Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Atnsjømyrene har blitt restaurert!

Fylkesmannen i Hedmark har i samarbeid med Statens naturoppsyn tettet igjen grøftene som gikk gjennom myra i Atnsjømyrene naturreservat i Folldal. Prosjektet er en del av satsningen på restaurering av myr i Hedmark.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.11.2017

På slutten av 80-tallet ble deler av myrområdet i det som i dag er Atnsjømyrene naturreservat grøftet med tanke på å tørrlegge myra for jordbruk. I etterkant av grøftingen ble en liten del av det grøftede området pløyd opp, og dette ble utnyttet et par års tid før det ble lagt brakk.

 

«Grøftede myrer kan miste mye av sin evne til å lagre karbon og dempe flom», forteller rådgiver på Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Suzanne Wien. «Dess flere grøfter som går gjennom myra, dess raskere vil vannet renne ut av den, og føre til at den tørker opp. Når oksygenet kommer i kontakt med torva, vil det gi utslipp av karbondioksid», fortsetter hun.

Restaureringsprosjektene har tre hovedmål de skal oppfylle. Det første handler om lagring av CO2. Myr inneholder størst karbonmengde per arealenhet sammenlignet med andre typer landarealer, cirka tre ganger så mye som skog- og jordbruksareal. Torv dannes ved at mose, gress og løv dør i områder med så mye vann at oksygenmangel gjør at materialet ikke blir brutt ned. «Alt karbonet som gikk med til byggingen av disse organismene blir derfor lagret nede i myra, mens ny torv vokser på toppen av det hele», sier Wien.

Det andre målet handler om klimatilpasning. Grøftene leder vann raskere ut i vassdragene, og kan gi økt flomeffekt. Ei intakt myr har stor kapasitet til å lagre vann, og denne økosystemtjenesten kan bli nyttig, ettersom det forventes mer nedbør i fremtiden. «Restaureringen handler derfor også om å gjøre samfunnet mer rustet mot fremtidige klimaendringer», konstaterer Wien.

Til slutt skal restaureringen bidra til å gjenopprette og bedre økosystemets naturlige tilstand, både med tanke på artssammensetning og andre funksjoner. «Det er viktig med tanke på biologisk mangfold at vi tar vare på alle de forskjellige naturtypene vi har, og beskytter dem mot menneskelige inngrep der vi kan», forteller Wien.

 

I midten av oktober begynte restaureringen av myra i naturreservatet. «Det vi gjør er å lage demninger i grøftene slik at vannet holdes inne på myra», sier seniorrådgiver i Statens naturoppsyn, Kjølv Falklev. «Torvmosene er avhengige av et fuktig miljø for å vokse og trives», fortsetter han.

På Atnsjømyrene ble det også i forkant av restaureringen ryddet vekk trær og busker som stod langs grøftene. «Det er to grunner til dette», forteller Falklev. «Det første er at gravemaskina kommer lettere frem dersom det er ryddet, og det andre er at trærne tar opp en del vann og gjør myra tørrere i seg selv. Dette er noe vi må prøve å unngå».

 

Atnsjømyrene skal følges opp med ekstensiv overvåkning de neste årene. Det er også gjort enkle kartleggingsøvelser i forkant av restaureringen. «Det blir veldig spennende å følge med på effektene av jobben som ble gjort på Atnsjømyra i høst, og vi er jo bare i startgropa med tanke på restaurering», sier Wien. «Fylkesmannen i Hedmark har planlagt flere restaureringsprosjekter som skal settes i gang i løpet av 2018», avslutter hun.

Kontaktpersoner