Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Matproduksjon framfor nedbygging!

Hensynet til matsikkerheten tilsier at det er behov for et strengere vern av jordbruksarealene. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 04.10.2016

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Landbruksdirektoratet derfor foreslått en del endringer i jordloven. Bakgrunnen for dette er Stortingets behandling av forslag til ny nasjonal jordvernstrategi.

Utredningene peker på at hensynet til matsikkerhet, og til å opprettholde og øke grunnlaget for matproduksjon, bør være et mer sentralt formål med jordloven framover. Videre bør dettydeliggjøresat jordvern er en vesentlig samfunnsinteresse som det er av nasjonal interesse å ivareta. Utredningene framhever også at det generelle omdisponeringsforbudet i jordloven må videreføres. Dessuten må vilkårene for å kunne fravike dette forbudet bør skjerpes.

I direktoratets utredninger påpekes det at jordbruksarealene bør gis et sterkere vern mot nedbygging, også i de tilfeller hvor andre samfunnsinteresser tilsier at jorda bør tas i bruk til andre formål. Et eksempel på dette er boligbygging. Videre foreslås det at tomtefradeling ikke skal foregå påjordbruksareal eller dyrkbar jord. Det vil likevel fortsatt være mulig å etablere bebyggelse på andre arealer.

Et annet virkemiddel for å styrke jordvernet er å begrense muligheten for å inngå opsjonsavtaler mellom grunneier og utbygger med tanke på framtidig nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Slike opsjonsavtaler er erfaringsmessig  nokså utbredt rundt tettsteder og byer, og de bidrar til et press på nedbygging av verdifulle arealer til matproduksjon.

Utredningen fra Landbruksdirektoratet foreslår derfor at opsjonsavtaler skal reguleres i jordloven. Det er pekt på flere former for regulering. Ett av forslagene innebærer et forbud mot å inngå opsjonsavtaler som gjelder nedbygging av dyrka og dyrkbar jord.