Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Rein Fjord

Miljøvernmyndighetenes mål er at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 26.11.2012

Fredag 23. mars 2012 ble sluttrapporten for prosjektet BEST presentert - forurenset sjøbunn i Grenland. Dermed har Fylkesmannen avsluttet sitt oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet i form av prosjekt BEST.

Sluttrapporten fra prosjekt BEST om tildekking av forurenset sjøbunn i Grenlandsfjordene konkluderer med at tynnsjikttildekking kan være en egnet metode.







Fylkesmannens anbefaling er som følger:
Fylkesmannen anbefaler å gå videre i beslutningsprosessen med sikte på å dekke til de mest forurensede områdene i Grenlandsfjordene. Tiden er inne til å ta et aktivt valg mellom overvåket naturlig forbedring eller gjennomføring av tiltak i form av tynnsjikttildekking. Vår vurdering er at tynnsjikttildekking kan være egnet som tiltaksmetode og at tiltaket kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. For å redusere usikkerhet i beslutningsgrunnlaget anbefaler vi å inkludere resultater fra forlenget overvåkning av felttesten, og å vurdere konkrete tiltaksløsninger i forhold til beslutningskriteriene.

Modellprognoser viser at dioksinkonsentrasjonene i fisk og skalldyr vil være høyere enn dagens grenseverdier fram til midt på 2040-tallet, hvis det ikke gjøres aktive tiltak. Hvis en forutsetter at forurensningssituasjonen uten tildekking utvikler seg slik prognosen tilsier, er det avgjørende for nytten av tiltak at iverksetting skjer mens det fortsatt er mulighet for å oppnå en vesentlig framskynding av forbedring. Om en del år vil effekten av fremskyndet forbedring være redusert, og det eneste rasjonelle vil da være å ta tiden til hjelp ved å basere seg på naturlig tildekking. Etter vår vurdering viser kunnskapsgrunnlaget i BEST-prosjektet at tynnsjikttildekking kan være egnet som tiltaksmetode. Videre er gjenstående periode etter vår vurdering fortsatt så lang at en fremskyndet forbedring som følge av aktive tiltak kan gi samfunnsmessig lønnsomhet. Tiden er derfor inne til å ta et aktivt valg mellom overvåket naturlig forbedring eller gjennomføring av tiltak i form av tynnsjikttildekking. I første omgang må det tas et valg mellom å fortsette beslutningsprosessen om tynnsjikttildekking, eller ikke. Dersom beslutningsprosessen ikke fortsetter vil overvåket naturlig forbedring være det eneste alternativet for dioksinforurensningen, og videre utredning og planlegging av tiltaksløsninger stanses. Dersom beslutningsprosessen fortsetter må konkrete tiltaksløsninger vurderes i forhold til de definerte beslutningskriteriene. Overvåket naturlig forbedring bør være et av vurderingsalternativene i den videre beslutningsprosessen.

Det er synliggjort usikkerhet i beslutningsgrunnlaget, spesielt om forløp og varighet av effekt og konsekvens for naturmangfold. Vi anbefaler å redusere usikkerheten ved å forlenge overvåkning av felttesten med ett til to år slik at resultatene kan tas inn i beslutningsgrunnlaget. En forlenget overvåking vil ha stor overføringsverdi til andre tildekkingsprosjekter i lang tid framover, og bør gjennomføres uavhengig av om man velger å gå videre i beslutningsprosessen om tiltak..

Grenlandsfjordene. Foto:Mapaid asMålsettingen for tiltak bør være å framskynde forbedringen av dioksinforurensning i fisk og skalldyr. Det er forankret i kystkommunene i Telemark gjennom politiske vedtak i 2005, og er i tråd med Storingsmelding om Rent og rikt hav (2006-2007) som sier at miljøgifter i hovedregelen skal ut av sirkulasjon og gamle forurensninger skal hindres i å spre seg videre eller bli tatt opp i planter, dyr eller mennesker. Vår vurdering er at tiltak i Grenlandsfjordene for å redusere dioksinforurensningen i fisk og skalldyr, vil ha positive ringvirkninger for befolkning og næringsvirksomhet i regionen. Fjorden vil igjen kunne brukes til næringsfiske uten begrensninger og tradisjonen med å bruke fisk og skalldyr i husholdningene kan utvides. Ikke minst vil det gi befolkningen tilbake følelsen av å bo ved en rein og rik fjord, noe mange vil si har betydning for livskvalitet. Videre kan en rein fjord være positivt for Grenlands omdømme og attraksjonskraft i konkurransen om etterspurt arbeidskraft.

