Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen.

Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Kantskog

Det viktigste for livet i vann står på land – kantskogen!

Har bekken eller elvestrekningen din en god kantskog? Hvis du vil gjøre en innsats for sjøørreten og livet i elva – ja da kan du ta vare på eller gjenopprette en naturlig kantskog.

Denne saken er skrevet før 1.1. 2021 da Fylkesmannen endret navn til Statsforvalteren.

Vet du at situasjonen for sjøørreten i Sør-Trøndelag er kritisk og at små inngrep i elver og bekker er en av årsakene? At en bred naturlig kantksog har stor betydning for sjøørreten og livet i vann?


Sagelva i Malvik kommune. En god overhengende kantskog langs vassdrag har mange positive effekter på livet i og langs vassdrag. Foto: Iver Øfsti Tanem.

Kantskog langs vassdrag har stor betydning for livet både ved og i vann
Røtter av busker og trær binder jorda sammen og hindrer erosjon. Vegetasjonen fanger opp næringsavrenning og finstoff som ellers ville ha gått rett ut i vassdraget (figur 1).

Figur 1. Kantskogen binder jordsmonnet og tar opp næringsstoffer fra omkringliggende areal.Illustrasjoner fra «Skogbruk vid vatten». Skogstyrelsens förlag 2000. 

Kantskog hindrer isskader og reduserer flomskader
I større elver vil et bredt belte med kantskog kanalisere isgang i elveløpet og dermed redusere skader på bebyggelse og infrastruktur. Et bredt belte med kantskog vil også redusere erosjon og andre skader av flomvann og redusere faren for at flomvannet når inn på dyrka mark eller inn til bebyggelse.

Kantskogen gir skjul og skygge til fisk og andre dyr i elva
Skogen gir skygge for sola på varme sommerdager (figur 2). Dette er spesielt viktig i mindre bekker, der soloppvarmingen kan bli betydelig. For høy vanntemperatur kan få negativ innvirkning på vekst, utvikling og overlevelse for larver og yngel av fisk.

Kantskogen er viktige leveområder for mange dyr og planter
Fra vegetasjonen faller insekter ned i vannet og blir til mat for fisken. Røtter og nedfallstre i vannet danner gode skjul- og oppvekstområder for yngel, og organisk materiale som løv osv. gir gode næringsforhold for blant annet bunndyr (figur 2).  

  

Figur 2. Kantskogen gir skygge, skjul og næring for fisk og bunndyr. Illustrasjoner fra «Skogbruk vid vatten». Skogstyrelsens förlag 2000.

Flommarkskog består av løvtrær som gråor, svartor, hegg og ulike pil- og vierarter og er svært produktive skogområder med mye insekter. Luftfuktigheten er ofte høy i slik skog og flere sjeldne og trua lav, moser, karplanter og sopp finnes her. Mange av artene som lever i slik skog er tilpasset flom. Gråor er levested for flere sjeldne og trua arter biller, lav, moser og sopp. Skogbunnen i gråorskog er ofte svært frodig og domineres ofte av arter som liker mye nitrogen. Det er et stort mangfold av insekter og smådyr i det fuktige strøfallet og flommaterialet som samler seg opp i slik skog.

Gråorskog har like stor tetthet av fugl som tropisk regnskog!
Gråorskoger er viktig for fugl og det kan finnes 3500-4500 spurvefuglpar per kvadratkilometer i slik skog. Dvergspetten er en rødlista art som er typisk for slik skog.

Hvor bred skal kantskogen være?
Kantskogen må være bred nok til å hindre avrenning og danne leveområder for planter og dyr. En ti meters sone med flommarkskog kan ta opp mer enn 3/4 av avrenning fra terrenget rundt og kan derfor redusere forurensning av vassdrag betraktelig. En kantsone på 10 meter vil som regel oppfylle kravene i vannressursloven. Hvor stor kantsonen skal være vil imidlertid variere ut i fra jordsmonn, elvas størrelse og elvekantens utforming.

For å motta produksjonstilskudd i landbruket må det være minimum 2 meter kantvegetasjon langs dyrka arealer. Dette er ikke nok til å hindre avrenning, men det kan hvis det er nok vegetasjon gi skygge, mat og skjul. Det vil også bidra positivt til biologisk mangfold i kulturlandskapet. Skal et område nydyrkes skal kantsonen være minimum 6 meter.

Vannforskriften
Målet med vannforskriften er at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Hvis økosystemet ikke har god tilstand skal det gjøres tiltak slik at vannet får en bedre tilstand.

Vann er en ressurs som skal være tilgjengelig for alle. Ingen har rett til å påvirke vannet i så stor grad at det ikke kan brukes av mange og til ulike formål. Vann skal brukes til drikkevann, badevann, vann til industri, husdyrhold og vannkraft osv.

Noe av det beste du kan gjøre for å ta vare på vannet vårt, er å ta vare på bekken og elvestrekningen din der du bor. Gi den et minimum av beskyttelse gjennom litt skog på bredden, og opplev gleden av å tilrettelegge for mer fisk i bekken!

Ønsker du å bidra i dette arbeidet, eller har spørsmål om hva dette går ut på, kan du ta kontakt med din kommune eller Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Iver Tanem på telefon 73 19 92 21 eller epost fmstita@fylkesmannen.no.  

Ansvarlig for tekst og bilder: Iver Tanem og Beate Sundgård