Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Endring i toårsregelen på husdyrkonsesjon

Landbruksdirektoratet har kommet med ny tolkning av toårsregelen i husdyrkonsesjonsregelverket. Dette vil få konsekvenser for produsenter med vedvarende produksjon over konsesjonsgrensen.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 28.11.2016

Husdyrkonsesjonsregelverket åpner for å produsere inntil 15 % over konsesjonsgrensen ett år mot en tilsvarende reduksjon året etter. Dersom det ikke skjer en minst tilsvarende reduksjon, blir det innkrevd et beløp etter fastsatte satser for den produksjonen som er over konsesjonsgrensen. 

Tidligere forståelse av regelverket

Tidligere var det slik at hvis man produserte over konsesjonsgrensen ett år, så ble dette sett på som første år av en toårsperiode. Tallene fra dette året ble sett opp mot produksjonen året etter uavhengig av om produksjonen året etter var over eller under konsesjonsgrensen. Toårsperioden ble da sett på som avsluttet og neste toårsperiode startet igjen det året det var en produksjon over konsesjonsgrensen.

Dette kan vises med følgende eksempel:
Konsesjonsgrensen for slaktegris er 2100 slaktede griser per år. Satsen per dyr produsert over konsesjonsgrensen er satt til 300 kr per slaktegris. En produsent kan ha hatt følgende produksjon;

År

Ant. slakta griser

Avvik fra konsesjonsgrensen

2013

2050

- 50

2014

2150

+ 50

2015

2200

+ 100

2016

2000

- 100

Med tidligere forståelse av regelverket måtte produsenten betale for de 150 grisene som totalt ble produsert over konsesjonsgrensen i toårsperioden 2014 og 2015. Med en sats på 300 kr per gris ville dette ha blitt et krav om innbetaling på 45 000 kroner.

Ny forståelse

Med den nye forståelsen av regelverket Landbruksdirektoratet har formidlet vil det bety endringer for produsenter med produksjon over konsesjonsgrensen flere år på rad. Da skal hvert år med produksjon over konsesjonsgrensen ses på som år nummer 1, men korrigere kravet ned dersom produksjonen det påfølgende året er under konsesjonsgrensen.

For produsenten i eksempelet over vil det bety at 2014 blir sett på som år nummer 1. Siden det ikke var en tilsvarende reduksjon i 2015, men en produksjon også over grensen dette året, vil produsenten måtte betale 300 kr per dyr over konsesjonsgrensa i 2014. Altså et krav på 15 000 kroner.
Neste steg er at en må se på produksjonen i 2015, siden det også dette året var produksjon over konsesjonsgrensen. For denne overproduksjonen var det derimot en tilsvarende reduksjon året etter. Produsenten slipper derfor å betale for overproduksjonen i 2015.

Med ny forståelse må produsenten altså betale 15 000 kroner for overproduksjonen i eksempelet over, mens for akkurat samme produksjonsomfang måtte ut med 45 000 kroner med tidligere forståelse.

Landbruksdirektoratet har også redegjort for den nye tolkningen i kapittel 8.1 og kapittel 12.4.3 i Rundskriv 2017-16 "Kommentarer til lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen"

Oppsummert

Å holde seg innenfor konsesjonsgrensen er den sikreste måten å unngå å måtte betale for overproduksjon. Hvis driftsopplegget i fjøset gjør at en får utnyttet kapasiteten best med å ha produksjonen over grensen ett år mot at det er reduksjon andre år, vil toårsregelverket gjøre dette mulig. Landbruksdirektoratets nye tolkning av toårsregelen gjør at man ved produksjonssvingninger som gir vedvarende overproduksjon ikke må betale så mye som man måtte med den gamle forståelsen.