Spørsmål og svar om regionale miljøtilskudd

Her finner du svar på en del vanlige spørsmål om utfylling av søknaden om regionale miljøtilskudd. Spørsmål og svar blir oppdatert etter hvert som nye problemstillinger kommer opp.


OBS! Svaret kommer øverst i skjermbildet når du trykker på spørsmålet

 

Spørsmål:

  1. Det er vanskelig å skjelne mellom de forskjellige arealene på kartet (dyrka mark, innmarksbeite osv.). Må jeg bruke gardskartet ved siden av for å se dette ordentlig?

  2. Kan en søke på flere tiltak på samme areal?

  3. Hvorfor er arealet som er brattere enn 1:5 på søknadskartet forandret fra tidligere år?

  4. Hvordan kan nye biologisk verdifulle arealer godkjennes og registreres i Naturbasen?

  5. Kan jeg søke tilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer som ligger i sameier/utmark?

  6. Kan man få tilskudd til et helt skifte sådd med vekster for pollinerende insekter?

  7. Kan man få produksjonstilskudd til det arealet man har striper for pollinerende insekter på?

  8. Hvordan kartfester jeg de 20 dekarene som er tilskuddsberettiget på setra når jeg egentlig driver et større areal?

  9. Når jeg tegner inn arealet på setra/dyrkingsfeltet, blir også udyrka areal med. Det er vel ikke riktig?

  10. Under tre av tiltakene står det at det er ikke krav om at all husdyrgjødsel foretaket disponerer blir spredd om våren eller i vekstsesongen. Betyr det at jeg f.eks. kan søke på rask nedmolding etter å ha høstet korn?

  11. Er talle berettiget tilskudd for rask nedmolding?

  12. Kan jeg søke på miljøvennlig husdyrgjødselspredning når det er spredd gjødsel før det blir sådd til med høstkorn?

  13. Kan jeg søke på miljøvennlig husdyrgjødselspredning om våren/i vekstsesongen når graset bare blir beitet etter siste spredning, ikke høstet maskinelt?

  14. Hvordan finner jeg ut hvor stort nitrogeninnholdet i husdyrgjødsla er?

  15. Hvor finner jeg oversikt over "prioriterte områder" for ingen jordarbeiding om høsten?

  16. Hvor finner jeg ut om jeg er innafor definerte nedbørsfelt for "Miljøavtale"?

Svar:

  1. Svar: Hvis du klikker på »-tegnet øverst til venstre i skjermbildet, får du opp ei liste over kartlag. Hak av for "Farger" og "AR5 - Arealtype" for å få klarest mulig farge på de forskjellige markslagene. Med glidebryteren øverst kan du justere gjennomsiktigheten på tiltak du har tegnet inn og sjekke om de er avgrenset riktig (klikk og hold på firkanten og beveg den fram og tilbake).

  2. Svar: En del tiltak kan søkes for samme areal, der tiltakene ikke står i motsetning til hverandre. Men f.eks. miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel etter §§ 22, 21 og 22 kan ikke søkes for samme areal. Søknadssystemet setter også automatisk begrensninger for en del av disse tiltakene. Tilskudd til soner for pollinerende insekter kan ikke kombineres med «husdyrgjødselordningene» (fordi det ikke er tillatt å gjødsle disse sonene), eller med «ingen jordarbeiding om høsten» (fordi tilskudd til ingen jordarbeiding gis til arealer med korn, oljevekster osv).

  3. Svar: Alt bratt areal er beregnet på nytt og mer nøyaktig (finere oppløsning) i det digitale kartet. Det kan gi både mer og mindre bratt areal på forskjellige eiendommer sammenliknet med tidligere.

  4. Svar: Nye arealer kan registreres i Naturbase på grunnlag av kartleggingsdata som blir sendt til Statsforvalteren og kvalitetssikret her. I nasjonal regi blir det nå bare kartlagt spesielt utvalgte, større områder etter en ny metodikk (NiN-kartlegging).  Ny kartlegging må være gjort i samsvar med instruksen for kartlegging av naturtyper som er fastsatt av Miljødirektoratet. Dette krever spesiell biologisk kompetanse og vil som regel bli gjort av private konsulenter. Statsforvalteren gir årlige innspill til prioritering av områder, som velges ut av Miljødirektoratet. Naturkartlegging etter den tidligere metodikken «DN håndbok 13» har i stor grad vært gjennomført i regi av kommunene, men skjer nå bare unntaksvis.

  5. Svar: Det er et generelt krav om at den som søker tilskudd, må disponere arealene. Dersom et areal ligger i utmark og brukes til beiting av flere foretak med dyr i området, kan ingen av disse sies å "disponere arealet". Bare der arealet kan påvises å bli disponert av ett konkret foretak, kan dette foretaket søke tilskudd.

  6.  Svar: Nei, tilskuddet kan ikke gis for tilsåing av pollinatorvennlige vekster på hele skifter, da intensjonen med ordningen er å gi tilskudd til striper. Søker kan søke tilskudd for en stripe rundt det aktuelle skiftet.

  7. Svar: Nei, det gis ikke areal- og kulturlandskapstilskudd (produksjonstilskudd) til slike soner. I søknad om produksjonstilskudd føres arealet opp i kode 294, areal ikke berettiget produksjonstilskudd. Den høye tilskuddssatsen er tenkt å blant annet dekke inn tapt avling og produksjonstilskudd i tillegg til kostnadene ved etablering og skjøtsel av disse sonene.

  8. Svar: Du velger sjøl hvilken del av arealet du avmerker i kartet. Tegner du inn alt arealet, dvs. mer enn 20 daa, vil kommunen avgrense det til 20 daa som blir godkjent.

  9. Svar: Det stemmer at dette tiltaket ikke "klippes" mot markslagsgrensene, og at du sjøl må passe på at det er jordbruksareal som blir tegnet inn. Det skyldes at "skjøtsel av kulturhistoriske områder" brukes forskjellig i fylkene og derfor ikke er begrenset bare til innmark.

  10. Svar: Nei, på de arealene du søker tilskudd for, kan du ikke spre noe husdyrgjødsel etter siste høsting. Men du kan ha andre arealer du sprer på etter høsting, men uten å få tilskudd for disse.

  11. Svar: Ja, om det moldes ned innen 2 timer - og arealet som omsøkes skal høstes eller beites etter spredning i søknadsåret.

  12. Svar: Nei, for å få dette tilskuddet, må arealet høstes etter siste spredning.

  13. Svar: Ja, beiting regnes også som høsting. Forutsetningen er selvfølgelig at beitingen er tilstrekkelig til at graset faktisk blir høstet.

  14. Svar: Normer for innholdet av total-N i ulike husdyrgjødseltyper finner du i denne NIBIO-rapporten.

  15. Svar: Lenke til kart finner du her på Statsforvalterens hjemmeside. Du ser også kartlaget når du går inn den elektroniske søknaden og haker av for dette kartlaget.

  16. Svar: Lenke til kart finner du her på Statsforvalterens hjemmeside.