Statsforvalteren er bekymret for elevers rettigheter

Utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Nordland, Guri Adelsten Iversen.
Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen ber elever og foreldre ta kontakt med Statsforvalteren om de mener skolen ikke tar elevene på alvor. Foto: Øystein Wasmuth / Statsforvalteren i Nordland.

– Det er bekymringsverdig at mange elever og foreldre ikke vet hvilke rettigheter og muligheter de har til å få hjelp når det er mistanke om dårlig skolemiljø, sier utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 10.03.2022

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det skal være nulltoleranse for mobbing og andre krenkelser i skolen.

– Det blir vanskelig å oppnå, dersom elever og foreldre ikke vet hvilke muligheter de har til å ta grep, sier utdanningsdirektøren.

Skal informere

Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle rektor hvis de får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. Dette kalles aktivitetsplikten.

– Det er viktig at skolene forteller om denne plikten jevnlig, for eksempel på foreldremøter. Skolene har også en plikt til å informere om at elever og foreldre kan melde om utrygt skolemiljø til Statsforvalteren.

Statsforvalteren i Nordland behandler hvert år rundt 60 saker som er meldt inn fra elever og foreldre. I flertallet av sakene er konklusjonen at skolene har brutt aktivitetsplikten.

– I de sakene handler det ofte om særskilt sårbare elever som av ulike årsaker blir utrygge i skolemiljøet. Dette er komplekse saker som gjerne har pågått lenge før de kommer til oss, og det har oppstått tillitsbrudd mellom skole og hjem, sier utdanningsdirektøren.

I mange av sakene konkluderer Statsforvalteren med at skolen ikke har fulgt godt nok med på skolemiljøet, og at skolens tiltak ikke er tilstrekkelige.

Ta kontakt

– Vi oppfordrer elever og foreldre til å ta kontakt med oss dersom de opplever at skolen ikke tar eleven på alvor. Vi kan gi informasjon om rettigheter, og vi kan gi veiledning og behandle saker om skolemiljø, er rådet fra Iversen.

Før Statsforvalteren kan behandle en skolemiljøsak, må elev eller foreldre først ta opp saken med rektor.

Når rektor har blitt varslet, skal skolen snarest undersøke saken for å finne ut hva som gjør at eleven ikke har det bra på skolen. Deretter skal skolen sette inn egnete tiltak.

Dersom elev eller foreldre opplever at skolens tiltak ikke er tilstrekkelige, kan saken meldes til Statsforvalteren som skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten.

Dersom vurderingen viser at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, kan Statsforvalteren vedta hvilke tiltak skolen skal sette inn.

Alarmerende mobbetall

Årets elevundersøkelse viser at 11 prosent av elevene på 7. trinn i Nordland har blitt mobbet to til tre ganger eller oftere i måneden. Nordland ligger langt over landsgjennomsnittet her.

– Vi er enig med Mobbeombudet om at dette er alarmerende tall. Det er viktig at skolene driver et forebyggende arbeid og har gode systemer som kan håndtere dette.

Foreningen «Voksne for barn» uttalte nylig at flere foreldre bør anmelde skolen og kommunen når de ikke greier å stoppe mobbingen.

Generalsekretær Signe Horn viste til at i snitt opplever tre barn i hver klasse på 5. trinn mobbing. «Voksne for barn» mener at politianmeldelse er riktig når skolen svikter samfunnsoppdraget sitt.

– Vi forstår at foreldre i en fortvilet situasjon kan tenke at politianmeldelse er en løsning, men stiller oss skeptisk til det. Vi mener at Statsforvalteren sitter på en bredere kompetanse om skolemiljøproblematikk enn politiet. Statsforvalteren har myndighet til å pålegge skolene tiltak til det beste for elevene, sier utdanningsdirektøren.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner

Stort antall saker:

Statsforvalteren i Nordland har hatt 266 saker til behandling. Det er påvist brudd på aktivitetsplikten i 195 av de behandlede sakene. Regelverk om aktivitetsplikt trådte i kraft 1. august 2017.