Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Statens strålevern - endringer i trusselbildet 2018

Det har vært endringer i trusselbildet de siste årene som gir nye utfordringer for det videre arbeidet med norsk atomberedskap

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 22.10.2018

Ny rapport

I forbindelse med endingene i trusselbildet har Statens strålevern gitt ut en ny rapport; Endringer i trusselbildet - Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018.

Oppsummering

Trusselbildet på atomberedskapsområdet har endret seg de siste årene. Det er økt fare for at
spaltbart eller annet radioaktivt materiale kan bli brukt i terroraksjoner verden over. 

Det er en økende aktivitet i nord med militære reaktordrevne fartøy, med økt fare for at Norge kan bli berørt av hendelser som rammer slike fartøy i nærheten av Norge, i norske farvann eller i norske havner. 

Det er økt trafikk langs kysten av Norge av fartøy med reaktorer eller radioaktivt avfall om bord. Slep og bruk av flytende kjernekraftverk innebærer en ny aktivitet som norske myndigheter følger nøye.

Det pågår arbeid som sikrer gammelt radioaktivt avfall, og bidrar til å redusere risiko for hendelser på lang sikt. For Norge er spesielt opprydningsarbeidet i Andrejeva-bukta på Kolahalvøya, seks mil fra grensen til Norge, av betydning og følges nøye mens det pågår.

Antall kjernekraftreaktorer i verden er økende. Noen gamle reaktorer fases ut, mens andre får
forlenget lisensen eller erstattes av nye. 

Nedleggelse av forskningsreaktoren i Halden medfører et krevende arbeid med nedbygging og
avfallshåndtering i en årrekke framover. 

Norske myndigheter ser igjen på bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium som et ikke utenkelig scenario.

Disse endringene og utviklingstrekkene i trusselbildet de siste årene gir nye utfordringer for det videre arbeidet med norsk atomberedskap.