Veiledere og nettressurser innen samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser på nasjonalt og regionalt nivå:

Krisescenarioer

Analysen bør inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå. Har som mål å bidra til økt risikoerkjennelse.

• Nasjonalt risikobilde 2014: Beskriver 15 ulike risikoområder og 20 analyser av konkrete katastrofescenarioer som kan ramme det norske samfunnet.
• Skoleskyting: Scenarioanalyse fra DSB som er del av nasjonalt risikobilde 2015.
• Matbåren smitte: Scenarioanalyse fra DSB som er del av nasjonalt riskobilde 2015.
• Varslet fjelllskred i Åknes: Scenarioanalyse fra DSB i 2016.
• Regnflom i by: Scenarioanalyse fra DSB i 2016.
• Antibiotikaresistens: Scenarioanalyse fra DSB i 2017.

FylkesROS - Finnmark fylke

Søker å tegne et overodnet bilde av risiko - og sårbarhet i Finnmark fylke. Analysen peker på noen generelle utfordringer ved forebyggning og beredskap og bør således inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå.

• FylkesROS (2014 - 2017): Finnmark fylke.
• Veileder for fylkesROS - råd for arbeidet med fylkesROS, DSB 2014.

Kommunal beredskapsplikt

Alle uønskede hendelser skjer i en kommune og kommunen utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Gjennom sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift pålegges kommunene en generell beredskapsplikt som skal bidra til at kommunen skal stille bedre rustet til å forebygge samt håndtere uønskede hendelser.

Lov og forskrift

• Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret av 25. juni 2010 (sbl).
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. oktober 2011.

Tilhørende veileder

• Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2018).

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

En helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse skal bidra til bevissthet og kunnskap om risiko - og sårbarhetsfaktorer. Analysen skal danne grunnlaget for kommunenes målrettede samfunnssikkerhetsarbeid. Kommunens helhetlige ROS - analyse bør  inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av sektorvise risiko - og sårbarhetsanalyser i kommunene. Analysen skal vurdere kommunen som geografisk område og fordrer deltakelse fra eksterne aktører.

• Veileder - helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (DSB 2014).
• Analyseskjema - helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (DSB 2015).

System for helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid

En overordnet målsetning med kommunal beredskapsplikt er at kommunens skal etablere et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid etter internkontrollmetoden. Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler om å forebygge samt effektivt kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse, miljø og viktige samfunnsfunksjoner.

• Veileder - Systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i kommunene (Direktoratet for sivilt beredskap 2001).
• Veileder - helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - kapittel 4 (DSB 2014).
• Eksempel på mulig oppsett for kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeid (Utarbeidet av Fylkesmannen i Agder).

Øvelser

Øvelser er sentralt element i kommunal beredskapsplikt og et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetanse samt teste eget planverk. Videre kan øvelser bidra til å styrke samarbeid med andre aktører. Det finnes flere former for øvelser, fra enkle skrivebordsøvelser til omfattende fullskalaøvelser. Hvilke som er den rette formen avhenger i stor grad av hva en ønsker å øve og hvilke mål en har satt seg for øvelsen.

• Grunnbok i øvelsesplanlegging - Introduksjon og prinsipper (DSB 2016).
• Metodehefte: Diskusjonsøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Fullskalaøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Funksjonsøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Spilløvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Evaluering av øvelser (DSB 2018).

 
Utvalg av andre beredskapskrav

Kommunal beredskapsplikt erstatter ikke beredskapsplikter fastsatt i sektorregelverket, men komplementerer disse. Disse skal alle samordnes gjennom kommunens overordnede beredskapsplan. Nedenfor følger noen av beredskapspliktene fastsatt i sektorlovgivning:

Helsemessig og sosial beredskap

Kommunene plikter å ha en helse og sosialberedskap. Det er utarbeidet en nasjonal helseberedskapsplan som skal gi en samlet oversikt over helse - og omsorgsektorens beredskap. Aktører skal ta utgangspunkt i denne når de utarbeider egne beredskapsplaner.

