Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen.

Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Veiledere og nettressurser innen samfunnssikkerhet og beredskap

Her finner du flere veiledere, retningslinjer og nettsteder som er relevante i et samfunnsikkerhetsperspektiv.

Risiko- og sårbarhetsanalyser på nasjonalt og regionalt nivå:

Krisescenarioer

Analysen bør inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå. Har som mål å bidra til økt risikoerkjennelse.


FylkesROS - Finnmark fylke

Søker å tegne et overodnet bilde av risiko - og sårbarhet i Finnmark fylke. Analysen peker på noen generelle utfordringer ved forebyggning og beredskap og bør således inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå.


Kommunal beredskapsplikt

Alle uønskede hendelser skjer i en kommune og kommunen utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Gjennom sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift pålegges kommunene en generell beredskapsplikt som skal bidra til at kommunen skal stille bedre rustet til å forebygge samt håndtere uønskede hendelser.

Lov og forskrift


Tilhørende veileder


Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

En helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse skal bidra til bevissthet og kunnskap om risiko - og sårbarhetsfaktorer. Analysen skal danne grunnlaget for kommunenes målrettede samfunnssikkerhetsarbeid. Kommunens helhetlige ROS - analyse bør  inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av sektorvise risiko - og sårbarhetsanalyser i kommunene. Analysen skal vurdere kommunen som geografisk område og fordrer deltakelse fra eksterne aktører.

  • Veileder - helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (DSB 2014).
  • Analyseskjema - helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (DSB 2015).


System for helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid

En overordnet målsetning med kommunal beredskapsplikt er at kommunens skal etablere et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid etter internkontrollmetoden. Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler om å forebygge samt effektivt kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse, miljø og viktige samfunnsfunksjoner.

  • Veileder - Systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i kommunene (Direktoratet for sivilt beredskap 2001).
  • Veileder - helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - kapittel 4 (DSB 2014).
  • Eksempel på mulig oppsett for kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeid (Utarbeidet av Fylkesmannen i Agder).


Øvelser

Øvelser er sentralt element i kommunal beredskapsplikt og et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetanse samt teste eget planverk. Videre kan øvelser bidra til å styrke samarbeid med andre aktører. Det finnes flere former for øvelser, fra enkle skrivebordsøvelser til omfattende fullskalaøvelser. Hvilke som er den rette formen avhenger i stor grad av hva en ønsker å øve og hvilke mål en har satt seg for øvelsen.

 
Utvalg av andre beredskapskrav

Kommunal beredskapsplikt erstatter ikke beredskapsplikter fastsatt i sektorregelverket, men komplementerer disse. Disse skal alle samordnes gjennom kommunens overordnede beredskapsplan. Nedenfor følger noen av beredskapspliktene fastsatt i sektorlovgivning:


Helsemessig og sosial beredskap

Kommunene plikter å ha en helse og sosialberedskap. Det er utarbeidet en nasjonal helseberedskapsplan som skal gi en samlet oversikt over helse - og omsorgsektorens beredskap. Aktører skal ta utgangspunkt i denne når de utarbeider egne beredskapsplaner.

Skoler og barnehager

Rundskriv I-6/2015 presiserer at virksomheter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal gjennomføre helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse for å kartlegge egne risikosituasjoner. Det er videre krav til at barnehager og utdanningsinstitusjoner, ved leder av virksomheten skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelelser samt planlegge beredskap i virksomheten i henhold til risikobildet.

Atomberedskap

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Statens strålevern er leder og sekretariat for Kriseutvalget.

 

Stortingsmeldinger og Norges offentlige utredninger

  • NOU 2000:24: Et sårbart samfunn - Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet.
  • St.meld.nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet - Samvirke og samordning.
  • Meld.St.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.
  • NOU 2015:13: Digital sårbarhet- sikkert samfunn.
  • Meld.St.10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn - Samfunnssikkerhet.


Diverse nettressurser


Informasjonsberedskap og varsling


Infrastruktur og diverse veiledere


Natur og klima


Planlegging