Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Forskjellen mellom EMA og EMF, og deres behov og rettigheter.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 16.10.2015
Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

En enslig mindreårig asylsøker (EMA) er et barn under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som søker beskyttelse (asyl) i Norge. Fylkesmannen i det fylket barnet til enhver tid oppholder seg oppnevner representant for barnet. Representant (tidligere kalt «verge») er en voksen person som skal være i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. EMA over 15 år bor normalt på mottak for enslige mindreårige, EM-mottak. EMA under 15 år er under barnevernets omsorg og bor normalt på omsorgssenter. Fylkesmannen i Oppland har per 21. oktober 2015  5 EMA-mottak og 5 omsorgssentre. Fylkesmannen rekrutterer, veileder og sørger for opplæring av faste representanter for EMA.

Utlendingsloven kap 11 A Representant for enslige mindreårige asylsøkere (link til Lovdata >)

Melding om behov for representant

Asylmottak eller omsorgssenter melder Fylkesmannen om at det er ankommet en EMA. Skjemaet sendes til Fylkesmannen. (Link til skjema >)

Representantens rolle

Representantens sentrale oppgave er å sørge for at barnets behov og interesser blir hørt og ivaretatt, særlig med hensyn til:

  • Samtaler med myndighetene
  • Kartlegginger av behov
  • Helse
  • Skole
  • Omsorg og trygghet

Representanten har taushetsplikt om barnets personlige forhold.

Veiledere for representanter for enslige mindreårige asylsøkere 
(link til Vergehåndbok >)
(link til veileder >)

Alternativ mottaksplassering (link til regelverk >)

Les mer om vergemål her:
Vergemål.no
Fylkesmannen i Oppland

Enslige mindreårige flyktninger (EMF)

Når asylsøknaden er behandlet og en enslig mindreårig evt har fått opphold som flyktning, det vil si fått beskyttelse (asyl), skal han/hun bosettes i en kommune i Norge. Det er Bufdir som har ansvaret for å bosette de enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år. Når en enslig mindreårig asylsøker evt. har fått innvilget oppholdstillatelse, skal fylkesmannen oppnevne verge til ham/henne. Dette følger av vergemålsloven § 16. 

Vergemålsloven kap 3 Vergemål for mindreårige (link til Lovdata >)

Melding om behov for verge for mindreårig

Kommunen som skal bosette en enslig mindreårig flyktning melder Fylkesmannen om behovet for oppnevning av verge. Skjemaet sendes til Fylkesmannen. (Link til skjema >)

Vergens rolle

Når den mindreårige har fått positiv vedtak og tildeles bosettingskommune, skal vergen bistå på en rekke ulike områder. Fram til den mindreårige fyller 18 år er det vergen som må signere alle papirer i foreldres sted. Den daglige omsorgen gis av de ansatte ved bostedet.
Vergen skal for eksempel:

  • påse at daglig omsorg, skolegang og helsetilbud er forsvarlig og møter den mindreåriges behov
  • sørge for flyttemelding til folkeregisteret
  • søke fornyelse av oppholdstillatelsen 2 mnd før utgangen (gjøres hos politiet)
  • søke barnetrygd, utvidet barnetrygd og bidragsforskudd
  • opprette bankkonto og sparekonto
  • pass/legitimasjon
  • søke barnepensjon – hvis den mindreårige har fått asyl
  • søke ekstra trygder hvis den mindreårige er funksjonshemmet

Vergen har taushetsplikt om barnets personlige forhold.

Veiledere for verger for enslige mindreårige flyktninger 
(link til Vergehåndbok >)
(link til veileder >)

Les mer om bosetting av enslige mindreårige her (link >)

Vil du bli representant/verge for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger?

Fyll ut dette skjemaet og send det til Fylkesmannen. Vi vil ta en kredittsjekk av deg og be deg fremlegge uttømmende politiattest. (Link til skjema >)

Tolk

Når offentlige myndigheter/kontorer o.l . trenger tolk for å snakke med vedkommende, er det vedkommende myndighet/kontor som er ansvarlig for å dekke tolkeutgifter. Dette gjelder uansett om vedkommende har oppholdstillatelse eller ikke. Når en representant selv trenger tolk for å snakke med barnet som søker asyl, gjelder det per oktober 2015 et tak på utgifter til tolk på 3800 kr per representantoppdrag. Tolken sender regning til Fylkesmannen.  Når en verge trenger tolk for å snakke med personen han/hun er verge for, må det søkes Fylkesmannen om dekning av dette på forhånd. Telefontolking er hovedregelen. Dette er billigere og kan faktisk gjøre det enklere for den du er representant for, som slipper å forholde seg til enda en person i rommet. Det er helt greit å bruke ansatte på mottaket som kan snakke barnets språk til korte avklaringer, men ikke be barnet legge ut om familie, helse, asylgrunn eller andre sensitive forhold når mottaksansatte hører på. Mottaksansatte har ikke taushetsplikt overfor UDi, de er en del av UDi.

Les mer om tolketjenester her (link til Tolkeportalen >)

Kommunenes rettigheter og plikter

Rettigheter

Særskilt tilskudd for enslige mindreårige:
For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommuner som bosetter enslige mindreårige et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet.
Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år. Tilskuddsbeløpet for 2015 er på kr. 191 300 per år per person.
I tillegg til tilskuddene, får kommunene refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle kommunale barneverntiltak utover kommunenes egenandel. Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv. Søknaden sendes til Bufetat.

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger (link til rundskriv >)

Integreringstilskudd (link til oversikt over tilskuddsordning >)

Nyttige lenker enslig mindreårige