Når det gjelder hvilke deler av fjordene som bør tildekkes først, opprettholder vi vår tidligere anbefaling om å prioritere tiltak i ytre fjord. Utredningene i både fase 2 og 3 tilsier at det er liten utveksling av dioksiner mellom Frierfjorden og de ytre fjordene, og at tiltak kan settes inn i de fjordavsnittene der det gir størst nytte. Etter vår vurdering er potensialet for nytte størst i ytre fjord. Prioriteringen er selvfølgelig ikke til hinder for at tiltak også kan settes i gang i Frierfjorden. Det er imidlertid noe uklart om skipsoppvirvling har en vesentlig betydning for omsetningen av dioksin i Frierfjorden. Dette er spørsmål som bør avklares nærmere før man vurderer tiltak i Frierfjorden.

Lokale og arealmessig begrensede tiltak ved skipsverft og i havneområder vil trolig ha liten innvirkning på dioksinforurensningen i fisk og skalldyr. Tiltakene i disse områdene bør derfor ikke knyttes til målsetningen om å framskynde forbedring av dioksinforurensningen i fisk og skalldyr i Grenlandsfjordene. Tiltakene kan med fordel iverksettes før en eventuell tynnsjikttildekking, for å redusere fare for forurensning av nærliggende tildekkede områder.

Tiltak i Gunnekleivfjorden vil etter vår vurdering ha ingen eller marginal betydning for innholdet av dioksiner og furaner i fisk og skalldyr ute i hovedfjordene i Grenland. Tidligere undersøkelser har vist at en større del av arealet i denne fjorden er bløtbunn. Det tilsier at tildekkingsmetoder som er vurdert i BEST kan være egnet også der. Imidlertid kan det være alternative tiltaksløsninger i Gunnekleivfjorden. Det er planer om videre utnyttelse av et relativt stort sjøareal mot Herøya til næringsformål ved utfylling, og i gjeldende arealplaner er det lagt opp til at utfylling kombineres med miljøtiltak. Gjenstående sjøareal kan tildekkes, men det er ikke gitt at tynnsjiktmetoden bør velges. Forutsetningene for gjennomføring av tiltak er annerledes i Gunnkleivfjorden enn ute i hovedfjordene, siden arealet er langt mer begrenset. Nærheten til bymessig bebyggelse tilsier at motivasjonen for opprydding er vel så sterk som i de andre fjordområdene. Tiltak i Gunnekleivfjorden bør derfor utredes separat fra de øvrige fjordområdene, med andre alternative tiltaksløsninger og en spesifikk analyse i forhold til beslutningskriterier.

Vår erfaring er at involvering av interessenter gir tillit og trygghet til prosessen og de beslutningene som tas. I tillegg gir involvering eierskap til problemstillingen og lokal kunnskap kommer arbeidet til nytte. Involvering bør derfor ha høy prioritet også videre i prosessen.

Arbeidet kan koordineres med helhetlig forvaltningsplan etter vannrammedirektivet. Det vil sikre politisk behandling på både kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vedtatte forvaltingsplaner skal foreligge i 2014 og gir en realistisk tidsramme for de foreslåtte aktivitetene.

Vi anbefaler at det arbeides videre med følgende aktiviteter:
  • Utarbeide plan for fortsatt involvering av interessenter
  • Utrede konkrete tiltak med areal, tildekkingsmasse og tildekkingstykkelse, basert på utredningene av tynnsjikttildekking og med sikte på å optimalisere forholdet mellom effekt og konsekvens, nytte og kostnad. 
  • Fortsette overvåkningen av effekt og konsekvens ved testfeltene i 1-2 år 
  • Gjennomføre nye simuleringer for tidsutvikling av dioksinkonsentrasjonene i fisk og skalldyr for de forskjellige tiltaksalternativene og med justerte verdier for tildekkingseffektivitet. 
  • Gjennomføre en vurdering av tiltaksalternativene i forhold til beslutningskriteriene for å identifisere den mest optimale løsningen

Kontaktperson:
Ingvar Oland, epost: fmteiol@fylkesmannen.no