Hva skaper et godt læringsmiljø?

Alle elever har rett til å ha det trygt og godt på skolen og et inkluderende læringsmiljø skal være et prinsipp for skolens praksis. At elevene er inkluderte og er en del av et fellesskap, forebygger mobbing og andre krenkelser. Det ulike tilnærminger til hvordan man bygger et godt læringsmiljø, og vi skal under ha et særskilt blikk på sosial læring.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 11.09.2020

På Utdanningsdirektoratets ressursside finner vi god og nyttig informasjon om hva som skaper et godt læringsmiljø. For å skape et godt psykososialt miljø bør skolen ha tre strategier; adferdsregulering, relasjonsarbeid og miljøbygging for å skape et gyldig vi[1]. Gjennom Fylkesmannens kjennskap til skolene i Rogaland mener vi at skolene er godt kjent med at adferdsregulering og relasjonsarbeid er grunnsteiner i dette arbeidet. Sosial læring har fått en fremtredende rolle i ny overodna del, og vil vi derfor trekke frem hvordan sosial læring kan bidra til å skape en fellesskapsfølelse på skolen. Å skape et godt læringsmiljø er skolens oppgave, det betyr at ledelse, kontaktlærer, faglærer, vikarlærer, miljøpersonale - alle har et ansvar for å skape et godt læringsmiljø. Dette arbeidet må skje både i skolens profesjonsfelleskap og i møtet med enkeltelever og klasser. Det skal ikke være opp til den enkelte kontaktlærer å sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen.

Sosial læring

Sosial læring skjer i både læring i fag og i sosiale aktiviteter. Når læreren planlegger undervisning i fag og skoledagen ellers, må de også planlegge for at det skal skje sosial læring. For å gjøre dette må læreren være kjent med begrepet sosial læring. Faglig og sosial læring ikke kan isoleres fra hverandre, og læreren derfor må bruke like mye tid i planleggingsarbeidet på sosial læring som på faglig læring[2].

Fellesskapende undervisning

Fellesskapende undervisning legger til rette for et inkluderende læringsmiljø. Kjennetegn på fellsskapende undervisning er for eksempel bruk av elevens bakgrunnskunnskap og erfaringer, samarbeidslæring, og åpne og varierte oppgaver. Læreren må også legge til rette for at elevene blir kjent på tvers av etablerte vennegrupper. Felles erfaringer og mestringsopplevelser i klasserommet, både faglig og sosialt, legger et godt grunnlag for fellesskapsfølelsen.

Sosiale aktiviteter

I oppstarten av et nytt skoleår er skolene opptatt av å fokusere på å skape trygge og gode læringsmiljø for sine elever. Skolene planlegger mange kjekke og spennende aktiviteter som har til hensikt at elevene skal bli kjent og skape en fellesskapsfølelse. Slike aktiviteter krever planlegging og aktive voksne som er bevisste at det er behov for en annen klasseledelse utenfor klasserommets fire vegger. Uten en voksen som styrer aktivitetene, er det vanskelig å følge med på om alle elevene er inkludert og har det bra. En uheldig konsekvens av sosiale aktiviteter kan være å forsterke eller opprettholde negative strukturer i klassen. I planleggingen er det viktig å ha klart for seg hva som er hensikten med aktiviteten, hvordan alle elever kan inkluderes og hvordan en må ta hensyn til særskilt sårbare elever. De voksne må være klar over at elever kan ha sårbarhet knyttet til ulike situasjoner, for eksempel kan en elev trives og mestre klasseromssituasjonen godt, mens han opplever turer som utrygge.

Det er jobben de voksne gjør hver dag i klasserommet og i friminutt som har størst påvirkning på læringsmiljøet, selv om godt planlagte og gjennomførte sosiale aktiviteter kan tilføre mye positivt til læringsmiljøet.

 

[1] Eriksen og Lyng (2015). Elevenes psykososiale miljø: gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Fagbokforlaget

[2] Inger Bergkastet i foredrag regional samling Inkluderende barnehage- og skolemiljø, Sola kulturhus 23.04.2018.

Kontaktpersoner