Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Ny forskrift om plantevernmidler

Ny forskrift om plantevernmidler trer i kraft 01. juni 2015. Denne forskriften betyr en innskjerping av reglene for spredning av plantevernmidler. Det er også strengere krav til varsling og merking på sprøytet områder der andre kan ha tilgang. Kommunen og Fylkesmannen vil fortsatt ha delegerte oppgaver etter forskriften.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 01.06.2015

Den nye forskriften legger større vekt på integrert plantevern og vil gi bedre beskyttelse av helse og miljø, i følge Mattilsynet. Forskriften krever at både bønder, kommuner og andre yrkesbrukere må vurdere andre metoder fremfor bruk av plantevernmidler i kampen mot ugras og andre skadegjørere.  Det blir strengere krav til journalføring, hvor det bl.a. skal føres hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt, i henhold til § 26 i forskriften. Plantevernmidler skal ikke være førstevalg.

Bruk av plantevernmidler langs veier eller andre steder som er åpen for alminnelig ferdsel medfører at området merkes.  I forskriften er det også endrede regler for bruk av plantevernmidler som vil berøre kommunenes egen bruk av disse. Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen eller varselordene «Giftig», «Meget Giftig», «Akutt giftig», «Kronisk helsefare» sammen med «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark. På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt. Dette i følge § 21 i forskriften.

Kommunene som setter bort oppgavene med stell av grøntareal og veikanter, bør vurdere å stille krav i kontraktene til hvilke metoder som skal brukes for å fjerne uønsket vegetasjon.

Kildehenvisning: