksjon, sier Eva Dybwad Alstad. Hun er seniorrådgiver i Statsforvalterens landbruksavdeling.

Tallene fra årets beitesesong er ikke helt klare ennå, men når kommunene har behandlet årets søknader om «tilskudd til drift av beitelag» vil Statsforvalteren ha en samlet oversikt. De foreløpige satsene for tilskudd i Trøndelag er satt til kr 33,- per storfe og kr 23,- per småfe som beitelagene slipper på utmarksbeite.  For de store beitelagene med mange dyr på beite utgjør dette tilskuddet et viktig økonomisk bidrag til arbeidet med å organisere beitebruken i utmarka.  

Virkemidlene i Organisert beitebruk ligger i jordbruksavtalen. Det er derfor avtalepartene, faglagene i landbruket og Landbruks- og matdepartementet, som fremforhandler årlige rammer for ordningene.

Stort behov for investeringer i beiteområdene

I tillegg til driftsmidlene mottar Trøndelag rundt fire millioner kroner over jordbruksavtalen som skal gå til investeringstiltak i beiteområdene. Det er stor interesse for midlene, og til sammen søkte beitelagene om 9,5 millioner kroner i tilskudd gjennom ordningen i 2021. Rundt 1,1 million ble brukt på bygging av nye sankeanlegg, ca. 800 tusen på sperregjerder og over 1,3 millioner på investeringer i teknologi.

-Vi registrerer særlig økt interesse for investeringer i teknologi. Mange beitelag har gode erfaringer med bruk av radiobjeller på sau og storfe. Tilsynet og sankinga blir mer effektiv. Slike sporingsenheter kan også vise hvor dyrene faktisk beiter, og derfor gi viktig kunnskap om hvor de beste beitene er, sier Dybwad Alstad.

Hun sier det blir spennende å følge med på utviklingen og at kunnskapen er viktig for å optimalisere matproduksjonen i utmark.

Radiobjeller gjør det også lettere finne syke dyr eller beitedyr som er skadet eller drept av rovdyr. Mange beitelag ønsker derfor å investere i flere klaver for bedre dekning i laget.

Elektroniske gjerder

Det er også økende interesse for investeringer i «Nofence». Nofence er en sporingsenhet som henges på beitedyret og som fungerer som et elektronisk gjerde som holder beitedyrene innenfor et bestemt område. I beiteområder med frafall i antall brukere, blir arbeidet med vedlikehold av tradisjonelle gjerder tyngre og nofence kan være en løsning. Flere storfe på utmarksbeite er jo spesielt viktig for å vedlikeholde beiteressursene så vi ønsker å prioritere dette, men utstyret er fremdeles dyrt. Det må derfor prioriteres stamt ved tildeling.   

- Selv om nye løsninger kommer er det fortsatt behov for midler til tradisjonelle sperregjerder i beiteområdene, forteller Eva Dybwad Alstad.

Hun sier dette særlig gjelder store beiteområdene med mange dyr på utmarksbeite, der nofence blir for kostbart og derfor mindre aktuelt. Samlet sett er gjerding viktig for den organiserte beitebruken og det er klart behov for å styrke arbeidet med virtuell og tradisjonell gjerding i årene framover.

Det er kommunene som forvalter tilskuddsordningen som omhandler tiltak i beiteområdet, mens Statsforvalteren fordeler fylkesrammen på kommunene etter dyretall og innmeldte behov for tiltak. Statsforvalteren melder også årlig fra til Landbruksdirektoratet om behov for midler for neste år.

- Kommunene melder om et samlet behov for 11,6 millioner kroner neste år. Det betyr at rammene for Trøndelag må økes om alle tiltak skal tilgodesees, avslutter Eva Dybwad Alstad.