Rekordoppslutning om blomsterstriper

Blomsterstripe for pollinerende insekter i jordekanten. De fleste stripene er sådd i kornområdene slik som her i Stange.
Blomsterstripe for pollinerende insekter i jordekanten. De fleste stripene er sådd i kornområdene slik som her i Stange. Foto: Karoline Finstad Vold.

Det har vært en overveldende oppslutning om ordningen for tilrettelegging for pollinerende insekter i 2020. Bønder i Innlandet sådde i sommer totalt 360 km med blomsterstriper, tilsvarende strekningen fra Oslo til Hjerkinn!

Publisert 17.12.2020

Interessen for tilsåing av blomsterstriper har økt enormt fra oppstartsåret 2019, da vel 50 bønder søkte på tilskudd for 55 km gjennom tilskuddsordningen i regionalt miljøprogram (RMP). I år har 145 foretak søkt på tiltaket i RMP og sådd hele 360 km. Stripene i Innlandet utgjør om lag 30 % av det som ble sådd i hele landet.

Det er i de store korndyrkingsområdene i fylket vårt det meste av blomsterstriper er etablert. Foreløpige tall viser at nærmere 75 % av stripene er etablert på Toten, Hedmarken og i Glåmdalen. Det er også etablert flere kilometer med blomsterstriper i enkeltkommuner som Nord-Odal, Åmot, Rendalen og Gran.

Tilskuddsordning for miljøtiltak

Innlandet er ett av flere fylker som har tatt denne tilskuddsordningen inn i sitt regionale mijøprogram. Tiltaket kalles soner for pollinerende insekter i RMP-ordningen. Det gis tilskudd for å så og skjøtte slike striper på jordbruksareal. Bønder som vil bruke ei stripe av jordet sitt for å legge til rette for pollinerende insekter kan slik få kompensert dette. For å få tilskudd må bredde på stripen være minimum to meter og stripene må ha pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen. Tilsvarende ordning har også fylkene Oslo, Viken, Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark og Vestland. Les mer om tilskuddsordningen på nettsida vår.

Konflikt med kantslåtten

Det har i sommer vært noen uheldige episoder med slått av etablerte blomsterstriper langs offentlige veier. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om dette, og vi er enige om noen råd som vi vil formidle til de som ønsker å etablere blomsterstriper neste år; Du bør vurdere nøye om du ønsker å etablere tiltaket langs offentlig vei, særlig hvis det kan være vanskelig for entrepenøren å se grensa mellom jordet og veigrøfta. Veikantene langs disse veiene slås av veieier en til to ganger i sesongen, avhengig av hvor kraftig vegetasjonen er, eller ser ut til å bli. Langs åkre er praksisen at de slår helt frem til der åkerveksten begynner. Dette som et bidrag mot ugrasspredning fra veikanter og inn på dyrka mark. Om vegetasjonen i veigrøfta ansees å ha eller få kraftigvoksende vegetasjon, så slås den første gang på forsommeren og gjerne før blomstringen har begynt. Det er viktig å være klar over at blomsterstripene kan bli slått, om man velger å legge tiltaket langs offentlige veier. Det kan være mer hensiktsmessig å legge tiltaket f.eks. omkring åkerholmer, mellom teig-grenser eller parallelt med trerekker eller alléer, fremfor offentlige veier

Frøblandinger

Fylkesmannen har bidratt i arbeidet med sammensetning av frøblandinger med pollinatorvennlige vekster. Det er dessverre ikke mye norsk frø tilgjengelig på markedet. Vi har også gitt midler til prosjekt for innsamling av frø fra ville planter til oppformering. Norsk institutt for bioøkonomi, avdeling Landvik, jobber med dette. Målet er å lage regionale, mest mulig stedegne frøblandinger. Det vil forhåpentlig være frøblandinger tilpasset Innlandet i salg fra 2022.

Kontaktpersoner