• Nasjonal helseberedskapsplan - Å verne om liv og helse (Helse- og omsorgsdepartementet 2018).
• Helse- og sosialberedskap i kommunene - rettleder (Helsedirektoratet, 2009).
• Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Helse- og omsorgsdepartementet 2016).
• Veileder - Miljørettet helsevern (Sosial- og helsedirektoratet 2003).
• Veileder - Psykososiale tiltak ved krise, ulykker og katastrofer (Helsedirektoratet 2016).

Skoler og barnehager

Rundskriv I-6/2015 presiserer at virksomheter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal gjennomføre helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse for å kartlegge egne risikosituasjoner. Det er videre krav til at barnehager og utdanningsinstitusjoner, ved leder av virksomheten skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelelser samt planlegge beredskap i virksomheten i henhold til risikobildet.

• Rundskriv I - 6/2015.
• Veiledning i beredskapsplanlegging (Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet 2015).
• Eksempel - Beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner.
• Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Atomberedskap

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Statens strålevern er leder og sekretariat for Kriseutvalget.

Stortingsmeldinger og Norges offentlige utredninger

• NOU 2000:24: Et sårbart samfunn - Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet.
• St.meld.nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet - Samvirke og samordning.
• Meld.St.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.
• NOU 2015:13: Digital sårbarhet- sikkert samfunn.
• Meld.St.10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn - Samfunnssikkerhet.

Diverse nettressurser

• BarentsWatch (30 departement og 30 samarbeidspartnere). Informasjon om de nordlige hav- og kystområdene.
• Nordatlas. Nordatlas er fylkesatlas for Finnmark. Her er det samlet kartinformasjon fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget - i tillegg til finnmarksrelevante data fra nasjonale etater gjennom Norge digitalt-samarbeidet.
• Sikker hverdag. (DSB 2013).
• Psykososial beredskap (RVTS øst 2016): Er en verktøykasse for alle som jobber med oppfølging av kriser og katastrofer i feks kommuner, bedrifter, organisasjoner og internasjonale operasjoner. Portalen har et helsefremmende perspektiv, og bygger på kunnskapsbaserte og forebyggende intervensjoner.
• Støtte og samarbeid (FD og JD 2018): En beskrivelse av totalforsvaret i dag. 

Informasjonsberedskap og varsling

• Kriseinfo: En nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser.
• Nødnettet (DSB). Informasjon om nødnett, et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner.
• Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal (DSB, 2016).
• Veileder i krisekommunikasjon (DSB, 2016).

Infrastruktur og diverse veiledere

• Elektronisk kommunikasjon (Nkom): Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider blant annet med med sikkerhet og beredskap i EKOM-nettet.
• Kraftforsyningsberedskap (NVE). NVE arbeider for en robust kraftforsyning med stabil kraftleveranse. 
• Robust elektronisk kommunikasjon - Veiledning og råd til kommuner (Nkom 2016)
• Samfunnets kritiske funksjoner  (DSB 2016)
• Nasjonal veileder for liaisonfunksjonen (DSB 2017)

Natur og klima

• Flom og skred (NVE). Nve har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker.
• Klimatilpasning Norge: Regjeringens nasjonale informasjonsplattform. Her er det samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted.
• Klimahjelperen - en veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - pdf). 
• Klimatilpasning (Direktoratet for byggkvalitet). Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle.
• Radon (Statens Strålevern): Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.
• Retningslinjer for flaum og skredfare i arealplanar (NVE, 2-2011).
  • Vedlegg 1: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med strøbruddegenskaper.
  • Vedlegg 2: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner.
• Sehavnivå.no: Informasjon om vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå.
• Temaveileder - Havnivåstigning og stormflo: Utgitt av DSB i 2016 og erstatter rapport fra 2011

Planlegging

• Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging  (DSB, 2017). NB: Sjekkliste som erstatter vedlegg 5 i denne veilederen (pdf).
• Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter (DSB 2016)
• Kommuneplanprosessen - samfunnsdelen - handlingsdelen (Miljøverndepartementet 2012).
• Kommuneplanens arealdel. T - 1491(Miljøverndepartementet 2012).
• Konsekvensutredning av arealdelen. T-1493 (Miljøverndepartementet, 2012)
• Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelser for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB, 2010).
• Drikkevannshensyn i kommunalt, regionalt og statlig planarbeid - temaveileder. (Mattilsynet 2018)
• Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandlinger H-5/18 (KMD 2018)