Sammen om Skagerrak: – Vi må bygge tillit og bli enige om fakta

Statsforvalter Gina Lund innledet på arrangementet. Foto: Dag Ole Teigen / Statsforvalteren i Agder.

Hvordan kan vi sikre både økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling i Skagerrak? Det var spørsmålet da Statsforvalteren i Agder og SOS Sammen om Skagerrak inviterte til debatt under Arendalsuka.

Publisert 13.08.2026

Skagerrak har vært et rikt og produktivt hav, men økosystemet er i dag betydelig påvirket av klimaendringer og menneskelig aktivitet. Samtidig har Agder ambisjoner om å utvikle nye og eksisterende marine næringer.

– Vi skal gi Skagerrak videre i en tilstand som helst er bedre enn i dag. Vi skal bidra til et rikere og renere Skagerrak, sa statsforvalter Gina Lund da hun åpnet arrangementet.

Må handle før det er for sent

Havforskningsinstituttets vurdering av økologisk tilstand viser at Nordsjøen og Skagerrak er betydelig påvirket. Endringene gjelder blant annet dyreplankton, fiskebestander, reker, sjøfugl og bunnsamfunn. Havområdet er også mer forurenset enn andre norske havområder.

Gina Lund viste til at Skagerrak, i likhet med Oslofjorden, står overfor store utfordringer – men at det fortsatt finnes en mulighet til å snu utviklingen.

– Jeg har bodd store deler av livet andre steder, og vet at havområder ikke kjenner grenser. Det er veldig bra at det tas tak for å berge Oslofjorden, men utfordringene stanser ikke der. Vi bør ta grep i Skagerrak mens utviklingen fortsatt kan snus, sa hun.

Næringslivet må være med

SOS Sammen om Skagerrak samler forvaltning, forskning, frivillighet og næringsliv om en felles visjon for Skagerrak og Agderkysten.

En viktig forskjell fra arbeidet med Oslofjorden er nettopp at næringslivet har vært med fra starten. Innovasjon og bærekraftig utvikling av blå sektor er ett av programmets fire innsatsområder.

– Vi kan ikke late som om veien hit har vært friksjonsfri. Vi har ikke alltid vært enige, og vi anerkjenner at det finnes målkonflikter. Men vi har vært sikre på at vi må stå sammen. Det er uvurderlig at næringslivet deltar. Og vi opplever stor interesse fra lokalsamfunn og ulike interessegrupper – dette må vi få til sammen, sa Lund.

Flere i panelet var opptatt av at det haster å bedre miljøtilstanden i Skagerrak. Samtidig ble det understreket at erfaringene fra tiltakene i Oslofjorden vil være viktige for å vurdere hvilke tiltak som bør tas i bruk også andre steder.

Programmet skal fram mot 2030 blant annet styrke kunnskapen om miljøtilstanden, bevare og restaurere marin natur, bidra til innovasjon og bærekraftig utvikling i blå sektor og formidle kunnskap til beslutningstakere og befolkningen.

Panelet i aksjon. Foto: Torill Sæterøy / Statsforvalteren i Agder.

– Lokalt engasjement betyr mye

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Even Tronstad Sagebakken, pekte på at Agder har potensial for vekst innen fiskeri og havbruk, samtidig som miljøtilstanden må opp.

Han trakk fram betydningen av lokalt engasjement og kunnskap.

– Når kommuner og folk som kjenner kysten best kommer med ideer, blir løsningene bedre, sa Sagebakken.

Han understreket også at tillit mellom aktørene er avgjørende:

– Det viktigste for SOS Sammen om Skagerrak er å bygge tillit mellom partene og bli enige om fakta. Så kan man gjerne være uenige om tiltak.

Balanse mellom bruk og vern

Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Marte Sodeland, viste til at Skagerrak ikke er et stort hav, men at det historisk har vært et rikt og produktivt hav.

– Vi ser dessverre ikke mye av den rikdommen i dag, sa Sodeland.

Samtidig er situasjonen bedre enn i områdene lenger øst, der det allerede er satt inn svært omfattende tiltak. Målet må derfor være å handle nå, slik at man unngår å komme dit.

Ulike perspektiver – felles mål

I den påfølgende debatten diskuterte representanter for myndighetene, fiskerinæringen, sjømatnæringen og miljøbevegelsen hvordan det kan legges til rette for en bærekraftig utvikling.

Ordstyrer var Solveig Nilsen, daglig leder i Bølgen bærekraftsenter. I panelet satt statssekretær Even Tronstad Sagebakken, generalsekretær i Norges Fiskarlag Sverre Johansen, fagsjef i Sjømat Norge Krister Hoaas og seniorrådgiver i WWF Verdens Naturfond Fredrik Myhre.

Fylkesordfører Arne Thomassen oppsummerte arrangementet med et ord han mente alle burde ta med seg videre:

– Tillit er det viktigste ordet som må henge igjen. Det andre er at alle som er her, ønsker å ta vare på Skagerrak. Det er viktig. Så er spørsmålet hvordan vi får den beste løsningen. Vi må lytte mer til hverandre.

Gjennom samarbeid mellom forskning, forvaltning, frivillighet, næringsliv og lokalsamfunn skal SOS Sammen om Skagerrak bidra til å finne løsningene.

Målet er klart: Et friskere Skagerrak – med rom for både natur og bærekraftig næringsutvikling.

Fylkesordfører Arne Thomassen. Foto: Dag Ole Teigen / Statsforvalteren i Agder.